Haakon Toresson

Haakon Toresson

• Bishop and Archbishop. Father of Tore Håkonsson (mentioned 1271-1317).
• Håkon was a bishop in Oslo from 1248 and was elected Archbishop of Nidaros after Einar Smjørbak, but only managed to work for a few months before he died.
• Håkon was a schoolmaster and a member of the chapter in the Hallvard Church in O
• Haakon Toressøn. 6/6 1318, he and his sister Kristin issued a letter [1] after which their then deceased father, when he was still fresh, had often told them what he owed to Bishop Helge of Oslo and that this debt had now been paid. Two priests, sira Matthæus and sira Solve, the last priest on the giraffe, witnessed this by putting their seals under the letter (Dipl. III, 13). If there is no confusion, the aforementioned Tore Haakon son would be the same as Tore "bishop son", a son of Bishop Haakon in Oslo, later Archbishop, and a son-in-law by Erling Alvsson in Tornberg (dead 1283 and father of the known Alv Erlingsson1. - https://slekt.org/books/quisling/gaard1/003.html
• Manages the Oslo School of Appeal, mentioned as a very trusted man by the King. His family is believed to be from Eastern Norway, as a bishop in Oslo he owned the big farm Bjerke at Follo. Possible that he also owned a party in the farm Sjonarhuag in Trøgstda, which was later donated by his son Thore to the church. His son also inherited a lot of goods on Ragnvaldsøy in Orkney, but this goods Hedem believes must come from the mother of Thore or a friend of Håkon. Who Håkon was married according to Hedem is unknown, but it is likely that she may have had the name Elin and was from Lekum.

1248-1265: Bishop in Oslo

1267:' Archbishop of Nidaros

Source:' A. E. Hedem: "Bishop's family and Manvik estate" in NST no.  

Håkon - elaboration (NBL article) by Author: Audun Dybdahl

  Håkon, death August 18, 1267, death place Trondheim, Sør-Trøndelag, Birth year and birthplace is not known. Bishop and Archbishop. Parents: Unknown. Father of Tore Håkonsson (mentioned 1271-1317).

Håkon was a bishop in Oslo from 1248 and was elected Archbishop of Nidaros after Einar Smjørbak, but only managed to work for a few months before he died.

Håkon was a schoolmaster and member of the chapters at the Hallvard Church in Oslo when he was consecrated to the bishop there by Archbishop Sigurd 1248. When Nidaro's Archbishop's chair was vacant at Einar Smjørbak's death in 1263, the canons suggested the abbot for Tautra monastery, Birger, as new archbishop. This choice was obviously not in line with King Magnus Lagabøte's wish. The saga says that when the king and the abbot met in Bergen, "they did not speak much to each other". Probably the king has sought to influence the selection of the new Archbishop. The Pope at least rejected the local proposal and appointed a committee consisting of four Norwegian monastery leaders who were to point out the next archbishop. The group gathered about Bishop Håkon in Oslo, a choice the king obviously was pleased with.

Since Håkon was a bishop in advance, no new ordinance was needed in Rome. In 1266, the Pope gave his permission for the bishops in Bergen and Stavanger to put on the Håkon pallium and demand him the oath. The solemn consecration took place in the cathedral in Nidaro's Thursday morning (April 14) 1267. The new archbishop himself dedicated two Icelandic bishops on the same occasion. It was otherwise not great Archbishop Håkon managed to accomplish before he died on August 18 the same year. Two days before his death, however, he gave the municipality's capital the revenues of the county church at Haug i Verdal to strengthen the financial basis of the cannons.

The sources also show that Håkon, as bishop in Oslo, added a considerable piece of land to his court chapter. A common table team for the cannons in Oslo was probably created just before 1268. According to a gift letter from 1264, the bishop donated several large properties to the cannons at the cathedral against their commitment to reading soul fairs for the bishop and his mother and distributing food to 30 poor and gifts to the churches in Oslo on the day of the bishop's death.

Håkon obviously stood well with the king. He was for example. very central to the delegation sent to Denmark to retrieve Ingeborg, Erik Plovpenning's daughter, as the young Magnus Lagabøte's bride. According to Håkon Håkonsson's saga, Bishop Hakon's profit was far on the way that Ingeborg came to Norway after many complications. It also appears that the bishop's counsel was given great weight when the king decided that Magnus should be crowned in connection with the wedding.

We do not know anything about Håkon's family back in time, but we know that he had a son, Tore Håkonsson (or Biskopsson), who was one of the country's most prominent men in the late 13th century as a baron and chancellor. He lived at Lekum in Eidsberg in Borgesysle. The historian Edvard Bull d.e. has claimed that Hakon has probably been married; in his opinion one could hardly imagine that such a noble man as Tore could be born illegitimate. If Håkon was really married, he probably must have been the last married Catholic bishop in Norway. Something other than a guess cannot, however, be this. The fact that he was a native-born need not be a prerequisite for Tore's worldly career.

