Harald Nicolai Storm Wergeland (27 May 1814 – 12 October 1893) was a Norwegian military officer, politician and mountaineer. Having reached the rank of Major General by 1859, he served as Minister of the Army for several periods between 1857 and 1868. He later became Lieutenant General. He had several notable family members.

Personal life
Wergeland was born in Bergen as the son of Ingeborg Bergithe Lassesen Wergeland and her husband Gierth Christian Storm.[1] A nephew of priest and politician Nicolai Wergeland and cousin of the poet Henrik Wergeland, feminist writer Camilla Collett and military officer Oscar Wergeland, Harald Wergeland grew up in their household.[2]

In October 1841 he married Anne Sofie Schøyen, born in 1816 in Sør-Odal. The couple had several children.[1]

Career
Wergeland enrolled at the Norwegian Military Academy (Krigsskolen) at the age of twelve, graduating at the age of seventeen.[3] He held the military rank of Second Lieutenant.[3] Three years later he advanced to Premier Lieutenant and began holding lectures on artillery at the Norwegian Military Academy.[3] He was later appointed aide-de-camp of King Oscar of Sweden and Norway.[3]

Around 1840 Wergeland was assigned work with cartography. When exploring the Jotunheimen mountain range, he was among the first ascenders of several mountains, including Glittertind (2,464 metres (8,084 ft)).[4] In 1857 he was promoted to the rank of Colonel, and made chief of the General Staff. In 1859 he had been promoted to Major General.[3]

On 11 September 1857 Wergeland was appointed acting Minister of the Army. He only held this position until 2 October the same year. However, he would return to get the position on a permanent basis on 28 September 1860. He held this position for almost exactly two years, being transferred to the Council of State Division in Stockholm. In the meantime he had also been Minister of the Navy, from 1 November 1860 to 30 September 1861. After exactly one year in Stockholm, Wergeland again became Minister of the Army on 30 September 1863. He held this position until 2 April 1868, except for a period between 1 August 1866 and 30 June 1867 when he was in Stockholm for the second time.[5]

In 1875, Wergeland was appointed Commander of Akershus Fortress, having reached the rank of Lieutenant General.[6]

Wergeland also made his mark on civil life. He was a member of the board of directors of the Royal Norwegian Society for Development, the Norwegian Association of Hunters and Anglers and the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry.[6] He wrote books on a broad range of subjects, including the heating and ventilation of rooms, protection of lesser birds and oyster cultivation. For the latter purpose, he also founded a commercial company Det Norske Østers Compagni in 1877.[3]

Wergeland retired from his military career in 1890.[3] He died in 1893 in Kristiania.[1]

References

• Genealogy
• Myhren, Dagne Groven. "Henrik Wergeland sett med søsterens, Camilla Colletts, øyne" (in Norwegian). Wergeland 2008. Archived from the original on 11 July 2011. Retrieved 17 November 2008.
• Bystrøm, Harald Bache (1994). "Østerseventyr i Ønna". Sikker som banken. Sparebanken Grenland 150 år (in Norwegian). Porsgrunn: Sparebanken Grenland. pp. 164–167. Retrieved 17 November 2008.
• "Glittertind, Norway". Peakbagger.com.
• Harald Nicolai Storm Wergeland – Norwegian Social Science Data Services (NSD)
• Thaulow, Chr. (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (PDF).

  ---

Sources:

• kongehuset.dk: Ordener og medaljer
• kongehuset.dk De Kongelige Ridderordeners Våbenbøger
• ​​​​​​​Dannebrogordenens Våbenbog tome V, 1850-1872: Harald Nicolai Storm Wergeland side 273 - 18 apr 1871
• https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Nicolai_Storm_Wergeland
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Harald_Nicolai_Storm_Wergeland_(1814%E2%80%931893)
• https://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Nicolai_Storm_Wergeland
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Krist_kirkeg%C3%A5rd
• https://military.wikia.org/wiki/Harald_Nicolai_Storm_Wergeland

Født 27. mai 1814 i Bergen, død 12. oktober 1893. Han antok sin mors navn efter å være adoptert i 1822 av morbroren, prost og sogneprest i Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nicolai (Nils) Wergeland (1780-1848) som var gift med Alette Dorithea Thaulow (1780-1843). Han var generalløytnant, sjef for 2. Akershusiske brigade og kommandant på Akershus festning. Storkors 3.0.0. Gift 30. oktober 1841 med Anne Sophie Schøyen, født 2. februar 1816 i Odal, døpt i Ullerns anneks, død 24. august 1872 i Oslo, datter av godseier, kaptein Aslak Schøyen (født 20. desember 1778 i Strøm prestegjeld, Odal, død 23. april 1853 i Ullern anneks) og hustru Anne Sophie Bühring (født 20. november 1784 i Fredrikstad, død 23. juni 1881 i Ullern anneks, Odal). 5 barn.

Harald Nicolai Storm Wergeland (født 27. mai 1814, død 23. oktober 1893) var offiser og statsråd. Han var også kjent som fjellklatrer og skribent.

