Haakon Sandvold

Håkon Sandvold ble uteksaminert fra elektrolinjen ved NTH i 1948. Han var en hovedmann i utbyggingen av norsk prosessindustri og aluminiumsindustri i etterkrigstiden. Han avsluttet sin industrielle karriere som generaldirektør for ÅSV, fram til sammenslåingen med Hydro Aluminium. Sandvold var den første ansatte forskeren ved Institutt for Atomenergi (IFA) da

JEEP ble bygget. Han var styreformann i Forskningsrådet i 2 perioder og deltok i forberedelsene til Rio-konferansen.

Håkon Sandvold ble først ansatt ved IFA/Kjeller. Han var medlem av den gruppen under Randers ledelse som planla, konstruerte og bygget den første norske tungtvannsreaktoren. JEEP var ikke bare et pionerprosjekt i atomfysikk, det var også et reguleringsteknisk prosjekt, og Sandvold var leder av gruppen for reguleringsteknikk på IFA.

Etter IFA-perioden hadde han i 2 år et NTNF-stipendium for å drive forskning og undervisning ved servolaboratoriet ved MIT, hos prof. Don Campbell, der han også kom i kontakt med Norbert Wiener; Sandvold fikk derfor et bredt kontaktnett, som hjalp til med å sette dette området på dagsorden i norsk forsknings- og industripolitikk. Han ledet deretter oppbygingen av CMIs virksomhet innen prosessregulering, prosessdynamikk og industriell måleteknikk fra 1953 til 1957. Deretter fikk han ansvar for innføring og oppfølging av automatiseringsanlegg i nye prosessanlegg i Norsk Hydro, og dette innebar introduksjon av datastyrte prosesser utover i 60-årene.

I 1966 ble han viseadm. Direktør i Årdal og Sunndal Verk (ÅSV), den viktigste norske aluminimusprodusenten.

Fra slutten av 50-tallet var han sentral i utviklingen av en nasjonal forskningsstrategi, en aktiv initiativtaker i det offentlige rom i norsk forskning. I Norge ble han en ivrig talsmann for intim kontakt mellom forskning og industri.

Bla. var han en initiativtaker til og første formann i NTNFs Servotekniske Utvalg i 1954

(”servoentusiastene”, en avantgarde innenfor NTNF), som satte seg høge mål, med visjoner om å modernisere norsk industri, ut fra en lite flatterende automatiseringsteknisk posisjon i norsk industri. Sandvold hadde sterke kunnskaper innen automatisering bl.a. fra sitt engasjement ved MIT. Senere var han formann i AUDA-komiteen (for automatisering og

databehandling), som avløste Servoutvalget tidlig på 60-tallet. Tilsammen hadde Sandvold denne rollen i 25 år fra 1954.

Servoteknisk utvalg fikk gjennomslag i NTNF for store forskningsmidler til de sentrale miljøene på feltet. NTNFs direktør og styreformann (hhv R.Major og K.I.Torp) skrev at ”...Utvalgets arbeide ble mønster for andre utvalg og komiteer i NTNF, og fikk dermed betydelige ringvirkninger... på andre aktivitetsområder”, og videre uttalte R.Major: ”Det at Servoutvalget hadde en samordnet nasjonal handlingsplan gjorde at de sto

særlig sterkt. De var enestående innenfor NTNF-systemet.”

Sandvold ble raskt en personlighet i ”the establishment” i norsk industri. Fra 1975 var han generaldirektør i ÅSV, og hadde allerede da et bredt internasjonalt nettverk som

ha utviklet videre i forhold til industri og forskning. Fra 1967 til 1978 var han nestleder i styret for Alcans alumina-virksomhet på Jamaica, og 1977-88 medlem av Norsk Hydros styre, samt en rekke andre styrer i industri og forskningsinstitusjoner. Spesielt nevnes

at han var Styreleder i 2 perioder for NTNF, medlem av Hovedkomiteen for norsk forskning, og president i Polyteknisk Forening. Han spilte ved siden av dette fremtredende roller innen databehandling og automatisering i instituttsektoren og norsk industriell forskning.

Industrielt var Sandvold kjent for å prøve nye ting – en ”spydspiss” - såvel innen nye organisasjonsmodeller, som i anvendelse av ny teknologi.

Fra midten av 1980-tallet engasjerte Sandvold seg bredt i internasjonal virksomhet. Han var president i det Tysk-Norske Handelskammer fra 1986, og fra 1984-1992 leder

av en gruppe som skulle stimulere norsk-tysk samarbeide innen teknologi. Videre som medlem av en internasjonal gruppe som utviklet langsiktig strategi for CERN,

og i en rådgivningsgruppe for den kanadiske statsminister. Han hadde også en bred

kontaktflate mot amerikanske kunnskapsmiljøer innen forskningsstrategi og bærekraftig utvikling.

I de senere årene engasjerte Sandvold seg sterk i miljøspørsmål på et internasjonalt plan. Sandvold var med i forskjellige industri- og universitetsgrupper for å planlegge RIO92-konferansen, og er ennå aktiv i forskjellige ’avleggere’ av denne type virksomhet

(som VIRTUE - ’Virtual University’ finansiert av Wallenberg Foundation). Sandvold var som man ser sterkt opptatt av sammenhengen mellom forskning, teknologi og samfunnsutvikling, og i de siste årene spesielt av tema knyttet til bærekraftig utvikling.

I 1986 ble han tildelt Den Tyske Forbundsrepublikks pris ”Grosses Verdienstkreuz”, og i 1987 Ridder av St Olavs orden, 1. klasse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_Sandvold