Christian Magnus Sigismundiussen Zetlitz

Christian Magnus Zetlitz (1754-1825)

Kilder

• familienasphaug.com: Christian Magnus Zetlitz

  ---

GEDCOM Note

Web content link:<LinkURL>http://www.byhistoriskforening.org/byhistorisk_skilting/26_apoteket...</LinkURL><LinkName>26 Apoteket Hygiea / Byhistorisk skilting / Torsdag 23. Januar 2014, - Byhistorisk forening</LinkName>

GEDCOM Note

<p>Av Ansbjørn Karlsen: http://www.asbjorn.info/kristiansand/Sider/Biografier/Bretteville/C...</p>en mann med mange jern i ilden og mange interesser. Han var interessert i kunst og litteratur og hadde som sådan Stavangers nest største bibliotek etter Kielland-familien. Han var også meget språkbegavet og oversatte mange bøker fra engelsk til dansk. Dessuten innbefattet han seg både med byens første realskole samtidig som han hjalp byens fattige på mange vis.</p>ble han gift med Frøchen Kielland (1754 - 1815) fra Sokndal, Rogaland, datter av kjøpmann Gabriel Kiersebom Jansen Kielland (1724 - 1780) fra Sokndal, Rogaland og hans første kone Margaretha Maria Lund (1724 - 1761) fra Abelsnes, Hidra, Rogaland. Gabriel var bror til forfatteren Alexander Kiellands (1849 - 1906) tippoldefar.</p>rong>Gabriel Schancke Kielland</strong> () gav ham ansvaret som byggeleder for den nye veien fra Stavanger til Jæren. Gjennom Gabriel fikk han også kjøpt den storeAuklendsgården sør for Stavanger. Her bygde han et nytt gårdshus som han kalte for Christianslyst etter seg selv. Han kjøpte også opp andre gårder for å teste ut nye dyrkningsmetoder. Alle oppkjøpene gjorde at han fikk økonomiske problemer, men samtidig så var dette med på at han fikk opp øynene for rasjonell gårdsdrift ved å slå sammen mange teiger til store åkerlapper. Derfor regnes han som en foregangsmann i modernisering av både norsk og dansk jordbruk.</p>dir="ltr">Når man er inne på Zetlitz-familien, bør nevnes Christians yngre bror, sognepresten Jens Zetlitz (1761 - 1821) som ble kjent for sine folkelige dikt og sanger. Han var for øvrig oldefar til førnevnte Alexander Lange Kielland.</p>atter Riise</strong> jobbet på gården til <strong>Christian Magnus Zetlitz</strong> og fødte to barn mens hun bodde her. Selv om ikke Zetlitz tok på seg farskapet for disse, antaes det at han var deres far. Det ene barnet, Alexander Magnus Zetlitz (1813 - 1857) ble gift med Caroline Mathilde Eliasen Smith (1817 - 1894). Hennes søster var gift med John Collett (1807 - 1891), eier av Ullevål gård. Hans bror, Otto Collett (1813 - 1902) ble gift i 1845 med Henriette Vedastine le Normand de Bretteville (1822 - 1907) fra Provins, Champagne, Frankrike, halvsøster til Christian Zetlitz Bretteville.</p>"> </p>g> (1847 - 1928). Hans far Johan Christian Vogelsang Lous (1811 - 1895) var født i Kristiansand, Vest-Agder. Etterslektsoversikt for familien finnes her:  <a href="http://www.asbjorn.info/kristiansand/Sider/Biografier/Lous/Lous-sle..." target="_self">Lous</a><a href="http://www.asbjorn.info/kristiansand/Sider/Biografier/Lous/Lous-sle..." target="_self">-familien</a>.</p>/p>1600 riksdaler av apoteker Casper Caspersen Kruse, men Oslo-mannen Bosse flyttet ikke til Stavanger før året etter. Som den eldste av Bosses stebarn, var Christian Magnus Zetlitz den utvalgte til å overta apoteket i Kirkegaten etter Bosses tidlige død i 1776 (44 år gammel) – ikke minst fordi han hadde fått opplæring, eller ”disiplinert” seg i stefarens apotek fra 24. juni 1765 uten å få noe vitnesbyrd eller lærebrev, men et faktum som likevel ble attestert av byfogd Rosenkilde etter Bosses død.</p>="margin-top: 1em; margin-right: 0px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; line-height: 1.5em;">For å kunne etterfølge stefaren som apoteker, ble Christian derfor sendt til København for å ta eksamen i farmasi – samtidig som han praktiserte ved et apotek i den dansk-norske hovedstaden, der han fikk sin farmasøytiske eksamen med ”enstemmig laud” 16. mai 1778.</p>avanger 21. april 1779, men han drev apoteket uten bevilling fra han kom tilbake til hjembyen fra København i 1778 og fram til 8. november 1780 da han formelt fikk kjøpe det for 10 000 riksdaler – og fikk sin bevilling.