Hun var født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge

Skøyen gård ble omtalt som gods i sin samtid

Skøyen gård i dag - yr

Fotografi av Skøyen gård

Hun var General løytnant hustru, Statsrådshustru, og gift med fetteren til Henrik Wergeland.

Hun er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo. Gravminne på Christ kirkegård. Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: f3fdfe39-6fcd-431d-8ba2-d9c84e1e48b4, minneside basert på bilder og gravminnedata for Anne Sophie Schöyen Wergeland, (02.februar 1816 - 04.august 1872).

Om hennes mann Harald Nicolai Storm Wergeland og familie:

Født 27. mai 1814 i Bergen, død 12. oktober 1893. Han antok sin mors navn efter å være adoptert i 1822 av morbroren, prost og sogneprest i Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nicolai (Nils) Wergeland (1780-1848) som var gift med Alette Dorithea Thaulow (1780-1843). Han var generalløytnant, sjef for 2. Akershusiske brigade og kommandant på Akershus festning. Storkors 3.0.0. Gift 30. oktober 1841 med Anne Sophie Schøyen, født 2. februar 1816 i Odal, døpt i Ullerns anneks, død 24. august 1872 i Oslo, datter av godseier, kaptein Aslak Schøyen (født 20. desember 1778 i Strøm prestegjeld, Odal, død 23. april 1853 i Ullern anneks) og hustru Anne Sophie Bühring (født 20. november 1784 i Fredrikstad, død 23. juni 1881 i Ullern anneks, Odal). 5 barn.

Harald Nicolai Storm Wergeland (født 27. mai 1814, død 23. oktober 1893) var offiser og statsråd. Han var også kjent som fjellklatrer og skribent.

Bakgrunn Han var født i Bergen som sønn av styrmannen Gert Christian Storm (1781–1836) og Ingeborg Birgitte Wergeland. Allerede som ganske ung fluttet han til sin mors bror, Nicolai Wergeland og vokste opp der sammen med hans familie og ble en del av søskenflokken med fetterne og kusinen Henrik (1808–1845), Harald (1811–1893), Camilla (1813–1895) og Oscar (1815–1895). Han tok da adoptivfarens (og morens fødenavn) familienavn som sitt eget.

Han begynte på Krigsskolen allerede i 1826, sammen med fetteren Oscar, da de var da bare henholdsvis tolv og elleve år gamle.

Militær karriere Etter endt militær utdanning tjenstegjorde han først som sekondløytnant ved Bergenhus musketerkorps, til han o 1834 ble lærer i artilleri ved Krigsskolen i 1834, med grad av premierløytnant. Han hadde også tjeneste som adjutant for kong Oscar I. 14. november 1857 ble han som generalmajor utnevnt til sjef for Generalstaben, en stilling han satt til 28. september 1860. Fra 1868 til 1887 var han kommandant ved Akershus festning, fra 1875 som generalløytnant. I 1890 ble han innvilget avskjed.

Sivilt virke I tråd med den tids praksis for for utnevninger av statsråder, ble Wergeland som sjef for Generalstaben konstituert som arméminister i Vogt-ministeriet for Hans Glad Bloch mens Bloch møtte i interimsregjeringen fra 14. september til 3. oktober 1857 i forbindelse med kong Oscar Is sykdom.

Tilsvarende avanserte han fra å være sjef for Generalstaben til å ble utnevnt som arméminister og sjef for Armédepartementet 28. september 1860 i Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og denne posisjonen ble videreført da Frederik Stangs ministerium overtok 17. desember 1861. En periode i 1860–1861, var han samtidig ansvarlig for Marinedepartementet og i to perioder (1862–1863 og 1866–1867) var han også ved statsrådavdelingen i Stockholm.

Han var statsråd til 3. april 1868, men var konstituert statsråd i interimsregjeringene i mai til juli 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 26. mai til 21. juli 1875 i forbindelse med kong Oscar II reiser til Tyskland og Russland. Deretter ble han i 1875 forfremmet til generalløytnant, og ble innvilget avskjed i 1890.