Links

• http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning
• https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon
• https://slekt.org/books/quisling/gaard1/003.html

Sources

• [1] Se Øverland, III. Norgeshistorie, III, s. 524 fl., 540 og 546.
• [2] Sml. Chr. Lange, De norske klostres historie.
• [3] Efter Norske rigsregistranter, som ogsaa er kilden for flere av de følgende meddelelser.
• [4] Mere om ham og hans sønner kan læses hos Lorens Berg i hans bygdebok “Hedrum”, under Fresje.
• [5] III. Norgeshist. IV, s. 546 fl.
• [6] født 1579, død 1628.
• [7] Se herom senere under Fossum.
• [8] Se Norske herredagsdombøger, utgivne av E. A. Thomle.
• [9] Den utgjorde, ifølge B. H. Løvenskiold, ved denne tid 481.1/2 daler aarlig og av Gimsø kloster 503 daler.
• [10] Se riksregistranterne for 1604
• [11] Sml. Person. hist. tidsskrift, 2den række, V, s. 254 fig, hvor der dog er nogle unøiagtigheter i tidsangivelserne.
• [12] En lagmand Nils Lystrup eiet 1551 Birkevold med Lillegaarden, Slevolden, Traaholt, Lanner og Kokkersvold i Eidanger. Er disse Lystruper efterkommere av ham?
• [13] Kjørmisser, d. e. kirkemesser, var egentlig fester til høitideligholdelse av kir­kernes indvielsesdag, men utartet til rene fyldelag. Biskop Glostrup ivret meget mot dem paa sine visitaser.
• [14] Se billede av Gjerpen kirkes kor, Gierpen I, s. 26.
• [15] Se Andreas Blom, Efterladte optegnelser, utgit ved J. L. Qvisling.
• [16]Tislegaard overlot han i 1648 til en av sine svigersønner, Gersdorf. Efter T. O. Gran, Sandsværs saga. Eni søn av Ove Gedde, Brorstrup Gedde, blev 1653 oberberghauptmand ved Kongsberg sølvverk og fra 1658 direktør ved samme; han døde i Kristiania i 1668 (Gran).
• [17] Den store flom i 1653 var paa sit høieste den 3dje september. Ifølge ind­beretiiiiigerne strøk dengang en mængde sagbruk med baade i og utenfor Skicii. I Skien sprængtes lænserne, og en masse tømmer drev utfor fossene og iiedo%‑ei­liele fjordeii. Damfosbro og hangefosbro blev ganske ødelagt. Aaret før, natten til 14de februar 1652, hadde der inde i byen været en svær ildebrand, livor ogsaa kirken brændte. I Skien har de ofte hat baade avandsnød” og (~ildsvaade”, som der i bønnen bedes om at fries og skjermes ifra.
• [18] En fortegnelse over amtmændene med nærmere oplysninger om de enkelte er indtat i Gjerpen I, s. 186 fl.
• [19] Work Submitted papers, Håkon's gift certificate from 1264 to the cannons in Oslo and some archivalia related to his duties as bishop in Oslo can be found in RA, Oslo, Sources and literature Håkon Håkonson saga RN 1–2
• [20] L. Daae: "A Chronicle of the Archbishops in Nidaros", in Festskrift on the occasion of Trondhjems 900 Year Anniversary 1897, Trondheim 1897
• [21] E. Bull et al: Biography in NBL1, Vol. 5, 1931
• [22] ds .: Oslo's history, 1931, p. 97
• [23] C. Joys: "Archbishop Sørle, Einar and Håkon", in A. Fjellbu and others: Nidaros Archbishop's Chair and Bishopric 1153-1953, bd. 1, 1955, p.
• [24] Kristin Lavransdatter: (Penguin Classics Deluxe Edition) By Sigrid Undset - https://books.google.com/books?id=souO0SgpTREC&pg=PA668&lpg=PA668&d...
• [25] Håkon i Norsk biografisk leksikon
• [26] Katolske biskoper i Norge før reformasjonen på Den katolske kirkes hjemmeside
• [27] Berggrav, Eivind: «Oslos bisperekke» i Oslo bispedømme 900 år, Universitetsforlaget 1974

  ---

• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 0:22:30 UTC

Styrer av domskolen i Oslo, nevnt som en meget betrodd mann av Kongen. Hans ætt antas å være fra Østlandet, som biskop i Oslo eide han storgården Bjerke på Follo. Mulig at han også eide en part i gården Sjonarhuag i Trøgstda, som senere ble donert av sønnen Thore til kirken. Hans sønn arvet også mye gods på Ragnvaldsøy i Orknøyene, men dette godset mener Hedem at må komme fra moren til Thore eller en frende av Håkon. Hvem Håkon var gift med er ifølge Hedem ukjent, men det er sannsynlig at hun kan ha hatt navnet Elin og var fra Lekum.

