Hanna Winsnes

• fødsel : http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8452&idx_id=8452&...

Ole Strøm , har hvert nevnt som hennes far.

http://snl.no/.nbl_biografi/Hanna_Winsnes/utdypning

Hanna Winsnes – utdypning (NBL-artikkel)

Hanna Winsnes, Hanna Olava Winsnes, født 23. august 1789, fødested Bragernæs (nå Drammen), Buskerud, død 19. oktober 1872, dødssted Vang (nå Hamar), Hedmark. Forfatter. Foreldre: Borgermester Jens Henrich Strøm (1729–1800) og Karen Tyrholm Plathe (1755–1805). Gift 9.11.1817 med kateket, senere sogneprest og stortingsmann Paul Winsnes (18.10.1794–2.8.1889), sønn av kjøpmann, senere tollbetjent Johan Frederik Winsnes (1768–1837) og Barbara Holm (1774–1828). Brordatter av Hans Strøm (1726–97); farmors mor til Barbra Ring (1870–1955); mormor til Ole Ring (1842–1910; se NBL1, bd. 11).

Hanna Winsnes var i samtiden kjent og aktet for sin innsats for å profesjonalisere husmoryrket. Ettertiden husker først og fremst hennes kokebok. Men hennes kulturelle betydning gikk videre enn som så; hun var bl.a. vår første kvinnelige romanforfatter.

Hanna Olava Strøm var den yngste av fire søsken. Begge foreldrene kom fra aktede embetsmannsfamilier. Familien satt i gode kår inntil faren døde da Hanna var 10 år gammel. Moren flyttet da med Hanna til København, men døde her etter få år. Hanna ble husjomfru hos sin søster Petronelle Kirkgaard i Drammen, inntil hun 1817 giftet seg med presten Paul Winsnes. Med ham flyttet hun til forskjellige prestekall rundt om i det sørøstlige Norge. Lengst var de i Tanum ved Larvik og i Vang på Hedemarken, der de bodde fra 1845 til hun døde 1872.

Hanna Winsnes beklaget hele livet at hun ikke hadde fått noen formell utdannelse. Hun hadde stor lærelyst og leste det hun kom over når hun hadde tid – religiøse skrifter, skjønnlitteratur og faglige publikasjoner. Men tid var et knapt gode, særlig da hun fikk mange barn og som prestekone hadde store og tungvinte husholdninger å bestyre. Hun fikk likevel utrettet mer enn de fleste.

Hanna Winsnes' opplysningstro og hennes dype religiøsitet var bærebjelkene i alt hun foretok seg. Hun trodde fast på at opplysning og arbeid hjelper og adler mennesket, og på at Guds forsyn ordner alt til det beste. Hun mente at alle pliktet å gjøre det beste ut av de forholdene de var satt i, og at den enkelte selv kunne gjøre mye for å bedre sine kår. Dette religiøst pregede opplysningsidealet satte spor etter seg i alt hun skrev, enten det var lærebøker, religiøse skrifter eller skjønnlitteratur.

Det Hanna Winsnes er mest kjent for i dag, er uten tvil Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, som kom ut 1845 og siden i utallige opplag, det siste så sent som 1921. Boken inneholder mange oppskrifter, men gir også råd og vink om det meste en husmor på en stor gård måtte kunne, om alt fra slakting og baking til husdyrhold, såpekoking og lysestøping. I tillegg til denne boken utgav hun en husholdningsbok for fattige husmødre og en for “tarvelige” familier i by og bygd. Dessuten utgav hun en lærebok om veving og en bok for tjenestepiker; posthumt utkom også en for og om husjomfruer. I alle sine skrifter understreker hun viktigheten av orden og renslighet, god planlegging og god utnyttelse av de råstoffene som er for hånden; dette gjelder for alle lag av befokningen. Så vil Gud gi sin velsignelse i tillegg.

