Christian Fredrik Brøgger

Han er oppført i Folketellingen 1865 med sin familie.

Brøggerboken s. 26: Han var vel 12 år gammel da moren flyttet til Oslo. Her møter vi den første frukt av hendes målbevisste arbeide for å få barna frem. Han blev student i 1834, nitten år gammel. (Fotnote: Hans artiumskarakterer var disse: Modersmaal 3, Latin 3, Latinsk Stiil 4, Græsk 3, Hebraisk 3, Tydsk 2, Fransk 3, Reiligion 2, Historie 2, Geographie 2, Arithmetik 1, Geometrie 1. Hovedkarakter Laud.)

Det er ikke så lite merkelig, i en vanskelig stillet liten håndverkerfamilie, å få gutten inn på Katedralskolen, frem til artium og siden til juridikum. Når det kunde gå, kan vi med største sikkerhet si det var miljøet fra Bader-familien som var avgjørende. I Oslo bodde instrumentmakteren Fr. Gustav Bader, som vel satt godt i det, og på Romerike bodde doktoren Iver Wilhelm Bader. Det var sikkert disse onklene som fikk ham frem på den akademiske bane, indirekte eller direkte.

I 1842 blev B. cand.jur., og mulig alt samme år blev han fullmektig i Kirkedepartementet. Det var utvilsomt en god karriere, som lovet en god fremtid sett fra en håndverkerfamiliessynspunkt. Imidlertid satte han selv utsiktene på en prøve, da han plutselig i 1842, bare 27 år gammel, giftet sig. Det er tradisjon i familien, at det ikke var aldeles frivillig, og at han på grunn av følgende i et forhold var nødt til å gifte sig.

Brøggerboken s. 28. I seks-syv år var Brøgger i stillingen som fullmektig i Kirkedepartmeentet. Avansementet her var det som gjorde at han i 1849 flyttet til Tromsø, da han blev konstituert som kasserer for det "Nordlanske Kirke- og Skole-fond". Her var han i tyve år til han i 1869 blev utnevnt til byfogd i Ålesund.

Det nordlandske kirke- og skolefond stammer helt fra 1715 og var en frukt for arbeidet for misjonsvesenet i Finnmark. Det omdannedes efterhånden til en stiftelse for kirke og skole i Nord-Norge, det skulde utrede pensjoner til prester og skolelærere og til deres enker, det skulde skaffe de slettest avlagte geistlige embedsmenn en lønnsforbedring, yde bidrag til amueskolevesenets fremme m.m., men alt bare begrenset til det gamle Tromsø sift, det nuværende Hålogalands bispedømme. I 1848 var formuen omtrent 160 tusen spd. Nettop i dette år blev fondet delvis omorganisert og lagt under Stortingets kontroll. Visstnok som følge av denne direkte inngripen blev sekretærstillingen oprettet som Brøgger fikk. I 1929 var formuen ikke langt fra 1,5 millioner kroner. fondet styrtes i 1848 av Tromsø Stiftsdireksjon, hvilket det forresten i praksis gjøres også den dag i dag. I statskalenderen for 1869 står Chr. Fr. Brøggers lønn som kasserer for fondet opført med 670 spd. I dag er den 2200 kroner med 1000 kroner til kontorhold. Det vil si at den også i 1849, da Brøgger fikk stillingen, bare var beregnet på å være bierhverv for en mann. Brøgger tok derfor i 1858 bevilling som sakfører og var i mange år underretssakfører (i følge Lov av 1848). Han kom også efterhånden inn i mange slags forretninger og blev i 1864 medlem av den derværende "Statens Låne- og Disconterings-Commission". Denne styrtes av tre medlemmer, hvorav altså Brøgger nu blev det ene. De to andre var visekonsul F. B. Holst og kjøpmann P. Hansen. Styremedlemmene fikk som godtgjørelse for deres arbeide en tiendedel av den ved enhver kommune innvunne diskontopremie.

Tromsø var i 1794 blitt kjøpstad og gikk til å begynne med langsomt og pent frem. Leopold van Buch, hvis berømte norske reise har gitt så mange interessante oplysninger, forteller fra 1807 om Tromsø hvor nydelig kjøpmenn som Giæver, Figenschou og Lorch bor, - en hører på navnene det er tilflyttet folk. I 1825 hadde byen 738 innbyggere, og fra nu av oplever den en stadig økning, takket være en stigende handelsvirksomhet av det arktiske preg som siden har vært byens, - ishavsfart, pomorhandel, fiskeeksport, skibsfart. (...)

I Tromsø levde Chr. Fr. Brøgger sine beste år, her vokste alle barna op, skjønt riktignok de fire første var født i Oslo, her gikk de på skole og fikk alle barneinntrykkene. Men det er her som med flere av de stamfedrene for slekten vi her taler om, at vi vet så lite om hans og familiens liv i Tromsø.

I 1869 (8/9) blev Christian Fredrik Brøgger utnevnt til byfogd i Ålesund. Det var selvfølgelig en virkelig anseelig forfremmelse og forteller likefrem om hans dyktighet. Med byfogdembedet var dessuten også kombinert forretningene som politimester, byskriver og magistrat. I Statskalenderen for 1871 heter det også at Brøgger "har dessuten det til lønnsforbedring for fogder, skattefogder, og de byfogder, der oppebære lønn av statskassen, for inneværende budgett-termin bevilgede beløp 100 spd. årlig inntil vakanse inntreffer i Nordre Søndøres Sorenskriverembede". Hans gasje er ellers bevilget med 926 spd. og et tillegg av 156 spd. for kontorhold.

Det var fremdeles en fin og bemerkelsesverdig karriere for musikk-lærer-sønnen å være nådd så høit, også sosialt sett. Av hans 12 barn levde nu de åtte, og hans eldste sønn Niels Christian skulde snart bli prest. Bare fem år efter døde Christian Fredrik B., den 8. oktober 1874, like før han skulde fylle 60 år.