Halvard Toraldsson Gulsvik, på Gulsvik

◦Det er muligens samme mann som er nevnt i et Diplom først på 1300-tallet som "Halvard på Stave. flere sønner er kjent Sigurd, Toralde og Rolv som kjøpte Lesteberg. Gunnar. Både Toralde og Gunnar er nevnt i Diplomer D. N. III 22/01-1359 Berg i Eiker, D. N. IX 24/06-1361, D. N. V. 01/07-1371 og 29/02-1380 på Gulsvik samt brev fra Eiker i 1359. Det finnes muligens en fjerde bror Rolv Halvardson gift med Gudbjør Kittilsdatter, som kjøptehalvpart i Leir i 1393 og to tredjeparter i Lesteberg i Krødsherad i 1398, som er omtalt i Krødsheradboken, side 319, av Andreas Mørk.

◦ It is possibly the same man mentioned in a diploma first in the 1300s as "Halvard Stave. Several sons are known sigurd, Toralde and Rolf who bought Lesteberg. Gunnar. Both Toralde and Gunnar mentioned Diplomas DN III 22/01- 1359 Berg Eiker, DN IX 24/06-1361, 01/07-1371 DNV og29/02-1380 on Gulsvik and letter from Eiker in 1359. It's possibly a fourth brother Rolf Halvardson married Gudbjør Kittil Daughter, who bought half of Leir in 1393 and two thirds in Lesteberg Krødsherad in 1398, which is discussed in Krødsherad book, page 319, by Andrew Mork.

22.072012 . Øistein Westgaard - er det Halvor som omtales her?

Regesta Norvegica Forrige regest i trykkrekkefølge(b.3 nr.615) Neste regest i trykkrekkefølge (b.3 nr.617)

b.3, s.194

Nr: 616 Dato: 1309 sept 11 Sted: Oslo

Regest: Instruks fra kong Håkon [Magnusson] til herr Sigvat av Leirhol, Arnbjørn [Torleivsson] presteson, Gudbrand i Sata1 og Lodin Torkjellsson: Skal undersøke saken mellom Hallvard på Stave og Arne Jorunnsson (nr 607 ) og skaffe Hallvard rett etter loven. Arne skal komme til Ål på den stevnedag adressatene fastsetter, og holde deres dom under trusel om fullt brevbrudd. Hvis herr Sigvat ikke er i Hallingdalen, skal de øvrige utføre instruksen.

Herr Åke, vår kansler, beseglet. Torgeir [Tovesson] klerk skrev.

Orig (perg): NRA. Trykt: DN II nr 100.

Regesta Norvegica 1310 okt 14 b. 3 s. 214 Nr. 682 Bergen

Regest:

Domsbrev fra Hauk [Erlendsson] lagmann: Arne Jorunnsson hadde saksøkt Hallvard på Stave angående vannet Rødungen, som han hevdet at Hallvard ulovlig hadde tatt fra ham. På grunnlag av brev fra kongen (nr 616 ) og herr Sigvat av Leirhol m fl (nr 653 ) som Hallvard bar fram, og med samtykke av herr Une Petersson og andre, avsier lagmannen den orskurd at den tidligere dommen i saken skal stå ved lag, og at Arne skal betale Hallvard 4 månedsmater i kost til denne reisen og tre månedsmater i domrov innen en måned etterat de er kommet hjem.

Beseglet av utstederen og herr Une.

Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

Hauk (Erlendssön)

Halvard Bonde paa Stavin

Arne Jorunssön Diplomatarium Norvegicum 14 Oktbr. 1310 b. II s. 89 Nr. 103 Bergen

Sammendrag: Hauk (Erlendssön) Lagmand tildömmer Halvard Bonde paa Stavin, hvem Arne Jorunssön havde indstævnt angaaende Vandet Lögren, Besiddelsen deraf, i Henhold til foregaaende Domsbrev, samt idömmer Arne desuden Kosthold og Böder for Domsrov. (jfr. No. 99 ff.)

Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

Regesta Norvegica Forrige regest i trykkrekkefølge(b.3 nr.652) Neste regest i trykkrekkefølge (b.3 nr.654)

b.3, s.205

Nr: 653 Dato: 1310 mai 26 Sted: Leksvoll

Regest:

Rapport fra Sigvat av Leirhol, Arnbjørn [Torleivsson] Presteson, Gudbrand i Sata og Lodin Torkjellsson:1 Etter instruks (nr 616 ) har de avsagt dom i saken mellom Hallvard på Stave og Arne Jorunnsson. Etter vitnesbyrd om at partene hadde overlatt saken til dem, innstevnet de Hallvard og Arne til Ål 25. mai, men Arne møtte ikke. Utstederne tildømte da på grunnlag av sira Viljalms og sira Ivars brev (nr 607 ) Hallvard vannet Rødungen og dessuten 3 mark i erstatning for ulovlig stevning og fiske i vannet. Dette skal betales i form av en månedsmat smør og en hest verd fire kyr, innen 8. sept. Hvis Arne sverger [at Hallvard har gitt ham] en båt, skal han bare betale en hest verd tre kyr. Som takstmenn ble oppnevnt: Atle Gjest, Audun Gydasson og Ogmund på Bjella.

Beseglet av utstederne.

Orig (perg): NRA. Trykt: DN II nr 101.

1 tilbakeKalles væpner på seglet.

Her er D.N. teksten som korresponderer til referansen i Norske Sigiller:

b.II s.88

Sammendrag: De fire fornævnte Mænd tildömme Halvard Bonde paa Stavin atter Vandet Lögren af Arne Jorunssön, som desuden skulde betale ham Erstatning for uhjemlet Fiskeri i Vandet og Brug af en Baad. (jfr. foreg. No.)

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Danske Selskabs Saml. i Kbhvn. 3die Segl mangler. Deövrige forbinde dette med No. 99, 100 og 103.

Nummer: 101.

Dato: 26 Mai 1310. Sted: Leiksvaal.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Virðulæghom herra sinum Hakone meðr guðs miskunn Norægs konungi hinum koronaða. senda Sigvatr a Leirholom Anbiorn

prest son, Guðbrandr a Sautum, Loðen Þorkels son, q. g. oc sina

auðmiuklæga þionostu; yðr gerom ver kunnigt, at bref yðart kom til vár huert er bauð oss at proua oc ranzsaka oc d/oe/ma þeira millum Halluarðar bonda a Stafvin oc Arna Joronnar sonar, vm kaup þat sem

þeir hafðu k/oe/ypzt við vm Loghenn. Barozt vitni firir oss at þeir hafðu

lagt sin malemfni oll til vár meðr jam oc handsalum til Aalar a mana-

dagen i gangdagum; kom Halluarðr en Arne ecki a firirsagðan dagh,

oc eftir þeim vitnisburðum sem standa i brefe sira Willialms oc sira

Jwars ok her fylgir, d/oe/mdom ver aftr Hallvarðe Loghen,1 en firir

stemfno þa sem Arne hafðe stemfnt Halluarðe or Leghinum siðan honom

var vitnaðr Loghren oc for i Arne ok fiskti sialfr siðan, d/oe/mdom ver

Halluarðe .iij. merkr j þessom vpplyktingum at Arne skal luka Hall-

uarðe i Aal i haust er kæmr a Mariu messo dagh hin siðare, monaða-

mat sm/oe/rs oc fiugura kua hest ef Arne suær eigi, en ef Arne suær

firir baten þa skal vera þriggia kua hestr. Þessir mátz menn, Asle

gestr, Auðunn Gyðu son oc Ogmunðr a Biarlaam. Oc at þesso ollu

fram komfno þa ero þeir al satter vm satter. Oc til sanz vitnisburðar

settom uer var jnsigli firir þetta bref er gort var a Leiksuale tyrs-

dagen i gangdaga viku, a xita are rikis yðars.

