Hans Elias Jenssen

Historien om Hans Elias Jensen, alias Makkaurkongen, og hans etterkommere. Av Bjørg Inger Pedersen. Hovedperson for denne slektsgranskingen er Hans Elias Jensen, en fisker fra Troms. Han flyttet nordover med kone og barn til Øst-Finnmark på midten av 1800 tallet. Og bosatt seg ytterst på fjorden i Makkaur. Denne oppgaven blir å handle om tiden hans etter han kom til Makkaur, fra 1865, og om hans etterkommere fram til 1900. Hans Elias Jensen blir ofte referert til som Makkaurkongen, og han fikk mye og si for bosettingen både i Makkaur, og nabofiskeværet Båtsfjord, hvor man finner veldig mange av hans etterkommere i dag. I 1848 tok han med seg kone og sine seks barn, to av disse var fra kona Ellen Kathrines første ekteskap, og dro nordover fra Dyrøy i Troms i fembøringen. Et par sauer og ei ku i tilegg til proviant var med. Det sies at de skulle til Kiberg, men at de måtte gå i land i fiskeværet Makkaur i Vardø landdistrikt på grunn av dårlig vær, og her ble de værende. Makkaur var i 1848 ganske øde, slik at med familien Jensen bosettelse, doblet i hvert fall innbyggertallet seg. Hans Elias skal ha hatt med seg byggemateriale fra sitt forrige hus, og satt opp ett av de første trehus i Makkaur, da det bare var et par sjøsamer der som bodde i jordgammer. Store deler av Makkaur besto av stein, slik at fôr til kua måtte de skrape sammen der de kunne finne, og etter hvert skapte de ”den kunstige eng” på Makkaur som ble godt ivaretatt av hans etterkommere som også hadde kyr, blant annet med fiskeavfall som gjødsel. Litt lenger inn i fjorden lå det litt større fiskeværet Båtsfjord, og Hans Elias skal ofte ha vært skysskar for både verdslig og geistlig øvrighet, og ble etter hvert en respektert og aktet mann, som da altså fikk tilnavnet Makkaurkongen. Barna han hadde med seg slo seg også ned og giftet seg i Makkaur, slik at i folketellingen fra 1965 kunne man telle seks familier i Makkaur, fem av disse grunnlagt av Hans Elias Jensen. I 1865, 17 år etter at Hans Elias kom til fiskeværet med sin familie, hadde de alle etablert seg godt på sin nye hjemplass. Hans Elias var nå blitt 56 år, men drev fortsatt nå, som før i Troms, med fiske. Det ser også ut som de det var gode tider for fiske i 1860 årene, for i tilegg til sin to hjemmeboende sønner, Hans Edvard og Svend Christian, hadde han tre andre menn fra Gausdal med.