Hans (Johannes) Jannikusson Kruckow

How are you related to Hans (Johannes) Jannikusson Kruckow?

Connect to the World Family Tree to find out

Hans (Johannes) Jannikusson Kruckow's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Hans (Johannes) Jannikusson Kruckow

Also Known As: "Krukov", "Krukow", "'Hans'"
Birthdate:
Birthplace: Pomerania, Mecklenburg-Vorpommern, Germany
Death: October 08, 1453 (48-57)
Luster, Kroken, Sogn og Fjordane, Norway
Place of Burial: Norway
Immediate Family:

Son of Johan Jannikinus Kruckow
Husband of Anne Ludvigsdatter Kruckow and Kristina "Smørhetta" Toraldesdotter Kruckow / Aspa / Hoven
Father of Hans Hanson Kruckow; Lauritz Hanssøn Foss and Margreta Johannesdatter Kruckow

Occupation: Væpner, ridder, riksråd, lensherre i Sunnfjord
Managed by: Cecilie Nygård
Last Updated:

About Hans (Johannes) Jannikusson Kruckow

Hans Krukow, el. Kruckow, død 8. oktober 1453, nøyaktig fødselsår og fødested er ukjent; trolig født omkring 1400 i Danmark; (nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent). Ridder og riksråd.


Ifølge Kvitrud satt Hans Kruckow i riksrådet. Han skriver at: "For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Som vi skal se var han gift med en dansk kvinne, så Hans må da selv ha hatt norske foreldre."

Kilde: http://www.kvitrud.no/kruckow.htm


Foreldre: Faren er antatt å være Janikin el. Johan Krukow (nevnt hhv. 1394 og 1389–97); morens navn er ikke kjent. Gift 1) før 28.4.1446 med Anne Ludvigsdatter Barsebek (nevnt 1446–47), datter av dansk væpner Ludvig Barsebek (nevnt 1401–13) og Magdalene Svave; 2) etter 22.7.1447 med Kristina Toraldsdatter (død mellom 19.9.1460 og 29.9.1463), datter av ridder og riksråd Torald Sigurdsson (død senest 1403) og Adalis Erlingsdatter (nevnt 1403–37).

Ifølge Store norske leksikon var han barnløs, og Hans Krukow d.y. var ikke hans sønn. (Men fra samme slekt i Danmark.

http://www.snl.no/Hans_Kruckow

http://www.snl.no/Kruckow/norsk_adelsslekt

Hans Krukow (d.e.) dukket opp i Norge under kong Christoffers regjeringstid (1442–48) og spilte en politisk rolle i en tiårsperiode. Som senere Hans Krukow (d.y.) og Johan Krukow var han knyttet til Vestlandet, men de to kan ikke ha vært hans etterkommere.

Navnet Krukow (også skrevet Kruckow) er dannet av kruk, et slavisk ord for 'kråke'. Varianter av navnet er kjent som stedsnavn i Lauenburg i dagens Holstein, i Mecklenburg og Vorpommern; som tilnavn er det belagt både i Sverige og Danmark rundt 1400. Hans Krukow var trolig sønn av Janikin Krukow på Lolland (nevnt 1394), som enten var den samme som eller muligens sønn av en Johan Krukow i samme område (nevnt 1389 og 1397). Sannsynligvis var han den Hans Krukow som 1446–47 var gift med Anne (Ludvigsdatter) fra den opprinnelig holsteinske adelsslekt Barsebek på Fyn. Da det er vanskelig å se at han i 1440-årene kunne bli norsk riksråd uten å ha en norsk forbindelse, har det vært gjettet på at Krukow var norsk gift allerede før ekteskapet med Anne.

Som det var tilfellet for Hartvig Krummedike, kan en forbindelse til en norsk adelskrets ha brakt Hans Krukow til Norge. Hans første kjente opptreden i Norge er i Trondheim i kretsen rundt gården Aspa på Nordmøre 1443, og det har derfor vært gjettet på at Krukow var gift med Kristina Toraldsdatter, som eide halve Aspa. Om Krukow var gift med både Anne og Kristina, må det imidlertid ha vært i den rekkefølgen. Kristina er nevnt i live siste gang 1460 og var da enke etter væpneren og riksråden Herlaug Petersson, som var hennes fjerde ektemann. Hans Krukow kan ha vært Kristins tredje mann og dermed ha brakt henne fruetittelen som hun omtales med i ettertid.