1248-1265: Biskop i Oslo

1267: Erkebiskop i Nidaros

Kilde: A. E. Hedem: "Biskop-ætten og Manvik-godset" i NST nr 14.

Håkon – utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Audun Dybdahl

Håkon, død 18. august 1267, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag, Fødselsår og fødested er ikke kjent. Biskop og erkebiskop. Foreldre: Ukjente. Far til Tore Håkonsson (nevnt 1271–1317).

Håkon var biskop i Oslo fra 1248 og ble valgt til erkebiskop i Nidaros etter Einar Smjørbak, men rakk bare å fungere i noen måneder før han døde.

Håkon var skolemester og medlem av domkapitlet ved Hallvardskirken i Oslo da han ble vigslet til biskop der av erkebiskop Sigurd 1248. Da Nidaros erkebispestol ble ledig ved Einar Smjørbaks død 1263, foreslo kannikene abbeden for Tautra kloster, Birger, som ny erkebiskop. Dette valget var tydeligvis ikke i tråd med kong Magnus Lagabøtes ønske. Sagaen forteller at da kongen og abbeden møttes i Bergen, “talte de ikke stort med hverandre”. Trolig har kongen søkt å øve innflytelse på utvelgelsen av den nye erkebiskopen. Paven forkastet i alle fall det lokale forslaget og oppnevnte et utvalg bestående av fire norske klosterledere som skulle peke ut den neste erkebiskop. Gruppen samlet seg om biskop Håkon i Oslo, et valg kongen tydeligvis var fornøyd med.

Ettersom Håkon var biskop på forhånd, var det ikke nødvendig med ny ordinasjon i Roma. Paven gav 1266 sin tillatelse til at biskopene i Bergen og Stavanger kunne iføre Håkon palliet og avkreve ham eden. Den høytidelige innvielsen fant sted i domkirken i Nidaros skjærtorsdag (14. april) 1267. Den nye erkebiskopen innviet selv to islandske biskoper ved samme anledning. Det var ellers ikke stort erkebiskop Håkon rakk å utrette før han døde 18. august samme år. To dager før sin død gav han imidlertid domkapitlets kommune inntektene av fylkeskirken på Haug i Verdal for å styrke kannikenes økonomiske grunnlag.

Kildene viser ellers at Håkon som biskop i Oslo tilførte sitt domkapittel et betydelig jordegods. Et felles bordhold for kannikene i Oslo ble trolig opprettet like før 1268. Ifølge et gavebrev fra 1264 donerte biskopen flere store eiendommer til kannikene ved domkirken mot at de i sin tur forpliktet seg til å lese sjelemesser for biskopen og hans mor og dele ut mat til 30 fattige og gaver til kirkene i Oslo på biskopens dødsdag.

Håkon stod tydeligvis også på god fot med kongen. Han var f.eks. svært sentral i den delegasjonen som ble sendt til Danmark for å hente Ingeborg, Erik Plovpennings datter, som den unge Magnus Lagabøtes brud. Ifølge Håkon Håkonssons saga var det langt på vei biskop Håkons fortjeneste at Ingeborg etter mange forviklinger kom til Norge. Det ser også ut til at biskopens råd ble tillagt stor vekt da kongen avgjorde at Magnus skulle krones i forbindelse med bryllupet.

Vi kjenner ikke noe til Håkons slekt bakover i tid, men vi vet at han hadde en sønn, Tore Håkonsson (eller Biskopsson), som var en av landets mest fremtredende menn på slutten av 1200-tallet i egenskap av baron og kansler. Han hadde tilhold på Lekum i Eidsberg i Borgesysle. Historikeren Edvard Bull d.e. har hevdet at Håkon sannsynligvis har vært gift; etter hans mening kunne man knapt tenke seg at en så fornem mann som Tore kunne være uekte født. Hvis Håkon virkelig var gift, må han trolig ha vært den siste gifte katolske biskop i Norge. Noe annet enn en gjetning kan likevel ikke dette bli. At han var ektefødt, trenger ikke være noen forutsetning for Tores verdslige karriere.

