Christian Wilhelm Bernhard Berger

http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p...

Notater om personen Russland via Vardø. Nordmenn på Murmankysten, 1991, av Laila og Thor Thorsen Side 29

       Brødrene Johan og Kristian Berger var blant de første nybyggerne i Tsipnavolok, omkring 1875. Opprinnelig av tysk adelsslekt, men begge brødrene var født i Hammerfest. Kristian fant sin kone i Vardø, Kristina Marie. De ble barnerike som de fleste av nykolonistene på russekysten. Mange i Bergerfamilien døde i ung alder av tuberkulose, denne utbredte folkesykdommen som herjet i mange familier helt frem til annen verdenskrig og vel så det. Bergerbrødrene ble meget velstående, men de hadde da også noe kapital med seg ved ankomsten til Fiskerhalvøya. Kristian drev som fiskeoppkjøper, og han hadde egen brygge og fiskemottak. Det var sjelden forlis eller ulykker til havs blant de norske fiskerne fra stedet. De hadde barometer, og dessuten brukte de se været an. Denne skjebnesvangre dagen i oktober hadde Kristian Berger sett i været, og var klar over at uværet kunne bryte løs når tid som helst. Men han og sønnen Kasper hadde satt line, og den ville de forsøke å berge før stormen kom. Høststormene var nemlig ikke å spøke med. Flere av den mannlige befolkninga frarådet utroing, men det hjalp ikke. De seilte ut. Med seg hadde de Peter Knudsen. Mens de holdt på å dra lina, kom nordveststormen. Det var mye strømskavl der ved odden av Tsipnavolok, og de nådde ikke opp. Folk i land sto hjelpeløse og fulgte med, men det var uråd å berge dem. Alle tre omkom. De som dro østover, Kola-nordmennenes historie, 2001, av Morten Jentoft Side 13

       Ida ble født om våren, selv om mange kaller kysten oppe ved Barentshavet for det vårløse landet. Ofte forsvinner ikke den siste snøen før langt ut i juni, men av og til kommer varme vinder fra øst sigende inn allerede i mai, og kan hende var sommeren underveis da Kristian og Kristine Marie Berger tok imot sitt fjerde barn. "Født 19/5 1886," hadde den finske presten Matti Hinkula skrevet med pene snirklete bokstaver da han noen år senere satte seg ned for å lage en oversikt over sin nye menighet der oppe i nord. Det hadde vært en spennende jobb for den omreisende presten. Bare i løpet av et par tiår var menigheten hans vokst fra så og si ingenting til mer enn 1000 mennesker. Bak 154 av navnene han førte opp skrev han "norsk". 1880-tallet var en blomstringstid for den lille norske kolonien. Hvert år ble det døpt tre eller fire barn i Tsypnavolok, og folketallet vokste fra 46 i 1884 til 79 bare fire år senere. Ida Olivia Berger var navnet foreldrene ga henne. Fra før hadde Thorolf, Magna og Pauline kommet til verden, seinere skulle Kristina eller Maria, som alle kalte henne, føde åtte barn til. Side 14

       Det å slå seg ned på en treløs kyst i et fremmed land og med én gang sette barn til verden, viser at det var mennesker med livslyst som ble "kolonister i østerled". Idas far, Kristian Berger, var født i Hammerfest, som sønn av den tyske kjøpmannen Nicolaus Heinrich Berger. Moren het Johanna Sophie Leijonarm og var født nederst i Tornedalen på grensen mellom Sverige og Finland.

       I første omgang dro familien Knudsen/Berger til Vardø. I 1869 var Johan Berger 22 år, mens broren Kristian var 17. I tillegg var syv andre hel- og halvsøsken med på ferden østover. De ble ikke lenge i Vardø, men lenge nok til at Johanna fikk tid til å føde ennå en sønn, Petter Olai. Ikke før var Petter vasket og ammet for første gang, så dro Ingebricht videre til Fiskerhalvøya og Tsypnavolok. Side 17 & 18

       Det var annerledes med de to brødrene Johan og Kristian Berger. Bildene de fikk tatt av seg selv, hos fotograf Jakobsen i Vardø, forteller om mannfolk som vet hva de vill og som er stolte av det de har utrettet. Med det kraftige skjegget, som hos Johan etter hvert ble helt hvitt, minner de om emissærer som har dratt ut for å frelse verden. Per Jørstad er fotografert i gyngestolen foran bukten i Tsypnavolok. Også han med det kraftige skjegget, som i alle fall i starten må ha vært et slags varemerke for de norske kolonistene. Dette var mennesker som både sloss mot og levde med naturen, maten hentet de stort sett opp fra det gavmilde, men også lunefulle havet, som til slutt tok med seg Kristian ned i dypet. Side 22

       Fra rundt 1850 hadde det vært en sterk økning av den norske eksporten av fisk til Russland. mange nordmenn ble derfor inspirert av mulighetene til å drive handel med russerne også fra havner i Russland. Dette skjedde samtidig som det var en kraftig vekst i fiskeriene og næringsvirksomheten generelt i Nord-Norge og spesielt i Finnmark, noe som ogsålokket mage eventyrlystne til de golde kystene i nord. Men slik tenker vi i dag, med en historisk forståelse som står fjernt fra den virkeligheten Ingebricht Knudsen og hans stesønner Kristian og Johan Berger møtte da de ankret opp i Tsypnavolokbukta på slutten av 1860-tallet. De hadde nok neppe mye føling med storpolitikk og det som foregikk i maktens korridorer i Christiania, Stockholm og St. Petersburg. De hadde bare grepet en mulighet som bød seg. Russerne ønsket å ha utlendinger boende på sin jord og var attpå til villige til å betale dem for å bli værende. dette var en mulighet Ingebricht og sønnene ikke kunne la gå fra seg. Side 32

       Mange hadde lagt ned hele sin arbeidskapasitet ihus og redskap i Russland,det var ikke bare å flytte dette med seg tilbake over grensen. Likevel var det en del familier og enkelpersoner som etter noen år som kolonister flyttet tilbake til Norge. For dem ble Russland en spennende parantes som levde videre som en god historie i familien. Men for brødrene Kristian og Johan Berger var Tsypnavolok aldri noe midlertidig opphold. Dette var livsverket deres, og de ville ikke stikke halen mellom beina og seile tilbake over Varangerfjorden.

       Ida Berger og hennes søsken kunne vokse opp i et hjem som etter datidens forhold var velstående. Ja, mange vil nok også kalle det for rikt og kultivert, selv om det neppe var mulighet til å dyrke det vi kaller for finkultur på Fiskerhalvøya på slutten av 1800-tallet. Side 34

       De fleste av de norske kolonistene hadde satt husene sine opp vestover langs den flate odden, selve Tsypnavolok, og innover mot Anikjevaelva. Lenger inne på odden sto husene til Kristian Berger og Emanuel Knudsen, to av de største i kolonien. De var begge vendt mer mot nord, mot det som ble kalt Rombukta, der det bare var mulig å få båtene på land i godt vær. Faddere Kjøbmand N. V. Nils. Kjøbmand Gerhard Stuhr Madamme Sørine Doxrud Jomfru Ulrikke Berger