Gundbjørn Kristoffersen Kristoffersen

GEDCOM Note

Plassen,husmannsplass under bruk 2 og 3 under Hoffar,kalla Hoffareie.

Gunbjørn Kristoffersen og Sigrid Nilsdatter var her ei tid,
så brukte de Finnerud br.1 i 10 år,kjøpte så Nedre Korsbøen på Snarum i 1887.

30 år ved folketellinga i 1865, på garden Furterud i Sigdal sokn og prestegjeld.

1900-telling for 0623 Modum
Personliste Herad Krets Gardnr Bruksnr. Gard Uthus Tal pers. Pers. tilstades Pers. heimehøyrande Korn, potet Kreatur Fjærkre Bikubar Kjøkkenhage Frukthage
1375 12 Modums 27 146 11 Korsbøen nedre n 3 2 3 j n n n j j
Hushald nr. Førenamn Etternamn Kjønn Busett Mellombels bustad Fam. stilling Sivilstand Yrke Fødd år Fødestad Nasjonalitet Trussamf.
8549 1 Gunbjørn Kristoffers. m b hf g Gaardbruger S 1836 Sigdal Bu n s
8550 Sigrid Nilsd. k b hm g Gaardbrugers Kone 1839 Sigdal Bu n s
8551 Andreas Gunbjørns. m f Sigdal s ug Tømmerhugger og Skogsarbeide 1870 Sigdal Bu n s

Fra S/E-V: Doktor Løvig var ikke nøgd med den innstilling folk hadde til smittesjukdommer. Han sendte i 1883 et skriv til herredstyret. Det gjaldt bl. a. ettersjukdommer etter krilla (meslingene) i juni måned dette året. Både kikhoste og meslinger herja i Krødsherad og Sigdal. Jamt over hadde meslingene vært godartet, men hos en familie på Finnerudskogen var det støtt til med ettersjukdommer. Før legen rakk fram, var to barn døde. Enda lå et barn i lungebetennelse, to hadde meslinger og to var oppe etter sjukdommen. - Foreldrene hadde sendt bud etter ei eldre datter som tjente på Haugan i Sigdal. Hun kom heim for å hjelpe straks etter de to barna var døde. Hun fikk meslingene og straks etter lungebetennelse. Doktoren sa da til foreldrene at det var uforsvarlig av dem å ta henne heim når de visste at der herja ei så farlig smittesjuke i huset.
Men kona "blæste opp" og meinte at den som skulle ha sjukdommen, fikk den enten en utsatte seg for smitte eller ei. Også denne jenta døde.
"Ethvert menneske med sunn menneskeforstand må vel også innse at det er til liten nytte å hente lege i de siste øyeblikk blot for at han skal se på at en døende drar sitt siste sukk, for da kan ingen lege utrette noe." (Formannskapets bilag 1883)