Donnchad Donn Mac Flainn, High King of Ireland

ingen Canannán

Donnchad Donn, High King of Ireland (1)

M, #150120, d. 944

Last Edited=9 Jul 2005

    Donnchad Donn, High King of Ireland was the son of Flann Sinna, High King of Ireland. (1) 

He died in 944. (1)

    Donnchad Donn, High King of Ireland was a member of the House of Clann Cholmáin. (1) He succeeded to the title of High King Donnchad Donn of Ireland in 919. (1)

Child of Donnchad Donn, High King of Ireland

-1. Domnall (?)+ d. 952 (2)

Forrás / Source:

http://www.thepeerage.com/p15012.htm#i150120

From Wikipedia, the free encyclopedia

Donnchad Donn or Donnchad mac Flainn (died 944) (English: Duncan of the Brown Hair; Duncan son of Flann) was High King of Ireland. He belonged to Clann Cholmáin, a branch of the southern Uí Néill.

Origins

Donnchad was the son of High King Flann Sinna by his wife Gormlaith, daughter of Flann mac Conaing.[1] The date of his birth is not known, but he was apparently an adult in 904 when he is found as the leader, or figurehead, of a challenge to his father at Kells. The Annals of Ulster state that many of Donnchad's associates were beheaded by Flann, and that the High King profaned the sanctuary at Kells to seize Donnchad.[2]

Donnchad again rebelled against his father in 915, with the support of his brother Conchobar, but this rebellion was suppressed by his sister's Gormlaith's husband, and his father's heir, Niall Glúndub. When Flann died in 916, Niall Glúndub succeeded him as King of Tara, while Conchobar became King of Mide, the kingship of Clann Cholmáin.

Niall and Conchobar were both killed on 14 September 919, in battle against the Foreigners—Vikings and Norse-Gaels—at Dublin. Other Irish kings and princes among the dead were another of Donnchad's sister's husbands, Máel Mithig mac Flannácain, Niall Glúndub's brother's son and heir-designate Flaithbertach mac Domnaill, "and many other nobles".[3]

Donnchad succeeded to the kingship of Mide, and to the high kingship of Ireland. He immediately had his brother Áed blinded.[4] Two years later, Donnchad disposed of another brother, the annals saying: "Domnall grandson of Máel Sechnaill was deceitfully killed by his brother Donnchad, which was fitting."[5] Some years later, Donnchad disposed of his nephew, Máel Ruanaid, Conchobar's son.[6]

[edit]Reign

Donnchad's first venture was a campaign against armies of the Foreigners in modern County Louth, "in which a very large number [of the Foreigners] were slaughtered."[7] The majority of the reports of battles with the Foreigners thereafter in Donnchad's reign concern "the Hector of the western world", the indefatigable Muirchertach mac Néill—Muirchertach of the Leather Cloaks—the King of Ailech and likely to have been Donnchad's successor had he not died in battle against the Foreigners on 26 February 943.[8] Donnchad's relations with Muirchertach, his daughter's husband, were not good, and conflict between them is recorded in 927, 929, and 938. Muirchertach's wife died in 940, and in 941 he raided Mide, Osraige, and Munster, taking the Munster king Cellachán Caisil hostage as a demonstration of his power, and Donnchad's limited authority.

On Donnchad's death, he was succeeded as King of Tara by his sister's son, Congalach Cnogba, a member of the Síl nÁedo Sláine branch of the Uí Néill. Donnchad's son Óengus became King of Mide.

[edit]Family

Donnchad was married three times. His first wife was Cainnech (died 929), daughter of Canannán, King of the northern Uí Néill sept of the Cenél Conaill. His second wife was Órlaith, sister of Brian Boru of the Dál gCais. Órlaith was killed in 941, apparently on Donnchad's order, perhaps due to a sexual relationship between her and her stepson Óengus. Donnchad's third wife, Dublemna (died in 943, was the daughter of king of Bréifne. Charles Doherty notes that Donnchad's wives all came from rising families. The Ua Canannáin of Tír Connaill, the Dál gCais of Thomond, and the Ua Ruairc of Bréifne were among the leading families of the 11th and 12th centuries.

