Flóki of the Ravens

Flóki Vilgerðarson (b. 9th century) was the first Norseman to deliberately sail to Iceland. His story is documented in the Landnámabók manuscript; however, the precise year of his arrival is not clear.

Floki was accompanied by his family on his journey. His wife was named Gró and his children included Oddleifur and Thjodgerd (Þjóðgerður). From Western Norway he set sail to the Shetland Islands where it is said his daughter drowned. He continued his journey and landed in the Faroe Islands where another of his daughters was wed. There he took three ravens to help him find his way to Iceland, and thus, he was nicknamed Raven-Floki (Norse and Icelandic; Hrafna-Flóki) and he is commonly remembered by that name.

Despite speaking ill of Iceland when back in Norway, Floki later returned and settled to live there to his death.

https://en.wikipedia.org/wiki/Hrafna-Fl%C3%B3ki_Vilger%C3%B0arson

Landnåmabok (Landnámabók) er en fortelling skrevet på slutten av 1100-tallet om Islands bebyggelse i landnåmstiden (ca. 874-930). Den omtaler alle landnåmsfolkene og deres slekt. Boka har med omkring 3 000 personnavn og 1 400 stedsnavn. Av landnåmsfolkene var 13 kvinner og 412 menn.

Landnåmaboka forteller om hvordan Island ble bosatt fra omkring 870. Det begynner med Ingolf Arnarsson som bosatte seg i Reykjavík og hans krav på land.

Boka inneholder en rekke ættelister som fører sporene tilbake til Norge, men også mindre fortellinger om livet på Island i den første tiden.

Boka er en uvurderlig kilde for både historie og genealogi. Av de 415 landnåmsfolkene oppgir boken at rundt 130 kom direkte fra Norge, rundt 40 fra Frostatingslov-området, rundt 85 fra Gulatingslov-området, og rundt ti fra Østlandet. Fra området ved Irskesjøen kom 50-60, resten hadde ukjent hjemland, men de fleste av disse hadde skandinaviske navn eller tilhørte en skandinavisk ætt.

Analyser av Y-kromosom bekrefter at de fleste islandske menn stammer fra Norge. Analyser av mitokondrielt DNA viser at flertallet av kvinnene kom fra området ved Irskesjøen. De kan ha vært slaver, men det vet vi ikke.

Landnåmskvinnen Åsgerd Asksdatter hadde drept en av kongens menn i Norge, og dro med sine barn og sin halvbror til Island.

Kolskeggr hinn vetri (eller fróði) kan ha vært med på å skrive Landnåmaboka. Det spekuleres også på om Are Torgilsson Frode har bidratt. På 1200-tallet ble den utvidet av andre forfattere.

Det er tre overleverte versjoner av Landnåmaboka:

Sturlubok av Sturla Tordsson Hauksbok av Hauk Erlendsson, basert på Sturlubok og en tapt utgave Melabok ved Styrmir Kárason.

LANDNÁMABÓK (Sturlubók) https://www.snerpa.is/net/snorri/landnama.htm

Friðleifur hét maður, gauskur að föðurkyni, en Bryngerður hét móðir hans, og var hún flæmsk. Friðleifur nam Sléttahlíð alla og Friðleifsdal milli Friðleifsdalsár og Stafár og bjó í Holti. Hans son var Þjóðar, faðir Ara og Bryngerðar, móður Tungu-Steins.

Flóki son Vilgerðar Hörða-Káradóttur fór til Íslands og nam Flókadal milli Flókadalsár og Reykjarhóls; hann bjó á Mói. Flóki átti Gró, systur Þórðar frá Höfða. Þeirra son var Oddleifur stafur, er bjó á Stafshóli og deildi við Hjaltasonu. Dóttir Flóka var Þjóðgerður, móðir Koðráns, föður Þjóðgerðar, móður Koðráns, föður Kárs í Vatnsdal.

Þórður knappur hét maður sygnskur, son Bjarnar að Haugi, annar hét Nafar-Helgi; þeir fóru samskipa til Íslands og komu við Haganes. Þórður nam land upp frá Stíflu til Tunguár og bjó á Knappsstöðum; hann átti Æsu dóttur Ljótólfs goða. Þeirra son var Hafur, er átti Þuríði, dóttur Þorkels úr Guðdölum; þeirra son var Þórarinn, faðir Ófeigs.

