David Paulsen Breilistuen

David ble født på Toten den 3. juni 1820. Han var uægte - altså født utenfor ekteskapet. Han ble døpt i 1835 som David Paulsen Kalrudstad

Han finnes også i kirkebøkene med tilknytning til Aschimseie, Hunn prestegjeld (Vardal).

I 1840 ble han far til Olave Davidsdatter som han fikk sammen med Berthe Olsdatter. I følge kirkebøkene flyttet ikke Berthe Olsdatter (Espelieie) til Østre Toten før i 1841, men Olave var døpt den 31. januar 1841 og altså født 21/8-1840. I 1844 fikk han nok et uægte barn med Berthe Olsdatter. Da var de registrert bosatt på Kalrudstadeie, Nordlia, Østre Toten.

På et eller annet tidspunkt forlat han familien og flyttet nordover til Gausdal der han startet med blanke ark og fargestifter - og endte opp som gift med ytterligere 9 barn.

Da han giftet seg stod det i kirkebøkene at han bodde på Olstadeie i Gausdal. Han giftet seg med Olia Olsdatter Olstadeie den 24. oktober 1951. (Da var Olave på Toten kun 11 år gammel)

I FT 1865 stod han registrert som bosatt ved Gausa Klædefabrik, Østre Gausdal (Bruvollen, det som i dag er Segalstad bru/Gausdal bruk). Han hadde virke som SPINNER ved Gausa Klædefabrik og var gift og hadde fire barn.

I FT 1875 stod han registrert bosatt på Moen, Østre Gausdal. Som virke stod det: "Forskjellig dagsarbeid, lidt af fattigvesenet". Han var fortsatt gift og nå hadde han hele ni barn å forsørge, hvorav de fem eldste var oppført som industriarbeidere. Den yngste datteren som var oppført som industriarbeider var bare 13 år.

Dette rimer med historien til Gausa Klædefabrik.

Gausa Uldveveri ble bygd i 1848 og startet oppi 1850 på Aulestads grunn ved Bruvollen, Østre Gausdal. I 1846/47 hadde de første spinnemaskinene kommet til Norge fra England og Tyskland. I 1856 ble det anskaffet 1 fabrikkmester og 19 arbeidere. De produserte klær og tøy hvorav det meste ble solgt til Christiania. Mot slutten av 1860-tallet solgte Otto Jørstad fabrikken til Heinrich Jessen fra Christiania. Da byttet også fabrikken navn til Gausa Klædefabrikk.

I 1875 var det 5 betjenter og hele 46 arbeidere - hvorav 5 smågutter og 4 småjenter (deriblant den ene datteren til David Poulsen). Disse var kardeskjøyrare og spolviskere.

I siste halvdel av 1870-årene gikk det nedover med fabrikken og i 1880 stanset fabrikken opp produksjonen. I mellomtiden hadde det vært vanskelige tider og mange ble arbeidsløse. David Poulsen led også av dette, siden han i 1875 hadde gått fra stillingen som "spinner" til å være dagarbeider med hjelp fra fattigvesenet for å kunne brødfø sine 9 barn.

Kilder: Gausdal Bygdehistorie, bind 4, Kirkebøker (Digitalarkivet)