Bakgrunn Han var født i Bergen som sønn av styrmannen Gert Christian Storm (1781–1836) og Ingeborg Birgitte Wergeland. Allerede som ganske ung fluttet han til sin mors bror, Nicolai Wergeland og vokste opp der sammen med hans familie og ble en del av søskenflokken med fetterne og kusinen Henrik (1808–1845), Harald (1811–1893), Camilla (1813–1895) og Oscar (1815–1895). Han tok da adoptivfarens (og morens fødenavn) familienavn som sitt eget.

Fetteren Henrik Wergeland :

• Store Norske Leksikon.
• Wikipedia bokmål

  ---

Han begynte på Krigsskolen allerede i 1826, sammen med fetteren Oscar, da de var da bare henholdsvis tolv og elleve år gamle.

Militær karriere Etter endt militær utdanning tjenstegjorde han først som sekondløytnant ved Bergenhus musketerkorps, til han o 1834 ble lærer i artilleri ved Krigsskolen i 1834, med grad av premierløytnant. Han hadde også tjeneste som adjutant for kong Oscar I. 14. november 1857 ble han som generalmajor utnevnt til sjef for Generalstaben, en stilling han satt til 28. september 1860. Fra 1868 til 1887 var han kommandant ved Akershus festning, fra 1875 som generalløytnant. I 1890 ble han innvilget avskjed.

Sivilt virke I tråd med den tids praksis for for utnevninger av statsråder, ble Wergeland som sjef for Generalstaben konstituert som arméminister i Vogt-ministeriet for Hans Glad Bloch mens Bloch møtte i interimsregjeringen fra 14. september til 3. oktober 1857 i forbindelse med kong Oscar Is sykdom.

Tilsvarende avanserte han fra å være sjef for Generalstaben til å ble utnevnt som arméminister og sjef for Armédepartementet 28. september 1860 i Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og denne posisjonen ble videreført da Frederik Stangs ministerium overtok 17. desember 1861. En periode i 1860–1861, var han samtidig ansvarlig for Marinedepartementet og i to perioder (1862–1863 og 1866–1867) var han også ved statsrådavdelingen i Stockholm.

Han var statsråd til 3. april 1868, men var konstituert statsråd i interimsregjeringene i mai til juli 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 26. mai til 21. juli 1875 i forbindelse med kong Oscar II reiser til Tyskland og Russland. Deretter ble han i 1875 forfremmet til generalløytnant, og ble innvilget avskjed i 1890.

Wergeland, Harald Nicolai Storm, født i Bergen 27de mai 1814, sønn av skipper Gert Christian Storm og Ingeborg Birgitte Wergeland. Han kom som barn i huset hos morbroren, nedennævnte provst N. Wergeland og antok sin mors familienavn. Kadet 1826, sekondleitnant i bergenske infanteribrigade 1831. Sum. sekondleitnant i artilleriet 1834, efter bestaat heiskole virkelig sekondleitnant 1837 og 1jenstgjorde som adjutant ved iste artilleribataljon indtil utgangen av 1839. Ansat som trigonometrist ved den geografiske opmaaling 1840-44, beordret til Horten 1844 for at for-rette tjeneste ved landetatens fabrikation av perkussionsbomber. Igjen i opmaalingens tjeneste 1845 og deltok i grænserydningen 1846 samt ved ut-stikningen av jernbanen Kristiania—Eidsvold 1847. Premierløitnant 1841 og beordret til at fungere som haandverksofficer ved artilleriets verksteder i Kristiania. Kaptein ved artilleriets stab 1849, lærer ved krigsskolen 1849-50 og ved den militære heiskole 1849-51. Adjutant hos kongen 1850, adjoint i generalstaben 1851. Oberstleitnant i generalstaben 1852, oberst og chef for kristiansandske infanteribrigade 1856, midlertidig chef for generalstaben 1857, armeens everstbefalende fra 27de juni til 6te juli 1857. Under interimsregjeringen tilforordnet statsraadet og chef for Arme-departementet 1 lte-23de september 1857. Chef for generalstaben 14de november 1857, generalmajor 1859. Statsraad og chef for Armedeparte-mentet 28de september 1860-3dje april 1868, samtidig øverste befalingsmand over armeen i kongens fravær. Chef for 2den akershusiske brigade og kommandant paa Akershus 3dje april 1868. Overordentlig gesandt til Østerrike, Bayeren og Italien 1872 for at notifisere tronskiftet. Medlem av interimsregjeringen i Stockholm 1875. Generalleitnant 1875, general-felttoimester og chef for artilleribrigaden 1879. Den 22de oktober 1887 blev han entlediget som kommandant paa Akershus, efterat han hadde und-latt at besætte honnørvakten ved slottet ved kongens ankomst for dermed at henlede opmerksomheten paa garnisonens utilstrækkelighet. Tok avsked fra krigstjenesten 1890. Medlem av spidskulekommissionen 1848, formand i en kgl. kommission 1852 om telegrafanlæg og var i den anledning i Ber-lin, Hamburg og Stockholm 1853 for at studere telegrafanlæg. Medlem av flere kommissioner 1851-57, kommissionen om Akershus fæstning 1854 og 1855-66, den unionelle forsvarskommission 1856-57, den unionelle kom-mission om infanteriets ekserserreglement 1866. Medlem av en departe-mental komite om armeens beklædning og om underbefalsskoler. Stormester for den norske frimurerorden 1876. Formand i Norsk jæger- og fisker-forening 1871-80. Stk. St. 0. 0. Stk. S. S. 0. R. C. XIII.1 0. Stk. D. D. 0. Om hans litterære virksomhet, se Norsk forfatterleksikon. Død i Kristiania 12te oktober 1893. Gift med Anne Sophie Schøyen, datter av kaptein Aslak Schøyen i Odalen og Anne Sophie Bühring. 3dje suppleant fra Kristiansand 1857 og fra Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger 1868-69.

