Gjest Baardsen

Gjest Baardsen (Bårdsen) (født 1791, døpt 13. april 1791, død 13. mai 1849) var en norsk forbryter og forfatter fra Sogndalsfjøra i Sogndal. Han er kjent for sine mange rømninger fra arresten. Det verserer mange historier, myter og fortellinger om Bårdsen, om hans reiser og gjerninger. Tancred Ibsen laget en film om Gjest Baardsen. Les mer på WIkipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Gjest_B%C3%A5rdsen

Kronologisk oversikt over Gjest Bårdsens "levnedsløb": http://home.online.no/~fndbred/gbkrono.htm

Person: Gjest Baardsen Sogndalsfjeren https://www.digitalarkivet.no/view/22/pe00000000353349

I 1827 ble han idømt livsvarig straffarbeid og hensatt i Akershus slott. I fangenskap forfattet han blant annet selvbiografien Gjest Baardsen Sogndalsfjærns Levnetsløb (1835, tre bind), hvor han i stor grad konstruerte en versjon av sitt eget liv som romantisk og ridderlig rettferdig gentlemanstyv. Han skrev også en bok om rodi (fantespråket) og en utredning om fangelivet. Han ble benådet i 1845. Resten av livet reiste han omkring og solgte bøkene sine. Under koleraepidemien i Christiania i 1833 var han en av de som ble smittet, men Gjest Bårdsen døde først i Bergen i 1849. Han ble da titulert som «Boghandler».

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gjest_B%C3%A5rdsen

Kilde: http://digitalarkivet.uib.no/miniutstilling/gjest.htm

Hovedkilde: http://home.online.no/~fndbred/gjestb.htm

Gjest Baardsen skrev også en bok om rodi (fantespråket) og en utredning om fangelivet.

Rodi er et språk som ble talt av de reisende som tidligere ble kalt skøyere eller mjøltravere på Sør- og Vestlandet i Norge.

Rodi er et blandingsspråk basert på norsk, men med mange ordlån fra tysk og romani. Språket ble brukt av de såkalte skøyerne, et folk med en kultur som var en blanding av den "konforme norske kulturen" og de reisendes. Språket deres har likheter med dansk skøyerspråk og det tyske jenischespråket.

Det er stor forskjell på rodi og romani. Rodi regnes i dag for utdødd. De fleste av de såkalte meltravere/skøyere snakker isteden norsk, men mange bruker også ord og uttrykk de har lånt fra taternes romani. Enkelte ord fra gammelt rodi har allikevel blitt bevart, og brukes fortsatt i enkelte reisende slekter på Sør- og Vestlandet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rodi

De såkalte skøyerne eller meltraverne var et vandrefolk som fortrinnsvis ferdet på Sør- og Vestlandet. Språket deres ble kalt rodi eller rodl, og skilte seg betraktelig fra taternes romani.

En skøyer ble tidligere kalt fant på Sørlandet og splint på Vestlandet. De var også vidt kjent som skøyere eller skøyerfolket. Dette ordet kommer av det nederlandske «schooien» (omstreifer). Uttrykket skøyer blir av mange nordmenn nå også knyttet til folk som driver med spilloppmakeri, helst i form av uskyldige rampestreker og lurerier. Handlingen kalles gjerne en skøyerstrek eller et skøyeraktig påfunn.
Skøyerne, som de gjerne ble kalt, er av blandet opprinnelse. Mye tyder på at de er etterkommere av norske landstrykere og tyske handelsreisende som ankom landet på 1600-tallet. Det har også forekommet blandingsekteskap mellom skøyere og tatere, men skøyerne betraktet seg ikke som tatere og gjorde heller ikke krav på tilhørighet i romanifolket.

NRK synar Gjest Baardsens gulnede papirer: Et besøk i Riksarkivet ved 175-årsjubileet i 1992. https://tv.nrk.no/program/FKUR05000192
Gjest Baardsen 1939 Norsk tale VHS rip (YouTube)