Wergeland var en ivrig fjellklatrer og i forbindelse med oppdrag (1840) om oppmåling og kartlegging av Østre Jotunheimen, oppnådde Wergeland ry som fjellklatrer med flere førstebestigninger blant annet:

Store Hestdalshøgdi (18. juni 1841) Skarddalseggje (24. juni 1841) Glittertinden (14. juli 1841) Nørdre Svartdalspiggen (19. juli 1841) Tverrådalskyrkja (2. august 1842) Tjørnholstinden (28. august 1843) I 1843 sto han også bak Norges første veikart.

I 1845 etablerte han Ustetind varde som trigonometrisk punkt som en del av oppmålingsarbeidene.

Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo: https://no.wikipedia.org/wiki/Krist_kirkeg%C3%A5rd

Kilder

• kongehuset.dk: Ordener og medaljer
• kongehuset.dk De Kongelige Ridderordeners Våbenbøger
• ​​​​​​​Dannebrogordenens Våbenbog tome V, 1850-1872: Harald Nicolai Storm Wergeland side 273 - 18 apr 1871
• https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Nicolai_Storm_Wergeland
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Harald_Nicolai_Storm_Wergeland_(1814%E2%80%931893)
• https://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Nicolai_Storm_Wergeland
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Krist_kirkeg%C3%A5rd
• https://military.wikia.org/wiki/Harald_Nicolai_Storm_Wergeland

  ---

Arkitekten Wilhelm von Hannos slektstilknytningen til Skøyen gård på Disenå

Arkitekten av Kongsvinger stasjon Wilhelm von Hanno Wikipedia var far til Carl von Hanno som var ektemannen til Ingeborg Gjerdrum von Hanno som var barnebarnet av Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland som var fetteren til Henrik Wergeland, og gift med Anne Sophie Wergeland (Schøyen) som var født og oppvokst på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune. Den svært anerkjente arkitekten Wilhelm von Hanno tegnet altså togstasjonsbygningene på Disenå stasjon og Seterstøa stasjon, samt Kongsvinger stasjon, Sander stasjon, Skarnes stasjon, Årnes stasjon, Haga stasjon, Blaker stasjon, Fetsund stasjon og første stasjonsbygningen på Lillestrøm stasjon som for hans store kaliber som internasjonalt anerkjent arkitekt - var å rekne for nokså små oppdrag; delvis på grunn av hans slektstilknytningen til Skøyen gård på Disenå, som var blant de lokale brukerne av togstasjonene, da Kongsvingerbanen går like forbi gården. Slektstilknytningen var trolig av avgjørende betydningen for at den svært anerkjente arkitekten von Hanno i det hele tatt aksepterte å ta på seg oppdrag med å tegne de forholdsvis enkle togstasjonsbygningen langs Kongsvingerbanen; uten familietilknytningen er det godt mulig von Hanno aldri ville ha tatt arkitektoppdraget, men i stedet fokusert på langt viktigere bygninger i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Hun var født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge

Skøyen gård ble omtalt som gods i sin samtid

Skøyen gård i dag - yr

Fotografi av Skøyen gård

Hun var General løytnant hustru, Statsrådshustru, og gift med fetteren til Henrik Wergeland.

Hun er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo. Gravminne på Christ kirkegård. Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: f3fdfe39-6fcd-431d-8ba2-d9c84e1e48b4, minneside basert på bilder og gravminnedata for Anne Sophie Schöyen Wergeland, (02.februar 1816 - 04.august 1872).

Se: Tittel: "Wergelandsætta" av Forfatter: Collett, Alf - Medforfatter/Bidragsyter: Wergeland, Henrik Daae - Omhandler Wergeland. Publisert i Kristiansand, 1955

Familien Wergeland rammes av tre tragedier

Begge døtrene, både Agnes Wergeland og Ingeborg Birgitte Gjerdrum døde tidlig, Agnes kun 13 år gammel tenåringsjente, og Ingeborg kun 20 år gammel, godt nygift og småbarnsmor. I tillegg døde Ingeborgs datter, barnebarnet Nina Alette Gjerdrum som spedbarn. Dette var en svært stor tragedie for den lille familien til Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland og Anne Sophie Wergeland. Ingeborgs ektemann Hofjægermester Otto Adolf Olsen Gjerdrum giftet seg aldri på ny etter sin kones altfor tidlige bortgang.