Kilde: "Stortinget og Statsrådet 1814-1914" av Tallak Lindstrøl

Wergeland var en ivrig fjellklatrer og i forbindelse med oppdrag (1840) om oppmåling og kartlegging av Østre Jotunheimen, oppnådde Wergeland ry som fjellklatrer med flere førstebestigninger blant annet:

Store Hestdalshøgdi (18. juni 1841) Skarddalseggje (24. juni 1841) Glittertinden (14. juli 1841) Nørdre Svartdalspiggen (19. juli 1841) Tverrådalskyrkja (2. august 1842) Tjørnholstinden (28. august 1843) I 1843 sto han også bak Norges første veikart.

I 1845 etablerte han Ustetind varde som trigonometrisk punkt som en del av oppmålingsarbeidene.

Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo. Gravminne på Christ kirkegård. Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 0e41ba1f-c4fd-41fd-a1fb-9288b9c8fe8d, minneside basert på bilder og gravminnedata for H. N. S. Wergeland, (27.mai 1814 - 12.oktober 1893).

Kilder

• kongehuset.dk: Ordener og medaljer
• kongehuset.dk De Kongelige Ridderordeners Våbenbøger
• ​​​​​​​Dannebrogordenens Våbenbog tome V, 1850-1872: Harald Nicolai Storm Wergeland side 273 - 18 apr 1871
• Wikipedia bokmål
• Lokalhistorie Wiki
• Wikipedia English
• Krist kirkegård lokalhistorie Wiki
• Military Wikia

  ---

  ---

Familien Wergeland rammes av tre tragedier

Begge døtrene, både Agnes Wergeland og Ingeborg Birgitte Gjerdrum døde tidlig, Agnes kun 13 år gammel tenåringsjente, og Ingeborg kun 20 år gammel, godt nygift og småbarnsmor. I tillegg døde Ingeborgs datter, barnebarnet Nina Alette Gjerdrum som spedbarn. Dette var en svært stor tragedie for den lille familien til Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland og Anne Sophie Wergeland. Ingeborgs ektemann Hofjægermester Otto Adolf Olsen Gjerdrum giftet seg aldri på ny etter sin kones altfor tidlige bortgang.

Krist kirkegård

Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.

Kristkirken Etter bybrannen i 1624 bestemte Christian IV at byen skulle bygges opp ved Akershusneset. Den første kirken som sto ferdig i Christiania var Christkirken, et lite trekapell som ble reist i 1626. I 1639 var Hellig Trefoldigheds kirke klar, men da den brant i 1686 ble Kristkirken igjen byens hovedkirke. Slik var det inntil Vår Frelsers kirke sto klar elleve år senere. Kirken ble stående til 1756, da den ble revet, og ble brukt som gravkapell.

Kirkegården opprettes som pestkirkegård
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.

Fra militær- og kolerakirkegård til minnepark
Kirkegården tilhørte seinere militærvesenet, og den fikk derfor på folkemunne navnet «Krigs kirkegård».

I 1835 ble byen rammet av kolera, og dødstallet førte til nytt behov for flere gravplasser. Kirkegården ble derfor utvidet slik at den nådde ned til Møllergata. Den var i bruk gjennom resten av 1800-tallet. Edvard Munchs mor, som døde av tuberkulose bare tretti år gammel, ble gravlagt der ettersom hennes mann var militærlege. Sønnen malte flere bilder av hennes gravsted. De viser et ganske annerledes område enn det man finner i dag, før saneringa av Hammersborg på 1920-tallet. Edvard Munchs søster og far ble senere også gravlagt der.

Like etter andre verdenskrig var det stor utvikling i området, og da Grubbegata ble ført videre opp til Fredensborgveien delte den kirkegården i to. På den nederste delen ble gravene slettet, og området ble omgjort til park etter at fredningstiden var over i 1964 (i dag kjent som Kristparken). Den øvre delen (den som kan ses i dag, og som omtrent tilsvarer den opprinnelige kirkegården), ble stående og forfalle, og var avlåst inntil den ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999.

Kilde: Lokalhistorie Wiki