</p>inspirerende på den rastløse Zetlitz som fant andre engasjementer mer tiltrekkende, og han overlot i stor utstrekning den daglige driften til sine apotekerdrenger. I 1801 het drengen Christopher Galschiøtz, 20 år gammel.</p>oslash;r Stavanger Apothek ble opprettet i 1650. De fleste medisinene ble laget av urter og svelget i flytende form. Mange av urtene som det ble laget ekstrakter av, ble dyrket i apotekets hage, der Stavanger Kulturhus nå befinner seg. Men ville blomster som solblomst, trollhegg og mjølbær ble hentet fra byens omegn – den første ble nyttet som sårmedisin, den andre som avføringsmiddel og den tredje virket urindrivende. Apoteket hadde også et lager av blodigler som ble satt på kroppen for å suge ut ”ureint” blod. Kamferdråper var et universalmiddel som ble nyttet til det meste – i likhet med brennevin.</p>em;">I boka ”Vindmøllebyggeren” hevder Kåre Dreyer Dybdahl at apoteker Zetlitz samlet markblomster av alle salg, like fra den gule vårkål til reinfann, ryllik og revebjelle på Nattmannsstykket ved Bjergsted. Dybdahl skriver: ”Apoteker Zetlitz var en flittig gjest som plukket med seg forskjellige urter til bruk for medisiner han laget. Revebjellen brukte han til å gi folk som fikk vondt i hjertet, og ryllik var et slags universalmiddel som hjalp mot både svull og tannverk, sår og gikt. For ikke å snakke om den gode smaken ryllik satte på brennevinet. Mest pris satte han på reinfannen. Den var så umåtelig god mot innvollsormer, og til å helbrede gulsott. Ellers hadde Zezlitz fortalt ham [Friderich Petersen] at en svenske som hette Linné, sterkt hadde anbefalt at blomsten skulle legges ved siden av lik om sommeren slik at de ikke skulle råtne og fortæres av makk før de kom i jorda.”</p>eren smågreiner av trærne som han brukte til å lage askeavkok av. Dette holdt han for å være den beste medisin mot de fleste sykdommer, og han hadde alltid stående en god beholdning til bruk i påkommende tilfeller. Ingen andre hadde forresten lov til å røre trærne. Det hadde visekonsulen [Gabriel Schanche Kielland] uttrykkelig gitt beskjed om.”</p>ring; ulike urteblandinger som var laget ved apoteket i Stavanger. Det gikk rykter om at et lite barn hadde dødd etter at moren hadde forsynt det med et ekstrakt blandet av Zetlitz apotekdreng– der sprit var en viktig ingrediens.</p>slash;k på Stavanger Apothek. Han forbød deretter apotekdrengen å stå for blanding og utlevering av urteblandinger.</p>ttom: 1em; margin-left: 0px; line-height: 1.5em;">Uten leger av den kvalitet vi assosierer med denne yrkesbenevnelsen, var det stort behov for medisiner i en by med 2500 innbyggere. Det var likevel vanskelig å få fortjeneste ut av apotekvirksomheten fordi de fleste kundene var fattigfolk som gjerne ba om utsettelse med betaling av apotekregningen. Zetlitz opparbeidet seg stor popularitet i byen fordi han ofte lot være å kreve inn sine utestående krav.</p>tz ble også så opptatt av andre foretak som engasjerte ham mer enn apoteket, at det gikk ut over driften av hans forretning i Kirkegaten. I 1795 bortforpaktet han derfor Stavanger Apothek for tre år til københavneren med exam. pharm. fra 1791, David Zuschlag, som hadde sin bolig i Zetlitz´ nærmeste nabolag. De to apotekerne kjente hverandre dessuten godt også fra Det Stavangerske Klubbselskab. Zuschlag var fra 1796 gift med Helene Marie Friderichsdatter Rosenkilde – datter av mønsterskriver og havnefogd Friderich Henrichsen Rosenkilde og Mette Winther.</p>ch Andreas, for 10 000 riksdaler.</p>e hus, brannummer 301 og 302 som tilsvarer adressene Kirkegate 19 og 21. Den første eiendommen bestod av et toetasjes tømmerhus med 11 værelser, 22 fag vinduer, 4 kakkelovner samt kjøkken med skorstein, et bakhus i gråsteinsmur der det var laboratorium og et tømret hus i én etasje med plass til ”Heste- og Kostald”.</p>: 1em; margin-right: 0px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; line-height: 1.5em;">Den andre eiendommen bestod av en mindre tømmerbygning som var inndelt i fire værelser og kjøkken. En sidebygning på østsiden ble brukt som pakkhus, ”Ild- og Brændehus”. Et tømret tilbygg i øst og nord ble nyttet til boligformål, sannsynligvis for tjenerne.</p>