Erik Werenskiold

Norwegian painter and illustrator

See the wikiedia entry which includes images of his work: https://en.wikipedia.org/wiki/Erik_Werenskiold

from wikipedia: "He made several paintings of peasants in landscapes. Illustrations for Norwegian fairy tales had interested him since his time in Munich, and he now got the opportunity to illustrate Norwegian fairy tales together with Theodor Kittelsen. He illustrated Norwegian folktales (Norske Folkeeventyr) in 1879 and continued with Adventure Tales for Children (Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr) by Asbjørnsen and Moe in three volumes during the period 1882–1887. Werenskiold illustrated a new edition of King's Sagas (kongesagae) from Snorre Sturlason and The Family at Gilje (Familjen paa Gilje) (1903) by Jonas Lie.

His wide range of characterized portraits make up an entire pantheon of famous Norwegians from his lifetime. Werenskiold received the Norwegian national artist's salary from 1908. He was appointed Knight of the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1890, Commander 1905, Commander of the 1st class of 1930 and the Grand Cross 1935. He was also Commander of the Order of the Dannebrog."

Erik Werenskiold vokste opp i festningsbyen Kongsvinger, hvor hans far, kaptein Frederik Daniel Werenskiold, var kommandant.

Erik Werenskiold, Erik Theodor Werenskiold, født 1855, død 1938, født i Eidskog, norsk maler og tegner. Ble 1873 elev av Julius Middelthun på Tegneskolen og en kort tid av Axel Ender, men reiste høsten 1875 til München. Her malte han bl.a. Halvakt (1877), portrettene av faren og Doffen Dahl og Et møte (1880 og 1881). Enda mer enn med disse fint utførte malerier slo han imidlertid igjennom med sine første mesterlige eventyrtegninger (i Norske Folke- og Huldre-eventyr, 1879), inspirert av en studiereise til Vågå sommeren 1878. Sammen med Theodor Kittelsen fortsatte han fra 1882 dette arbeidet (Eventyrbog for Børn, 1883, 1884 og 1887) og skapte dermed det første klassiske verk i norsk illustrasjonskunst, en verden av fine virkelighetstrekk og fantasifull levendegjørelse av folketroens troll og nisser, av stemning og humor, uttrykt med suveren sikkerhet i pennetegningens fine strek (utgitt samlet i Werenskiolds Samtlige tegninger og studier til Norske Folkeeventyr, 1910).

Møtet med det franske friluftsmaleri, særlig Charles François Daubigny, på en fransk utstilling i München 1879, overbeviste Werenskiold om dets overlegenhet fremfor det tyske ateliermaleri, og 1881–83 tilbrakte han i Paris, som han også vendte tilbake til 1884 og 1885 og som elev av Léon Bonnat 1888–89. Ellers var han fra 1883 mest hjemme, i Oslo, Sandvika og fra 1896 på Lysaker. Sammen med Christian Krohg og Frits Thaulow ble han en ledende skikkelse i den hjemlige kulturkamp, fryktet som polemiker og en klar og målbevisst organisator.

Fra 1883 bodde han om somrene i Telemark og skapte her en moderne, realistisk folkelivsskildring: Telemarksjenter (1883), En bondebegravelse (1883–85) o.fl., med inntrengende studerte folketyper. En lang rekke ypperlig karakteriserte portretter danner til sammen et helt pantheon av kjente nordmenn: Bjørnstjerne Bjørnson 1885, 1888 og 1900, Amund Helland 1885, Bjørnsons mor 1888, Kitty Kielland 1891, Erika Nissen 1892, Edvard Grieg 1892 og 1902, «Humleprøven» (brødrene Ringnes) 1893, Frederik Collett 1894, Henrik Ibsen 1895, Anna Dick 1896, Anders S. Ø. Bull 1901, Sophus Lie 1902, Ernst Sars og Christian Michelsen 1906, David F. Knudsen 1907, dessuten fra 1893 en serie portretter av Fridtjof Nansen. Med sterkere vekt på tonefinhet og lyrisk stemningsinnhold og en større og enklere form malte han i 1890-årene landskaper som Høst (1891), Sommeraften i Kviteseid (1893) og Skysshesten (1894), og inntagende barneskildringer som Olivia og Solstreif (1891), Ventende barn (1893), Søsken (1897).