Donnchad's sons included Conn (died 944), Óengus his successor (died 945), Domnall Donn (died 952), the father of future King of Tara Máel Sechnaill mac Domnaill. His daughters were Flann (died 940), wife of Muirechertach mac Néill, and Óebfhinn (died 952).

Duncan Brunhår

Fyrstehus: Clann Cholmáin

Regjeringstid: 919–944

Født: ukjent, Irland

Død: 944, Irland

Foreldre: far Flann Sinna, mor Gormlaith ingen Flann mac Conaing

Ektefelle‍(r): Cainnech (d.929), datter av Canannán ( Cenél Conaill)

Órlaith (d.941), søster av Brian Boru

Dublemna,(d.943) datter av kongen av Breífne

Barn: Sønner:Conn (d.944), Óengus (d.945), Domnall Donn (d.952).

Døtre Flann (d.940) og Óebfhinn (d.952

Donnchad Donn mac Flainn (død 944) var konge av Míde og overkonge av Irland fra 919 til 944. Niall tilhørte klanen Clann Cholmáin av den sørlige Uí Néill, og var sønn av den tidligere overkongen Flann Sinna.

Innhold [skjul]

1 Tidlige år

2 Overkonge

3 Familie

4 Litteratur

4.1 Sekundær litteratur

5 Referanser

[rediger] Tidlige år

Vi vet ikke når Donchad Donn ble født, men han var sannsynligvis voksen allerede i 904 når han ser ut til å ha ledet et opprør mot Flann Sinna, sin egen far, i Kells. Ulsterannalene forteller at mange av Donnchads støttespillere ble halshugget, og at Flann vanhellighet Kells for å få tak i Donnchad.[1]

I 910 forteller annalene at Flanns sønner var med ham da han påførte mennene fra Breífne nederlag, og i 913 ledet Donnchad sammen med sin svoger Mael Mithig mac Flannacán en styrke som seiret over styrker fra det sørlige Brega og Laigin.[2].

Broren Angus var den som var utsett som Flanns arving, men den 7. februar 915 døde han. Det later til at Flann da utså Niall Glúndub, som var gift med Flanns datter Gormlaith, til ny arving. Samme år gjorde Donnchad sammen med sin bror Conchobar mac Flainn igjen opprør mot faren. Niall Glúndub førte en hær fra nordlige Uí Neíll sørover til Mide,nedkjempet opprøret og tvang brødrene til å underordne seg sin far igjen. [3]

27. november 916 døde Flann Sinna i en alder av 68 år. Niall Glúndub etterfulgte ham som overkonge, og Cochobar som konge av Mide. Anført av Sigtrygg Caech og Ragnall vendte den norrøn-gæliske Ivarætten tilbake til Irland i 917. Trass i offensiv innsats fra Niall fikk de fotfeste og kontroll over Dublin igjen. I 919 led Nialls styrker et avgjørende nederlag utenfor Dublin, og både Niall, Conchobar, Mael Mithig og flere andre irske ledere ble drept.[4]

[rediger] Overkonge

Donnchad etterfølger Conchobar som konge av Mide, og Niall Glúndub som overkonge av Irland. For å sikre sin posisjon lot han umiddelbart broren Aed blinde.[5] To år senere drepte han en annen av sine brødre, Domnall. Annalisten referer dette nøkternt:[6]

Domnall, barnebarn av Máel Sechnaill, ble ved svik drept av sin bror Donnchad, hvilket var passende.