1Her er fölgende overströget: ok firir bát sin laup sm/oe/rs en firir

breimena [eller: brennona] a batenom mork silfrs vttan Arne vili

sueria at Halluarðr hafðe gefuit honom báten. tilbake

__________________

-Endre hin hári

se også:

Negotiating Pasts in the Nordic Countries: Interdisciplinary ... - Resultat for Google Books books.google.no/books?isbn=9185509337... Anne Eriksen, Jón Viðar Sigurðsson - 2010 - History - 315 sider An example of this is found in the Rødungen dispute, which concerned the ... Arne Jorunnarsson bought Rødungen from Halvar bonðe from Stave in Ål, but ...

Ål Bygdebok - den digitake utgaven - Gården Stave

Stave grensar mot Huus i aust, mot Gjeldokk og Leksvol i nord og mot Rime i vest.

    Namnet Stave er eit såkalla vin-namn, garden vart skrive Stafvin i 1309, Stafue i 1526 og etterkvart Stave. Tydinga av vin er eng. Førelekken stav er meir uviss. Oluf Rygh reknar at Stave-namn kjem av ein spiss bergkolle, som til dømes har ved Stavn på Nes. Andre finn forklaring i den gamle nemninga 'innan og utom stavs.' Altså ein grense-stav eller merke. Korvidt Stave har lege innved ei gamal grense er ikkje mogleg å påvise i dag, men det er ikkje utenkeleg. 

    Gardsnamnet Stave finnst minst 21 stader i landet frå Nordland og sørover. Dessutan finnst det i ei rekke samansette namn. 

    Stave skatta av 4 kalvskinn i 1557, frå 1577 av 8 kalvskinn. I 1597 var Stave (1 hud) mellom jordegodset til St. Laurenti Altar i Mariakyrkja i Oslo. Dette såkalla kanonigodset var på 9 skinn (1 1/2 hud), og vart bygsla til bonden som hadde 'bondeparten' i garden. 

    I 1660-åra vart kanonigodset selt til private jordeigarar då kongen trong pengar. Borgarmeister Niels Lauritsen i Tønsberg er nemnt som eigar av gods i Stave i 1671. Og i 1683 selde rådmann i Kr.ania, Jakop Didriksen Roll kanonigodset i Stave til bonden. 

    Stave vart skattlagt som fullgard i 1670 med 23 laupsbol i landskyld. Dessutan kjem dei 9 skinn kanonigods. Frå omlag denne tida vart garden delt i to nordre og søre garden med 20 1/2 laupsbol kvar, tilsaman 41. 

    På Stave var eit praktfullt loft. Staveloftet er bygd av svært grovt og fint timmer (hogt år 1324), og er eit særprega lafte-arbeid. Dørane er prega av både gotisk og romansk stil, tydeleg påverka av kyrkjearkitektur. Loftet kom til søre Stave, og i 1908 overført til museet på Nesbyen. 

    Segna fortel at det var ein kamar (=utedo) i nordre reane på Staveloftet. Det var eit stev lydde slik: Når Stave-olda e turr og Stavekamaren er full, skal verde gå omsull. Og det vart fortalt om ei jente som overlevde Svartedauden ved å stenge seg inne i loftet medan sotta herja. 

    Det store romet i andre høgda var truleg bruka til samværer. Kanskje som ei gildehall. 

    Det skal ha vore ein såkalla drombe-gang (bru,- overbygd gang) mellom Staveloftet og ei loftstugu som stod innved. Husa og drombegangen danna ein portal over vegen inn i tunet. Det var eit flott syn, fortalde gamle Lars Stavejordet. 

    Garddeling. Frå 1658 var det to brukerar på Stave, fyrst frå omlag 1685 var garden delt i nordre (bnr. 12) og søre garden (bnr. 1). 

