Gunlaug Malene Forbord

Helga Forbord

15. mars .

Så sku det gode hjertet ditt slutt å slå da mor. Etter treognetti år så vart det nok. Og det e så frøktelig vondt! For mor e mor

Det e itj bestandig så enkelt sånn mor –datterforhold.. men vi ”gjekk oss t med åran” og som mor sjøl... så såg æ kor stor verdi du hadde for oss. Ka du gjor for oss mor, din varme, din omsorg og dett gode hjertelag. Åååå – æ veit mang såg berre talet på kor gammel du va – men du va itj gammel mor! Du va så fresk og rask og du va nætt og lett på fotn, rein og pen i tøyet – og du ha mærsom itj ei skrokk i ansiktet. Du va ei fin Dame du mor! Du hadde så my kunnskap og historie og mang historia å fortælle, og du hadd så enorm t omsorg for absolutt aill som kryssa din vei.

Det bli itj nå mer kaffeservering eller middaga i No24 – Huset ditt står tomt no mor, det e ingen å kåmmå heim t. Det e ingen som kommentere rundetida på 5000 meter nå længer, ingen heiarop når RBK lage mål, det spællt itj nån rolle kossn sport det va, du hadd det klart uansett vinter eller sommersport. Og politisk va du klar på dine meininga. No e vi foreldrelaus både æ og han Tor – det kjennes så vondt mor! 

Æ ska ailler kjør dæ nån plass, og spreng som en "sherpa" oppi gata ætter dæ og drekk kaffe ætter en handel. Du forlangte så lite for du ordna aillt sjøl du mor! Du hadd en stoisk ro og folk va komfortabel i lag med dæ

Og du og han far hadd en enestående evne til å la oss ungan vokse og stå på egne bein. Vi vart fostra opp i en trygg og go heim og vi mangla aldri nån ting. Vi hadd de beste suporteran i dokk, og dokk snudd aldri ryggen t oss og de valgan vi tok, de handlingan vi gjor… og barnebarna vart forguda og fikk kom å fortelle hemligheta og va alltid i de beste hender….  Æ har itj koinna hatt nå likar far og mor – og savnet vil alltid vårrå der! Æ savne dæ allerede mor! Men du sku møt han far du no sa du. Den urokkelige trua på det gjør det litt likar å tenk på at du gjekk over med fred i hjertet ditt  kvil i fred kjære mor mi  

I dag så grin æ bøttevis, men æ ska prøv å huss på det du sa! At vi må huss på det gode!  «Før var vi tre; Du, jeg og kjærligheten. Vi er fortsatt tre; jeg, sorgen og savnet.»