Hanna Winsnes utgav også religiøse bøker for barn, Catechismi fem Parter, udsatte i Vers og Bibelhistorien udsat paa Vers. Hennes mest kjente barnebok er imidlertid Aftnerne på Egelund, en samling eventyr for piker, som gjorde stor lykke til tross for den tydelige moralske pekefingeren. Boken kom i nytt opplag så sent som 1923. Hun utgav også en samling egenproduserte gåter “med hosføiet Opløsning”.

En interessant, men nå delvis glemt del av forfatterskapet er den underholdningslitteraturen Hanna Winsnes utgav i begynnelsen av 1840-årene under pseudonymet Hugo Schwartz: romanene Grevens Datter og Det første Skridt og 15 til dels lange fortellinger i månedsskriftet Nat og Dag. I intriger, persongalleri og den gode moralen spores innflytelse fra romanforfattere som Goethe, Samuel Richardson, Charles Dickens og Walter Scott. Etter mange forviklinger får de slemme sin straff og de rettskafne og gudfryktige sin belønning, mens leserne grøsser over skrekkromantiske innslag som bloddryppende mord, skumle taterfølger og forbyttede barn.

Fortellingene var viktige forløpere for den borgerlige dannelsesromanen i Norge, ikke minst ved sine levende og humoristiske skildringer av middelklassens hverdagsliv. Hugo Schwartz var meget populær i sin tid, men gikk av moten da realismen gjorde sitt inntog i litteraturen. Hanna Winsnes fant det for øvrig ikke helt passende for en prestefrue å skrive underholdningslitteratur – derfor pseudonymet. Inntektene brukte hun blant annet til sine kurbadopphold, da hun var sterkt plaget av gikt. Under eget navn utgav hun en liten diktsamling i tidens ånd, Smaa-Digte. Verker

   Catechismi fem Parter, udsatte i Vers, 1831

   Grevens Datter (roman under pseud. Hugo Schwarz), 1841

   Det første Skridt (roman under pseud. Hugo Schwarz), 1844

   Bibelhistorien udsat paa Vers, 1845

   Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, 1845

   Gaader med hosføiet Opløsning, 1845

   Smaa-Digte, 1848

   Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole, 1850

   For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse, 1851 (2. opplag 1868)

   Aftnerne på Egelund, pikebok, 1852 (engelsk utg. London 1869)

   For fattige husmødre, 1857

   Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd, 1862

   Til Jul. To Smaastykker, 1869

   Om husjomfruer, utg. posthumt av Maren Winsnes, 1877

   Etterlatte skrifter

   Selvbiografiske opptegnelser i Håndskriftsamlingen, NBO

   flere opplysninger om brevmateriale i Diesen 2000 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 414f

Kilder og litteratur

   Hanna Winsnes' selvbiografiske opptegnelser i NBO

   B. Ring: Fra Hanna Winsnes' Prestegaard, 1911

   d.s.: For hundrede aar siden. Hanna Winsnes og hendes tid, 1924

   S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge inntil 1850, 1965

   d.s.: biografi i NBL1, bd. 19, 1983

   I. Engelstad m.fl. (red.): Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 1, 1988

   “Hanna Winsnes og hendes tid”, i Drammens museums årbok, Drammen 1997

   J. Hareide: “'Saaledes findes der ofte digterisk talent, hvor man mindst formoder det.' Hanna Winsnes' kjærlighetsromaner”, i d.s.: Skrivefryd og penneskrekk. Selvfremstilling og skriveproblematikk hos norske 1800-tallsforfatterinner, 1999

   H. Diesen: Hanna Winsnes. Dagsverk og nattetanker, 2000

Portretter m.m.

   Kunstneriske portretter

   Maleri (brystbilde) av Mathias Stoltenberg, 1850; p.e.; gjengitt i Norske portretter. Forfattere, 1956, s. 114

   Maleri (brystbilde) av H. P. Dahl, ca. 1850; Eidsvollsgalleriet, dep. Oslo Bymuseum; gjengitt sst

   Fotografiske portretter

   Fotografi i Billedsamlingen, NBO

   Portrett av fotograf Lunde, Hamar, 1863; Hedmarksmuseet, Hamar

Forfatter: Jorunn Hareide