Elen Danielsen

Fostret ikke opp noen av sine barn, og dør "barnlaus" i Bodin.
Så historien om sine barn har hun antagelig ikke bragt med seg i videre livet?
Sønnen, Johan Iver, er fosterbarn i Bodø ved FT 1865 og FT 1875,
mens datteren, Anna, er "pleiebarn" i Narvik ved FT 1875.
Hun mistet også en 3 mnd. gammel "uægte" gutt, Ole, i 1856

• Logerende som ugift på Sørland, Værøy under FT 1875 hos Johannes og Maren Vold
• Utflyttet fra Værøy til Flakstad i 1881
• FT 1891 Bodin - Tverlandet
• FT 1900 Bodin - Buhaugen

Bodin:
Avfolkningen av de gamle husmannsplassene fulgte ikke alltid samme mønsteret. Om de fleste som flyttet , gjorde det av fri vilje og med tanke på å skaffe seg et bedre utkomme, var det så langt fra tilfelle med Elen og Jens i Buhjåen. De to hadde ikke noe høyere ønske enn å bli værende, men som barnlause folk og uten evne til å greie seg sjøl aleine, ble de tvangsflyttet til gamleheimen i Skagen i Seivåg - slik det hente ikke så sjelden med folk som var i en tilsvarende situasjon.

Men Elen og Jens gav ikke opp. Flere ganger prøvde de å rømme tilbake til Skålbunes, og ved ett høve lyktes det. De to var kommet seg i båt i Skagen da bestyreren, Conrad Larsen, oppdaget dem og kom etter for å sette en stopper for flukten. Det var nær ved å lyktes, men Jens kappet fanglinen til båten, så de kom seg fra land. Seinere bar det sjølsagt tilbake igjen til Seivågen. (Etter Per Johan Skaalbones, Skålbunes)
Kilde: Bodin Bygdebok II - 5. Side 504 og 526