Clemet Larsen Bustvigen

Nevnt i sin fars skifte 1775
https://www.digitalarkivet.no/sk11216101317773

Skifte 1779 Bustvika
https://media.digitalarkivet.no/view/77798/881

http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I61223&tree=1

https://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I137949&tree=Hemne

Fra Frøyaboka / historier.no .... Clement Larsen og kone Agnes Gundersdatter festet en part i 1760-åra. Barna deres var:

Lars f. 1776, Anders f. 1778, Mortina f. 1783, Karen f. 1786, Gunder f. 1792 og Maren f. 1795. Clement Bustvik døde i 1799, og biet viste i formue 174 rdl. Han var således eier av bygningene på plassen. Gjelden var 70 rdl., og enka Agnes sa under boregistreringen at hun ikke var i stand til å fortsette å ha plassen når gjelden var så tung. Derfor begjærte hun auksjon. Det kom mye folk til Bustvika denne auksjonsdagen, og omsetningen var upåklagelig. Auksjonspengene ble 178 rdl. — og enda var hverken stua, fjøset eller stabburet solgt! Så det ble både hus og heim fortsatt her, og attpå 123 rdl. i rede penger. Sønnen Lars strøk over til Hopsjø og fikk festebrev på en tredjepart av Bustvik. Lars Clementsen Bustvik var gift med Maren Jakobsdatter Nesset, Titran.

De som var plassfolk på andre parten samtidig med Clement var Mons Bustvik og kone Karen Rasmusdatter. Hun ble lengst levende, f. 1736 og levde her som enke ved folketellingen i 1801. Sønnene Johannes og Augustinus, som var f. 1769 og 1775, var da brukere av plassrommet. Hos disse bodde en familie som leieboere: Ole Klausen, f. 1753, og kone Karen Dorthea Bernhoft, f. 1764. Deres barn var: Hedvig f 1791, Hans f. 1794 og Klaus f. 1798. Skomaker Christopher Holst, f. 1753, hadde husvær her.

Nils Rosing Parelius ble eier av Hopsjøgodset i 1792. Samme året nevnes Bustvik sag.

En av de andre tredjepartene av Bustvik var bygslet til Rasmus Johnsen. Han var f. 1741 og kona Ellen Jensdatter f. 1751. Barna deres var: Olava f. 1776, Jens f. 1782, Lucia f. 1785 og Ole f. 1793. Olava ble gift med Nils Jensen Edøen, Bispøyan, og Lucia ble gift med Anders Pedersen Titteren. Rasmus og Elen hadde også en sønn som het John som også ble bygselbonde i Bustvik. To omreisende håndverkskarer bodde her en tid. Det var skredderen Paul Olsen, f. 1757, og skomakeren Johan Thomas Fasting, f. 1764.

Gabriel Eilertsen overtok bygselen av en tredjepart i 1802. Da Rasmus Brochmann Parelius ble eier tre år senere, ordnet han opp i forholdene i Bustvika. Rasmus Johnsen fikk kår hos Gabriel, og John Rasmusen fikk festebrev på en annen tredjepart. Samtidig ble en tredjepart solgt til Arnt Hedemark fra Hitra. Hedemark satte to bygselmenn på denne parten: Andreas og Jens Olsen. Men Hedemark innså med tiden at han hadde nok å stelle med på Hitra, så han solgte Bustvikparten til Georg Fr. Ducke i 1809. Han overdrog parten samme året til Parelius. Rasmus Johnsen ble 80 år og døde i 1821.

Bendik Bustvik ble ny bygselmann fra 1838. Da krigsråd Holtermann i 1841 ble medeier i Hopsjøgodset, var Bustvik et av de stedene som han straks foreslo Parelius å selge. Det viste seg også at det var nok av interesserte kjøpere, og skyldsetning ble holdt i 1844. Delingen ble slik:

Bustvik: Mons Olsen 1—6 Peder Hansen 1-—4 Lars Clementsen 1—4 Buen eller Knappneset: Mathias Pedersen 2—17 Lisbet Ingebrigtsdatter 2—17

Disse fem ble selveiere ved skjøte fra Holtermann. Samtidig ble også oppsitterne på Dalø selveiere. Mathias Pedersen og kone Elen Nilsdatter tok unna kår og overlot bruket til sønnen John Mathiasen. Et av salgene gikk om igjen i 1856, og krigsråden solgte til Jens Johnsen. Han var sønn av John Rasmussen og var gift med Willidine Paulsdatter Daløen.

Fra 1861 opplyser panteregistret: Auksjonsskjøte til Sten Olaus Paulsen Dalø fra Lisbet Ingebrigtsdatter Bustvik. Skjøte til Bastian M. Imsteren, Agdenes, fra Nils Mathiasen på Buen eller Knappneset. Før dette salget kom i stand, måtte Johan og Nils Mathiasen foreta en skyldsetting og deling av Buen eller Knappneset. Sten Paulsen solgte ved auksjon andre Knappnesparten til Imsteren. Tore Knudsen Sæther fra Oppdal kjøpte en part av Ole Jakobsen. Dette stedet ble kalt Sildfatet.

Krigsråden kom inn i bildet igjen i 1865. Han festet plassen Dalsvik under Bustvika til Lars Johnsen Håvik.

Av andre beboere i Bustvik kan nevnes Hans Ellingsen som var gift med Dorthe Gurine Pedersdatter Dalø.

• * *

Det var i 1844 Bustvik ble delt i tre bruk, slik stedet er omtalt i bind 2., s. 129. Oppsitterne brukte inn- og utmark i fellesskap med teigbytte helt til 1866 da det ble holdt delingsforretning av innmarken, og i 1868 holdt eierne en delingsforretning over en del holmer.

Gårdeiere i 1844 var Mons Olsen Bustvik, Peder Hansen Bustvik og Lars Clementsen Bustvik. Krigsråd Holtermann måtte overta det ene skjøtet i 1856 og solgte gården til Jens Johnsen, som var sønnesønn av Rasmus Johnsen. Denne gården ble solgt igjen på auksjon i 1861 i boet etter Welledine Marie Paulsdtr., enke etter Jens Johnsen Bustvik. Kjøper var Olaus Johnsen Håvik, som etter den tid skrev seg for Bustvik. Plans bror Lars Johnsen Håvik, festet i 1862 Dalsviken som strandsitter.