Nafar-Helgi nam land fyrir austan upp frá Haganesi til Flókadalsár fyrir neðan Barð og upp til Tunguár og bjó á Grindli; hann átti Gró hina (snar)skyggnu. Þeirra börn voru þau Þórólfur og Arnór, er barðist við Friðleif á Stafshóli, og Þorgerður, er átti Geirmundur Sæmundarson, og Úlfhildur, er átti Arnór Skefilsson í Gönguskarði. Þeirra son var Þorgeir ofláti, er vó Blót-Má að Móbergi: Þórunn blákinn var ein.

Bárður suðureyingur nam land upp frá Stíflu til Mjóvadalsár; hans son var Hallur Mjódælingur, faðir Þuríðar, er átti Arnór kerlingarnef.

Brúni hinn hvíti hét maður ágætur, son Háreks Upplendingajarls; hann fór til Íslands af fýsi sinni og nam land á milli Mjóvadalsár og Úlfsdala; hann bjó á Brúnastöðum. Hann átti Arnóru, dóttur Þorgeirs hins óða, Ljótólfssonar goða; þeirra synir voru þeir Ketill og Úlfheðinn og Þórður, er Barðverjar eru frá komnir.

Úlfur víkingur og Óláfur bekkur fóru samskipa til Íslands. Úlfur nam Úlfsdali og bjó þar. Óláfur bekkur var son Karls úr Bjarkey af Hálogalandi; hann vó Þóri hinn svarta og varð fyrir það útlægur.

Óláfur nam alla dali fyrir vestan og Óláfsfjörð sunnan til móts við Þormóð og bjó að Kvíabekki. Hans synir voru þeir Steinmóður, faðir Bjarnar, og Grímólfur og Arnoddur, faðir Vilborgar, móður Karls hins rauða.

Þormóður hinn rammi hét maður; hann vó Gyrð, móðurföður Skjálgs á Jaðri, og varð fyrir það landflótti og fór til Íslands. Hann kom skipi sínu í Siglufjörð og sigldi inn að Þormóðseyri og kallaði af því Siglufjörð; hann nam Siglufjörð allan á milli Úlfsdala (og Hvanndala) og bjó á Siglunesi. Hann deildi um Hvanndali við Óláf bekk og varð sextán manna bani, áður þeir sættust, en þá skyldi sitt sumar hvor hafa.

Þormóður var son Haralds víkings, en hann átti Arngerði, systur Skíða úr Skíðadal. Þeirra synir voru þeir Arngeir hinn hvassi og Narfi, faðir Þrándar, föður Hríseyjar-Narfa, og Alrekur, er barðist í Sléttahlíð við Knör Þórðarson.

Gunnólfur hinn gamli, son Þorbjarnar þjóta úr Sogni, hann vó Végeir, föður Vébjarnar Sygnakappa, og fór síðan til Íslands; hann nam Óláfsfjörð fyrir austan upp til Reykjaár og út til Vomúla og bjó á Gunnólfsá. Hann átti Gró, dóttur Þorvarðs frá Urðum; þeirra synir voru þeir Steinólfur, Þórir og Þorgrímur.

Flóki Vilgerðarson (Hrafna-Flóki) Tilnavn / fordanskning: Floke (Ravnefloke) Lokalitet: Først Bredefjord, Vestl. Island; senere Mo, Flokedal, nordl. Island. Relationer: Søn af Vilgerðr Hǫrða-Káradóttir. Gift med Gro. Havde sønnen Odleif Staf. Kilder: Landnamabogen: 5, 6, 177 Noter:

This individual found at Vatnsdalur (VDP) is a part of an exceptional Viking boat burial complete with 4 males, 3 females, a Viking Longboat, a silver Thor's hammer, a Cufic coin from the Orient dated 870-930 AD, jewelry, a knife, 30 beads and a companion dog. This settlement was likely related to Floki Vilgerdarson's expedition. This individual appears to be a female Norwegian Viking.