Else Sophie Jensdatter

Tjenestejente

Den ene av de to tjenestejentene het Else Sophie Jensdatter Birkedalen. Kirkeboka for Vestre Moland viser at hun var født 18.1.1818. Hun var altså 10 år eldre enn Henrik. Else Sophie kom fra Birkedalen under Lofthus i Vestre Moland.

Else Sophies morfar var bondeopprøreren Christian Lofthus. Han hadde sittet mange år som fange på Akershus festning og døde i 1797. Else Sophie, som var oppkalt etter sin mormor, har helt sikkert fortalt Henrik mye om sin morfar. Det må ha oppstått et nært og fortrolig forhold mellom de to. Han har sikkert betrodd seg til henne om sitt kjølige forhold til faren. Den oppvakte Henrik fikk stor interesse for bondeopprøreren, og de to må ha hatt mange og detaljerte samtaler om opprøret. Kanskje Henrik gjorde notater og ble umiddelbart fristet til å skrive om saken. Under årene i Grimstad startet han arbeidet med det skjønnlitterære prosaverket om bondeopprøreren Christian Lofthus - "Fangen paa Agershuus".

På nyåret 1846 ble den inderlige fortroligheten mellom de to fullbyrdet. Else Sophie ble gravid. Det er ikke utenkelig at familien Reimann var på nyttårsbesøk hos bekjente i Grimstad ei av de første helgene i januar. Kanskje skjedde den erotiske stunden på en rolig søndag ettermiddag mens de unge hadde huset for seg selv, med julestemning, samtaler og god mat. Vi kan bare gjette.

Unnfangelsen må altså ha skjedd mens Henrik ennå var 17 år. Han ble 18 år i mars 1846. Else Sophie var 27 år og ble 28 år den 18. januar.

I folketellinga 1865 er Else Jensdatter oppført under Bergshaven i Vestre Moland. Hun var ugift, losjerende og livnærte seg som "vaskekone".

I folketellinga 1875 for Vestre Moland finner vi Else Sofie og Hans Jakob under Møglestu (løpenr. 393c). De bodde som losjerende i bryggerhuset. Begge er oppført som ugift. Else Sofie ble underholdt ved almisser.

Else Sofie døde 5.6.1892 og ble begravd i Vestre Moland. Kirkeboka sier at hun var ugift og fattigunderstøttet. Ved døden bodde hun på Tyttebærmoen. Hun døde av "cholerine", dvs. sommerdiaré.

Fattigvesenets protokoller i Lillesand kommunearkiv dokumenterer at hun fikk økonomisk støtte i mange år.

Notes for Henrik Johan (Spouse 1)

På jakt etter etterkommere av Ibsen:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg...

Som barn var Henrik Ibsen ensom og stille. Faren hadde gått konkurs, og familiens anseelse var lav. Så fort han ble voksen nok flyttet han derfor vekk fra familien og til Grimstad. Men de sosiale forholdene ble ikke bedre der; Ibsen følte seg venneløs og lite ansett. Det gjorde ikke situasjonen

bedre at han fikk barn med en 10 år eldre tjenestejente. Han arbeidet på apotek i flere år mens han leste til artium, og planen var å bli lege. 22 år gammel debuterte han imidlertid som dramatiker med <Catilina>. Visse strukturer fra dette første stykket går igjen i de fleste av Ibsens senere skuespill: forholdet mellom en mann og to kvinner, <hustruen> og <den andre>, eller omvendt: en kvinnes forhold til <ektemannen> og <den andre>. Barnet er også ofte tilstede – levende eller

dødt.

Ibsen arbeidet som forfatter for Bergens norske teater og som kunstnerisk leder for Christiania norske Theater. I 1864 startet han det som skulle bli et 27 år langt utenlandsopphold, og mange av

hans mest kjente verker ble til utenfor Norges grenser. Med <Brand> og <Peer Gynt> ble Ibsen den mest kjente og mest omstridte dikteren i Skandinavia. De borgerlige dramaene <Samfundets Støtter> og <Et Dukkehjem> gjorde ham kjent videre utover verden. Ingen nordisk forfatter har klart å oppta sin samtid på samme måte, eller påvirket åndslivet verden over i samme grad. Han er oversatt til utallige språk og fremføres fremdeles på scener over hele verden. Han var gift med Susannah Ibsen. Hammeren på gravmonumentet er et symbol hentet fra diktet <Bergmanden

:

Hammerslag på hammerslag

indtil livets siste dag.

Byd mig vejen, tunge hammer,

til det dulgtes hjertekammer!

Relaterte linker:

http://www.arkivverket.no/kristiansand/smakebiter/kjente/forfattere...

http://www.ibsen.net/

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

http://fuv.hivolda.no/prosjekt/atlebolsen/henriki.html

http://www.hf.uio.no/ibsensenteret/

http://www.nb.no/nationaltheatret/

http://www.hf.uio.no/ibsensenteret/

http://www.dagbladet.no/ibsen/

http://www.bt.no/meninger/kronikk/article.jhtml?articleID=394271

http://runeberg.org/authors/ibsen.html

http://runeberg.org/ibsen/

http://www.skien.kommune.no/ITF-SKI/add/KnGWebsider.nsf/.XAppWPLook...

http://kh.hd.uib.no/ibsen/hele.htm