Hans Ørn Blom

Hans Ørn Blom, født 22. desember 1817, fødested Våle, Vestfold, død 11. mai 1885, dødssted Kristiania. Forfatter og publisist. Foreldre: Amtmann Gustav Peter Blom (1785–1869) og Valborg Marie Ørn (1783–1859). Ugift.

To linjer i et polemisk dikt er blitt Hans Ørn Bloms lite flatterende ettermæle i norsk litteraturhistorie. Linjene lyder “Men jeg er H. Ø. Blom, se det er tingen! / Og du er Henrik Ibsen -- ikke mer!”. Diktet ble trykt i Morgenbladet 1859, og foranledningen var Ibsens polemikk mot Bloms avskjedsdikt til den danske skuespilleren Wilhelm Wiehe, en av de bærende krefter ved Christiania Theater. Bloms dikt til Wiehe var også et angrep på scenespråk og spillestil ved Kristiania Norske Theater, der den unge Ibsen var kunstnerisk leder. På denne tiden hadde Blom to tiårs virke som forfatter og skribent bak seg, og var på mange måter en typisk representant for sin generasjon. Han tok del i tidens kulturelle og litterære debatt, publiserte dikt i aviser og tidsskrifter, og skrev komedier, lystspill og vaudeviller, som dels ble utgitt i bokform, dels oppført etter manuskript.

Han debuterte anonymt 1838 med komedien Medaillonen eller Den igjenfundne Søn. Hans neste stykke, Den hjemkomne Søn eller en Nutidens Jean de France. Comedie i tre Acter, ble oppført ved Christiania Theater 1839. Handlingen er lagt til Christianias selskapsliv, og stykket harselerer over “troppistene”, kretsen rundt Welhaven. Blom beundret Wergeland, og hans stillingtagen i tidens litterære strid kommer klart til syne i pamfletten Upartisk Betragtning af vor Literatur, tittelen til tross. 1842 utgav han anonymt vittighetsbladet Kometen i 26 nummer, der han viste seg som en skarp polemisk skribent. Hans største scenesuksess, vaudevillen Tordenskiold (utgitt 1864), ble uroppført 1844 og senere tatt opp igjen flere ganger. Studentkomedien Markedsgjæsterne og Samfundsballet ble oppført 1846 og utgitt året etter.

1848 deltok Blom som frivillig i den dansk-tyske krig, der han viste tapperhet. Men han kom også i konflikt med danske studenter og soldater, og en hissig avispolemikk fulgte. I Norge endte konflikten med at løytnant Ketil Motzfeldt utfordret Blom til duell. Blom avslo, og Motzfeldt vant saken i retten. Blom utfordret da Motzfeldt, men det var åpenbart at Blom var i mental ubalanse, så noen duell ble det ikke.

Fra 1850 var Blom sinnslidende i noen år, men mot slutten av tiåret frisknet han til og ble ansatt som ekstraskriver i Finansdepartementet. Han gjenopptok også forfattergjerningen, og 1859 ble lystspillet En Time paa Jerkind oppført på Kristiania Norske Theater, i Bergen og i Trondheim. 1864 samlet han og utgav en stor del av sin litterære produksjon, både dikt, skuespill og kritikk, i tre bind: Digtninger, Nyere Digtninger og Lystspil og Polemiker.

1865 ble Blom på ny rammet av sinnslidelse, og ble pensjonert fra sin stilling i Finansdepartementet. Han fortsatte å skrive, og var selv forlegger for sine bøker. Både diktsamlingene Bifrost, Tre Digte og Efterslæt, novellen Guds Finger, de polemiske pamflettene C. Friele og jeg og Opgjør med Kittel Mozfeldt – den sistnevnte ble beslaglagt av politiet – og skrifter bl.a. om vinkelens tredeling, kolporterte han selv på gater og kafeer.

Blom nøt anseelse både som forfatter og polemiker i 1840-årene. Men bortsett fra vaudevillen Tordenskiold, som ble oppført så sent som 1901, fikk hans diktning ikke noe liv etter 1859. Som lyriker viser han et visst versifikatorisk talent, og hans skuespill kan by på partier av livlig replikkføring. Av størst litteraturhistorisk interesse er nok hans orientering mot den danske dramatikeren J. L. Heiberg, både gjennom sitt eget virke som vaudevilleforfatter og i den grundige artikkelen Protest mod Den Constitutionelles Critik over 'Urania'; her står han som en velargumenterende representant for Heibergs hegeliansk-inspirerte estetikk, som hadde stor innflytelse i samtidens Danmark, men som satte få spor i norsk litteratur.

Verker Bibliografi i Bloms biografi i NFL, bd. 1, s. 366–367 Medaillonen eller Den igjenfundne Søn, 1838 Den hjemkomne Søn eller en Nutidens Jean de France. Comedie i tre Acter, 1839 Upartisk Betragtning af vor Literatur, 1840 Kometen, 26 nr., 1842 Protest mod 'Den Constitutionelles' Kritik af Heibergs 'Urania', i Den norske Rigstidende 1844 Tordenskiold, 1844 (trykt i Lystspil og Polemiker, 1864) Markedsgjæsterne og Samfundsballet, 1846 (trykt 1847) H. Ø. Blom contra Fædrelandet & Comp., i Mgbl. nr. 343 og 346/1848 Christianiaposten og dens Slyngler, i Mgbl. nr. 356/1849 En Time paa Jerkind, 1859 (trykt i Lystspil og Polemiker, 1864) Til Hr. Skuespiller Wiehe, i Mgbl. nr. 337/1859 Svar til Henrik Ibsen, i Mgbl. nr. 343/1859 Digtninger, 1864 Lystspil og Polemiker, 1864 Nyere Digtninger, 1864 C. Friele og jeg, 1869 Løsning af Problemet at dele en Vinkel i tre lige Dele paa plangeometrisk Maade, 1870 Bifrost, 1872 La quadrature du cercle, 1872 Opgjør med Kittel Mozfeldt, 1873 Tre Digte1874 Guds Finger, 1875 Efterslæt, 1881 Kilder og litteratur Biografi i NFL, bd. 1, 1885 D. A. Seip: biografi i NBL1, bd. 2, 1925 Portretter m.m. KUNSTNERISKE PORTRETTER Sortkrittegning av ukjent kunstner, 1842; gjengitt i H. Jæger: Illustrereret norsk literaturhistorie, bd. 2, 1896, s. 289 Forfatter: Morten Moi