Frederik Gabel

Frederik Gabel var trolig født i Bremen i 1640-årene. Han var eldste sønn av kong Frederik 3's rådgiver og stattholder i København, Christopher Gabel, og kona Ermegaard Bodenhaupt.

Frederik Gabel gjorde til å begynne med en hurtig karriere; han ble hoffjunker 1665, kammerherre 1666 og dansk-norsk envoyé i Paris 1667.

I 1670 han kalt hjem, og hans diplomatiske løpebane ble avbrutt for lengre tid. En stund innehadde han den forholdsvis beskjedne stilling som amtmann på Færøyane, og først etter Griffenfeldts fall kom han inn igjen i diplomatiet. I årene 1676-78 var han gestant ved det russiske hoff. Seinere ble han envoyé i Berlin fram til 1885.

Etter dette gikk han påny inn i administrativ virksomhet i hjemlandet. Fra 1689 var han amtmann i Sorø og Ringsted amter samt Færøyane. Og i 1695 fikk han tittel av geheimråd.

Ved Frederik 4's tronbestigelse i 1699 ble han utnevnt til visestattholder i Norge og overtok stillingen året etter. Den posten innebar at han samtidig var stiftamtmann i Akershus. I tillegg beholdt han sin myndighet på Færøyane med tittel av guvernør.

Som visestattholder kom Gabel straks i et spent forhold til den daværende kommanderende general i Norge, feltmarskalk G.W. Wedel. Grunnen var at Gabel mente Wedel hadde tiltatt seg for mye makt, også i sivile saker. Forholdet til Wedel utviklet seg etter hvert til en bitter strid som svekket Gabels innflytelse. Det samme gjorde hans forslag overfor Kongen om større selvstendighet for Norge innen unionen.

Gabel utfoldet stor aktivitet i stillingen som stattholder, men det kom ikke særlige mange resultater ut av den.

I forbindelse med brannen i Bergen 1702 var han svært aktiv. Han deltok både i slokkingsarbeidet og i planleggingen av gjenoppbyggingen. Men hans forhold til byens myndigheter var svært dårlig. Årsaken til dette var at de hadde gått bak hans rygg og forhandlet fram privilegier ved direkte utsendinger til Kongen i København. Dette fikk Gabel til å forfatte et lengre brev til Kongen sommeren 1702, som kan leses ved å klikke her.

Gabels posisjon ved det danske hoff ble med årene svakere og svakere, og det var en tid på tale å avsette ham som stattholder. Men kong Frederik 4 holdt åpenbart sin hånd over ham. Derfor ble det i stedet innsatt en egen kommisjon, Slottsloven på Akershus. Den besto av visestattholderen som president og fire andre medlemmer. Slottsloven ble åpnet av kongen selv i juni 1704.

Og kong Frederik 4 ble i Norge resten av denne sommeren. Han foretok blant annet en lengre rundreise i landet med stort følge og Gabel som reiseleder. Selv om mange i følget mislikte reiseopplegget til Gabel, fulgte kongen dette.

På denne reisen kom følget også til Bergen, hvor det fikk se den utbrente by - og hvor kongen fikk overrakt et hyllings-/bønnedikt fra den da husløse "poetinde" Dorothe Engelbretsdatter.

På sin reise besøkte kongen også den lærde islendingen Thormod Torfason (Torfæus), "Norges historiograf", på hans kones odelsgård Stangeland ved Karmsund. Gabel var svært interessert i Torfason vitenskapelige virksomhet og prøvde å hjelpe ham.

På foranledning av Frederik 4 forfattet Gabel to skrifter på tysk, "Utkast til suverenitetens historie" og "Kongelovens hemmelige historie".

Frederik Gabel var åpenbart en begavet mann. Hans standpunkter er ofte preget av fordomsfrihet, sunn sans og for den tid nokså fremskredne anskuelser. Både som diplomat og administrativ embetsmann viste han stor iver i tjenesten og savnet ikke initiativ. Men det var noe rastløst over hele hans ferd, og det skortet på utholdenhet.

Han verste feil var en viss naiv innbilskhet, kombinert med nærtagen forfengselighet og mangel på selvkritikk og selvbegrensning. Dette førte ham av og til ut i det ufrivillig komiske og gjorde ham til skyteskive for motstandernes spott. Derfor hadde han også vanskelig for å gjøre sin autoritet gjelden i enhver sammenheng.

Frederik Gabel var gift med den danske aldesdamen Anne Cathrine Juul, datter av Norges tidligere visestattholder Ove Juul og kona Kristine Urne.

Gabel arvet betydelige midler etter sin far og var bl.a. eier av godsene Bavelse og Bregentved med Arenfeldtsborg på Sjælland. Men hans tilbøyelighet til å leve på stor fot, og de utgifter han påtok seg for å innrette alt så fyrstelig som mulig ved kongens opphold i Norge i 1704, brakte ham i stor gjeld.

Frederik Gabel døde under et opphold i København 21. juni 1708. I sitt ekteskap med A.C. Juul hadde han tre sønner og to døtre. Den eldste datteren, Margrete, ble gift med Vincents Budde som var generalmajor i Norge. Den yngste, Ovida, ble gift med konferensråd Iver v. Ahnen.

Kilde

Digitalarkivet