I 928 tok han også livet av nevøen Mael Ruanaid, sønn av Conchobar.[7]

Donnchad oppviste ikke samme effektivitet i kampen mot de norrøne som mot sin egen slekt. I 920 fører han rikitgnok en effektiv kampanje mot «hedningene» i det området som i dag er grevskapet Louth, og «et stort antall av dem blir drept».[8] Ellers i Donnchads regjeringstid er det Muichertach mac Néill, Niall Glúndubs sønn og etterfølger som konge av Ailech som fører an i kampen mot de norrøne. Han hadde flere seire mot de norrøne fra Dublin, og omtales ved sin død som «den vestlige verdens Hector».[9] Han var Donnchads naturlige etterfølger, men ble drept av Blacair Godfredsson i 26. februar 943, året før Donnchad døde. Donnchads forhold til Muichertag var ikke godt, selv om Muichertag var gift med hans datter Flann. Annalene forteller om konflikter mellom dem i 927, 928 og 938. Flann dør i 940, og i 941 herjer Muichertag Mide, Osraige og Munster og demonstrerer med tydelighet sin egen makt og Donnchads begrensede autoritet.

Donnchad dør i 944, og blir etterfulgt som overkonge av søstersønnen Congalach Cnogba, fra Síl nÁedo Sláine greina av Uí Néill. Donnchads sønn Óengus blir konge av Mide.

[rediger] Familie

Donnchad var gift tre ganger. Hans første kone var Cainnech, datter av Canannán, som ledet den nordlige Ui Néill greina Cenél Conaill. Hun døde i 929. Hans andre kone var Órlaith, datter av Cennétig mac Lorcáin av klanen Dal gCais og søster av den senere overkonge Brian Boru. Órlaith ble drept i 941, tilsynelatende var drapet beordret av Donnchad. En teori går ut på at dette kom av at hun skulle ha hatt et forhold til sin stesønn Óengus. Donnchads tredje kone, Dublemna var datter av kongen av Breífne, og døde i 943. Charles Doherty bemerker at Donnchads koner alle kom fra familier som var i vekst. Ua Canannáin fra Cenél Connaill, Dál gCais fra Thomond, og Ua Ruairc fra Bréifne skulle bli blant de ledende familiene på 1000-tallet og 1100-tallet.[10]

Donnchads sønner var Conn (død 944), hans etterfølger Óengus (død 945) og Domnall Donn (død 952), som var far til den framtidige ovrekongen Máel Sechnaill mac Domnaill. Hans døtre var Flann (død 940) som var gift med Muirechertach mac Néill, og Óebfhinn (død 952).

[rediger] Litteratur

Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf

Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland pdf

Annalene av de fire mesterne

Inisfallen-annalene

Ulster-annalene

[rediger] Sekundær litteratur

Byrne, Francis John, Irish Kings and High-Kings. Batsford, London, 1973. ISBN 0-7134-5882-8

Doherty, Charles (2004). Donnchad Donn mac Flainn (d. 944). Oxford Dictionary of National Biography,. Oxford University Press. Retrieved on 2007 February 15. pdf (krever abonnement)

[rediger] Referanser

^ Ulsterannalene (AU) 904.2 Sarugad Cenannsa la Flann m. Mael Sechnaill for Donnchad, .i. a mc. fadhesin, & alii multi decollati sunt circa oratorium. At Flann skulle ha vanhellighet Kells betyr sannsynligvis at Donnchad søkte tilflukt der, og at Flann trengte seg inn i klosteret med våpenmakt for å få tak i ham.

^ AU 910.1 og 913.4

^ AU 915.1,3

^ AU 916.1,5, 917.2-4 og 919.3

^ AU 919.2 For å kunne være konge måtte man være lytefri, å lemleste slektninger som kunne være potensielle utfordrere var derfor en relativt vanlig framgangsmåte.

^ AU 921.2 Domnall h. Mael Sechlainn per dolum occisus est a fratre suo, Donnchad, quod aptum erat.

^ AU 928.3

^ AU 920.2 Annalisten bruker her uttrykket «Genti» om Donnchads motstandere

^ AU 943.2

^ Doherty er sitert etter artikkelen (lenke) på engelsk wikipedia, i versjonen av 14. april 2007

Forgjenger:

Niall Glúndub  Overkonger av Irland

(919–944) Etterfølger:

Congalach Cnogba  

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Donnchad_Donn»