    Stølar. Kuluset, Stavestølane. Opphavleg langstøl var Brekkene (Eller 'Syfteset Brecken' som Gunhild Gjermundsdatter sa i fylgje vitneprova i rettssaka om Mjåvasstølen i 1677. Men vollen på Brekkene var ikkje inngjerdt, difor leigde Asle Stave seg inn på Mjåvasstølen hjå broren Ola Rolfson frå 1640 og utover ei tid. 

    Sjå vidare under søre og nordre Stave.

BIOGRAFI:

Den gamle alterkalken i Slidredomen, gitt til kirken i gave av Salomon Toraldsson som takk til Gud for at han overlevde Svartedauden.

Salomon Toraldesson aka of Selvik

Born 1289 in Berg, Elvedsls sokn, Tønsberg, Vestfold, Norway

Son of Torald Kane Brandenburg and Torun Håkonsdotter Tønsberg

Brother of Orm Toraldesson Kane Bellagård and Toralde I Toraldsson Kane-Berg

Husband of Margareta Selvik — married [date unknown] [location unknown]

Father of Åsa Salomonsdatter and Ingegerd Salmundsdotter Selvik

Died 1351 in Oslo, Akershus, Norway

Salomon Toraldsson var biskop i Oslo og riksråd i en periode på nesten 30 år under kongene Magnus 7 Eriksson og Håkon 6 Magnusson.

Salomon Toraldsson ble biskop av Oslo 1322. Det er vanskelig å danne seg et klart bilde av ham som kirkeleder. I en sak som berørte forholdet mellom kongen og bispestolen i 1320-årene, holdt han imidlertid hardt på biskopens autoritet. Saken dreide seg om en tidligere kannik ved domkapitlet som uten tillatelse forlot Hovedøya kloster og ble tatt opp i den kongelige kapellgeistligheten. Salomons ankepunkt var at ingen kunne forlate klosteret uten biskopens tillatelse, noe biskopen i Bergen gav ham rett i. Saken representerte en grensegang mellom biskopen og den kongelige kapellgeistlighetens myndighet. Salomon deltok ellers på flere av provinsialkonsilene som ble holdt i hans embetsperiode.

I 1330-årene får vi et innblikk i de vanskene Salomon stred med i forhold til kurien. Han hadde da ikke klart å møte sine økonomiske forpliktelser ovenfor pavestolen, og den pavelige utsendingen Pierre Gervais gikk 1335 så langt som å lyse Salomon i interdikt inntil avgiftene var betalt, noe som skjedde senere samme år.

Like viktig som Salomons rolle som kirkeleder er hans rolle som politiker. Under Magnus Erikssons mindreårighet i 1320- og 1330-årene økte riksrådets betydning betraktelig, samtidig som biskopene ble et fast element i rådskretsen. Salomon var bl.a. med på å overføre riksstyret fra hertuginne Ingebjørg til riksrådets formann Erling Vidkunnsson 1323. Også i stridighetene mellom riksråd og drottsete på den ene siden og den myndige kong Magnus på den andre siden i 1330-årene spilte Salomon en viktig rolle. I 1334 kan det se ut til at han inntok en mellomrolle mellom råd og konge. Dette ser ut til å ha ført ham på kant med en del av de verdslige riksråder; i en tilsvarende konflikt i slutten av 1330-årene kan det se ut til at Salomon og biskopen av Hamar for en tid ble fengslet av en gruppe verdslige stormenn.

I hendelsene som førte til at Håkon Magnusson ble valgt til tronfølger 1343–44, ser det ikke ut til at Salomon har spilt noen fremtredende rolle. I den avspente tilstanden som hersket mellom konge og råd etter 1344, ser det ut til at Salomon hadde fått en naturlig forrang i rådet. Han må da ha vært godt oppe i 70-årene.

Salomon Toraldsson var den eneste av de norske biskopene som overlevde Svartedauden. Han døde sannsynligvis høsten 1351; etterfølgeren Sigfred ble providert senest i august 1352.