Verker Etterlatte papirer Håkons gavebrev fra 1264 til kannikene i Oslo og en del arkivalia knyttet til hans embetsførsel som biskop i Oslo finnes i RA, Oslo Kilder og litteratur Håkon Håkonsons saga RN, bd. 1–2 L. Daae: “En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros”, i Festskrift i anledning af Trondhjems 900 aars jubilæum 1897, Trondheim 1897 E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 d.s.: Oslos historie, 1931, s. 97 C. Joys: “Erkebiskopene Sørle, Einar og Håkon”, i A. Fjellbu m.fl.: Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955, s. 273f

http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning

https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon

Biskop og erkebiskop. Foreldre: Ukjente. Far til Tore Håkonsson (nevnt 1271–1317).

Håkon var biskop i Oslo fra 1248 og ble valgt til erkebiskop i Nidaros etter Einar Smjørbak, men rakk bare å fungere i noen måneder før han døde.

Håkon var skolemester og medlem av domkapitlet ved Hallvardskirken i Oslo da han ble vigslet til biskop der av erkebiskop Sigurd 1248. Da Nidaros erkebispestol ble ledig ved Einar Smjørbaks død 1263, foreslo kannikene abbeden for Tautra kloster, Birger, som ny erkebiskop. Dette valget var tydeligvis ikke i tråd med kong Magnus Lagabøtes ønske. Sagaen forteller at da kongen og abbeden møttes i Bergen, “talte de ikke stort med hverandre”. Trolig har kongen søkt å øve innflytelse på utvelgelsen av den nye erkebiskopen. Paven forkastet i alle fall det lokale forslaget og oppnevnte et utvalg bestående av fire norske klosterledere som skulle peke ut den neste erkebiskop. Gruppen samlet seg om biskop Håkon i Oslo, et valg kongen tydeligvis var fornøyd med.

Ettersom Håkon var biskop på forhånd, var det ikke nødvendig med ny ordinasjon i Roma. Paven gav 1266 sin tillatelse til at biskopene i Bergen og Stavanger kunne iføre Håkon palliet og avkreve ham eden. Den høytidelige innvielsen fant sted i domkirken i Nidaros skjærtorsdag (14. april) 1267. Den nye erkebiskopen innviet selv to islandske biskoper ved samme anledning. Det var ellers ikke stort erkebiskop Håkon rakk å utrette før han døde 18. august samme år. To dager før sin død gav han imidlertid domkapitlets kommune inntektene av fylkeskirken på Haug i Verdal for å styrke kannikenes økonomiske grunnlag.

Kildene viser ellers at Håkon som biskop i Oslo tilførte sitt domkapittel et betydelig jordegods. Et felles bordhold for kannikene i Oslo ble trolig opprettet like før 1268. Ifølge et gavebrev fra 1264 donerte biskopen flere store eiendommer til kannikene ved domkirken mot at de i sin tur forpliktet seg til å lese sjelemesser for biskopen og hans mor og dele ut mat til 30 fattige og gaver til kirkene i Oslo på biskopens dødsdag.

Håkon stod tydeligvis også på god fot med kongen. Han var f.eks. svært sentral i den delegasjonen som ble sendt til Danmark for å hente Ingeborg, Erik Plovpennings datter, som den unge Magnus Lagabøtes brud. Ifølge Håkon Håkonssons saga var det langt på vei biskop Håkons fortjeneste at Ingeborg etter mange forviklinger kom til Norge. Det ser også ut til at biskopens råd ble tillagt stor vekt da kongen avgjorde at Magnus skulle krones i forbindelse med bryllupet.

Vi kjenner ikke noe til Håkons slekt bakover i tid, men vi vet at han hadde en sønn, Tore Håkonsson (eller Biskopsson), som var en av landets mest fremtredende menn på slutten av 1200-tallet i egenskap av baron og kansler. Han hadde tilhold på Lekum i Eidsberg i Borgesysle. Historikeren Edvard Bull d.e. har hevdet at Håkon sannsynligvis har vært gift; etter hans mening kunne man knapt tenke seg at en så fornem mann som Tore kunne være uekte født. Hvis Håkon virkelig var gift, må han trolig ha vært den siste gifte katolske biskop i Norge. Noe annet enn en gjetning kan likevel ikke dette bli. At han var ektefødt, trenger ikke være noen forutsetning for Tores verdslige karriere.

Verker Etterlatte papirer Håkons gavebrev fra 1264 til kannikene i Oslo og en del arkivalia knyttet til hans embetsførsel som biskop i Oslo finnes i RA, Oslo Kilder og litteratur Håkon Håkonsons saga RN, bd. 1–2 L. Daae: “En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros”, i Festskrift i anledning af Trondhjems 900 aars jubilæum 1897, Trondheim 1897 E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 d.s.: Oslos historie, 1931, s. 97 C. Joys: “Erkebiskopene Sørle, Einar og Håkon”, i A. Fjellbu m.fl.: Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955, s. 273f