Om hennes mann Harald Nicolai Storm Wergeland og familie:

Født 27. mai 1814 i Bergen, død 12. oktober 1893. Han antok sin mors navn efter å være adoptert i 1822 av morbroren, prost og sogneprest i Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nicolai (Nils) Wergeland (1780-1848) som var gift med Alette Dorithea Thaulow (1780-1843). Han var generalløytnant, sjef for 2. Akershusiske brigade og kommandant på Akershus festning. Storkors 3.0.0. Gift 30. oktober 1841 med Anne Sophie Schøyen, født 2. februar 1816 i Odal, døpt i Ullerns anneks, død 24. august 1872 i Oslo, datter av godseier, kaptein Aslak Schøyen (født 20. desember 1778 i Strøm prestegjeld, Odal, død 23. april 1853 i Ullern anneks) og hustru Anne Sophie Bühring (født 20. november 1784 i Fredrikstad, død 23. juni 1881 i Ullern anneks, Odal). 5 barn.

Harald Nicolai Storm Wergeland (født 27. mai 1814, død 23. oktober 1893) var offiser og statsråd. Han var også kjent som fjellklatrer og skribent.

Bakgrunn Han var født i Bergen som sønn av styrmannen Gert Christian Storm (1781–1836) og Ingeborg Birgitte Wergeland. Allerede som ganske ung fluttet han til sin mors bror, Nicolai Wergeland og vokste opp der sammen med hans familie og ble en del av søskenflokken med fetterne og kusinen Henrik (1808–1845), Harald (1811–1893), Camilla (1813–1895) og Oscar (1815–1895). Han tok da adoptivfarens (og morens fødenavn) familienavn som sitt eget.

Han begynte på Krigsskolen allerede i 1826, sammen med fetteren Oscar, da de var da bare henholdsvis tolv og elleve år gamle.

Militær karriere Etter endt militær utdanning tjenstegjorde han først som sekondløytnant ved Bergenhus musketerkorps, til han o 1834 ble lærer i artilleri ved Krigsskolen i 1834, med grad av premierløytnant. Han hadde også tjeneste som adjutant for kong Oscar I. 14. november 1857 ble han som generalmajor utnevnt til sjef for Generalstaben, en stilling han satt til 28. september 1860. Fra 1868 til 1887 var han kommandant ved Akershus festning, fra 1875 som generalløytnant. I 1890 ble han innvilget avskjed.

Sivilt virke I tråd med den tids praksis for for utnevninger av statsråder, ble Wergeland som sjef for Generalstaben konstituert som arméminister i Vogt-ministeriet for Hans Glad Bloch mens Bloch møtte i interimsregjeringen fra 14. september til 3. oktober 1857 i forbindelse med kong Oscar Is sykdom.

Tilsvarende avanserte han fra å være sjef for Generalstaben til å ble utnevnt som arméminister og sjef for Armédepartementet 28. september 1860 i Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og denne posisjonen ble videreført da Frederik Stangs ministerium overtok 17. desember 1861. En periode i 1860–1861, var han samtidig ansvarlig for Marinedepartementet og i to perioder (1862–1863 og 1866–1867) var han også ved statsrådavdelingen i Stockholm.

Han var statsråd til 3. april 1868, men var konstituert statsråd i interimsregjeringene i mai til juli 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 26. mai til 21. juli 1875 i forbindelse med kong Oscar II reiser til Tyskland og Russland. Deretter ble han i 1875 forfremmet til generalløytnant, og ble innvilget avskjed i 1890.

Wergeland var en ivrig fjellklatrer og i forbindelse med oppdrag (1840) om oppmåling og kartlegging av Østre Jotunheimen, oppnådde Wergeland ry som fjellklatrer med flere førstebestigninger blant annet:

Store Hestdalshøgdi (18. juni 1841) Skarddalseggje (24. juni 1841) Glittertinden (14. juli 1841) Nørdre Svartdalspiggen (19. juli 1841) Tverrådalskyrkja (2. august 1842) Tjørnholstinden (28. august 1843) I 1843 sto han også bak Norges første veikart.

