Ditlef Christian Fredrik Martens

Her hadde Ditlef Martens og sønnen Ditlef Christian Fredrik Martens, eller ”Fetter Martens” som han var kjent som på folkemunne, bokhandel og bokbinderi fra 1827 til 1882. Det var blant annet et yndet sted for byens mange kjuagutter, som sparte pengene sine for å bruke på bokhandelens utvalg av store ark med papirsoldater.

Da Ditlef Martens kjøpte huset i 1827 hadde eiendommen i generasjoner tilhørt kobberslagerdynastiet Schram. Selv om bokhandelen lå i Kong Oscars gate var den for de fleste bare kjent som ”Martens på Bryggesporen”, og man måtte gå opp en høy trapp og inn en gang for å komme inn i selve butikken som lå i 2.etasje. Bokbinderiet var på bakrommet, og det luktet intenst av papp, papir og klister. I tillegg til et stort utvalg gamle bøker hadde bokhandelen blant annet teaterdekorasjoner og dukketeaterfigurer. Dette forteller skribenten Andreas Paulson i en fortelling om ”Fetter Martens” fra 1932.

Paulson forteller om sine barndomsminner fra utallige besøk i bokhandelen, både om de ulike kundene og om far og sønn Martens personligheter. Han forteller om Professor L.L. Daae som kjøpte inn stabler med bøker til Universitetsbiblioteket, men også at byens kjuagutter var trofaste kunder. De kom stadig innom for å kjøpe store ark med papirsoldater av forskjellig slag. Like spennende som papirsoldatene var imidlertid butikkens store severdighet, en kartongfigur av en mann som saget ved. Han hadde sin faste plass på toppen av bokhandelens ovn. Da ovnen ble oppvarmet gjorde lufttrekket til at sagemannen ble satt i bevegelse, og saget ved hele vinteren gjennom fra morgen til kveld. Om spørsmål fra guttene om hvorfor sagemannen ikke jobbet om sommeren, skal de ha fått som svar at han hadde sommerferie.

Ditlef Martens ble beskrevet av Paulson som hvithåret, glattbarbert, tynn og vissen, men med et våkent og intelligent blikk. Ryggen hans var krokete og skuldrene var smale. Som sin sønn var han svært teaterinteressert, og han gav ut et stort mangfold viser og teatersanger. Fetter Martens lærte farens håndverk og var en flink bokbinder, men han hadde et ustabilt sinnelag. Den ene dagen kunne han besøke forretningen til en av sine venner for å prate og gjøre kur til butikkdamene, mens tungsinnet plutselig kunne komme over ham dagen etter. Da la han seg inn på Neevengårdens asyl for noen dager før han igjen var å se i gatene. Etter farens død i 1880 gikk det jevnt nedover med bokhandelen, utvalget ble sjeldent fornyet og kundene uteble. Var Fetter Martens i sitt tungsindige humør kunne det hende de få kundene som kom innom måtte snu tomhendt i døren. På samme tid var han var tilsvarende behjelpelig og imøtekommende om man traff ham på en av sine gode dager fortalte Paulson. Fetter Martens døde i 1901.

To år etter sin fars død solgte Fetter Martens bokhandelen til brusfabrikant Marius de Lange, som bygget om og utvidet huset som opprinnelig var fra 1700-tallet. Etter bybrannen i 1916 ble huset kjøpt av stentøyhandler Anton Norevik som var blitt husløs etter brannen. Norevik endret fasaden og fikk satt inn store butikkvinduer på gatenivå. Etter 2.verdenskrig ble hele fasaden på forsiden kledd med store plater i stedet for treverk, frem til huset ble råket av brann på midten av 1980-tallet.