I 1845 etablerte han Ustetind varde som trigonometrisk punkt som en del av oppmålingsarbeidene.

Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo: https://no.wikipedia.org/wiki/Krist_kirkeg%C3%A5rd

Kilder

• kongehuset.dk: Ordener og medaljer
• kongehuset.dk De Kongelige Ridderordeners Våbenbøger
• ​​​​​​​Dannebrogordenens Våbenbog tome V, 1850-1872: Harald Nicolai Storm Wergeland side 273 - 18 apr 1871
• Wikipedia bokmål
• Lokalhistorie Wiki
• Wikipedia English
• Krist kirkegård lokalhistorie Wiki
• Military Wikia

  ---

Arkitekten Wilhelm von Hannos slektstilknytningen til Skøyen gård på Disenå

Arkitekten av Kongsvinger stasjon Wilhelm von Hanno Wikipedia var far til Carl von Hanno som var ektemannen til Ingeborg Gjerdrum von Hanno som var barnebarnet av Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland som var fetteren til Henrik Wergeland, og gift med Anne Sophie Wergeland (Schøyen) som var født og oppvokst på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune. Den svært anerkjente arkitekten Wilhelm von Hanno tegnet altså togstasjonsbygningene på Disenå stasjon og Seterstøa stasjon, samt Kongsvinger stasjon, Sander stasjon, Skarnes stasjon, Årnes stasjon, Haga stasjon, Blaker stasjon, Fetsund stasjon og første stasjonsbygningen på Lillestrøm stasjon som for hans store kaliber som internasjonalt anerkjent arkitekt - var å rekne for nokså små oppdrag; delvis på grunn av hans slektstilknytningen til Skøyen gård på Disenå, som var blant de lokale brukerne av togstasjonene, da Kongsvingerbanen går like forbi gården. Slektstilknytningen var trolig av avgjørende betydningen for at den svært anerkjente arkitekten von Hanno i det hele tatt aksepterte å ta på seg oppdrag med å tegne de forholdsvis enkle togstasjonsbygningen langs Kongsvingerbanen; uten familietilknytningen er det godt mulig von Hanno aldri ville ha tatt arkitektoppdraget, men i stedet fokusert på langt viktigere bygninger i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Krist kirkegård

Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.

Kristkirken Etter bybrannen i 1624 bestemte Christian IV at byen skulle bygges opp ved Akershusneset. Den første kirken som sto ferdig i Christiania var Christkirken, et lite trekapell som ble reist i 1626. I 1639 var Hellig Trefoldigheds kirke klar, men da den brant i 1686 ble Kristkirken igjen byens hovedkirke. Slik var det inntil Vår Frelsers kirke sto klar elleve år senere. Kirken ble stående til 1756, da den ble revet, og ble brukt som gravkapell.

Kirkegården opprettes som pestkirkegård
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.

Fra militær- og kolerakirkegård til minnepark
Kirkegården tilhørte seinere militærvesenet, og den fikk derfor på folkemunne navnet «Krigs kirkegård».

I 1835 ble byen rammet av kolera, og dødstallet førte til nytt behov for flere gravplasser. Kirkegården ble derfor utvidet slik at den nådde ned til Møllergata. Den var i bruk gjennom resten av 1800-tallet. Edvard Munchs mor, som døde av tuberkulose bare tretti år gammel, ble gravlagt der ettersom hennes mann var militærlege. Sønnen malte flere bilder av hennes gravsted. De viser et ganske annerledes område enn det man finner i dag, før saneringa av Hammersborg på 1920-tallet. Edvard Munchs søster og far ble senere også gravlagt der.

Like etter andre verdenskrig var det stor utvikling i området, og da Grubbegata ble ført videre opp til Fredensborgveien delte den kirkegården i to. På den nederste delen ble gravene slettet, og området ble omgjort til park etter at fredningstiden var over i 1964 (i dag kjent som Kristparken). Den øvre delen (den som kan ses i dag, og som omtrent tilsvarer den opprinnelige kirkegården), ble stående og forfalle, og var avlåst inntil den ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999.

Kilde: Lokalhistorie Wiki