Hans Krukows første kjente politiske opptreden er 1444, da han som siste riksråd medbeseglet kong Christoffers forordning om utlendingers handel i Bergen og samtidig ble utpekt til å sitte retterting på kongens vegne i det nordafjelske. Krukow deltok også under forhandlingene med hanseatene i København 1445 og trolig 1447. 1446 var han med på riksrådsmøtene i Bergen, som var ledd i kampen for en sterkere norsk regulering av hanseatenes virksomhet i Norge. Tyskerne i Bergen klaget over at Krukow hadde grepet inn overfor dem for påståtte ulovligheter, grepet knekter og beslaglagt skute, dyr, klær, penger og sko.

Som medlem av den såkalte Båhuskonføderasjonen februar 1449 støttet Krukow opprinnelig Karl Knutssons kandidatur til den norske tronen, men må ha skiftet parti underveis. Han var medutsteder av riksrådsbrevet juli s.å. om at Christian 1 var tatt til norsk konge i Marstrand, men medbeseglet det ikke. Krukow må likevel ha akseptert Christian som norsk konge før Karls norske kroning november 1449. Året etter var han i alle fall med på å stadfeste hyllingen av Christian i Marstrand og erklære Karls norske kroning som ugyldig. I samme brev opptrer Krukow første gang som ridder, noe han trolig ble ved Christians kroning august 1450. Senere var han med på å inngå unionsavtalen mellom Norge og Danmark, Bergenstraktaten.

Våren 1453 fulgte Hans Krukow den nyvalgte erkebiskop Henrik Kalteisen fra Bergen til Nidaros og var med å drive Karl Knutssons menn fra Trøndelag. Høsten s.å. stadfestet kong Christian Hans Krukows gave til Munkeliv kloster i Bergen. Klosteret skulle få alt Krukows gods i Norge ved hans død. Krukow hadde trolig også godsinteresser på Fyn. Kongen stadfestet Krukows livstidsforlening på Sunnfjord og lovte at Munkeliv kloster skulle få ha lenet i ti år etter Krukows død. Brevet avslører at Hans Krukow var fysisk redusert og trolig hadde kjøpt seg provent (materielt underhold) i klosteret, og at han var barnløs. Han er ikke nevnt i live senere og døde trolig kort etterpå.

Kilder og litteratur

  • Danske adelige Brevkister. Registraturer fra det 15.–17. Aarhundrede, utg. av A. Thiset, København 1897
  • Dipl.Dan., rk. 4, bd. 4–6, København 1994–98
  • DN, bd. 2 nr. 775 og 888, bd. 6 nr. 545, bd. 8 nr. 324 og 342, bd. 16 nr. 156
  • Hansarecesse von 1436–1471, bd. 2:3, Leipzig 1881
  • NgL, rk. 2, bd. 1–2, 1912–34
  • L. Daae: Kong Christiern den Førstes norske Historie 1448–1458, 1879
  • N. Stene: “Kruckow'erne i Norge”, i NST, bd. 3, 1932, s. 137–159
  • H. Sollied: “Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok”, ibid., s. 274–300
  • S. Meidell: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • L. Hamre: Norsk historie frå omlag år 1400, 1968
  • O. J. Benedictow: Fra rike til provins 1448–1536, bd. 5 i CNH, 1977

Portretter m.m.

  • Dokument med avtrykk av Hans Krukows segl finnes i RA, Oslo. Kjeldeskriftavdelingen i RA har gode tegninger av seglet

Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Erik Opsahl, 2009-06-18, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Krukow/utdypning

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Krukow/utdypning


I Ytre Kroken har det budd høgætta folk frå uminnelege tider. Rike gravfunn datert 400 e.Kr. og seinare viser det. Garden kom på 1500-talet i adelsætta Kruckow si eige. Kruckow er ei ætt som kom frå det tyske Pommern. Dei fekk rotfeste i Bergen og hadde m.a. fått hand om Nordfjord- og Sunnfjordgodset som kongen hadde kverrsett etter avrettinga av riksråden Audun Hugleikson frå Jølster.


I 1531-1532 var Hans Kruckow i tjeneste hos erkebiskopen i Trondheim.[11] Han omtales i 1533 som væpner og hadde nok da forlatt erkebiskopen. Vi må tro at Hans Kruckow kan være født om lag år 1500. I 1534 ble Hans Kruckow som fullmektig for Norges riksråd på vei til København i forbindelse med kongevalget, tatt til fange av hanseatene sammen med Eske Bille og ført til Lübeck. De ble ikke satt fri før hertug Christian og Lübeck gjorde en avtale. 18. november 1534 ble Eske Bille løslatt i Lübeck, og Hans har nok også blitt løslatt samtidig. Fra 1553 skrev Hans Kruckow seg til gården Tjerne. Han har trolig eid Krugegården i Bergen, selv om han bodde på Østlandet. Siste gang vi hører om Hans Kruckow var i 1575. Han ble også den siste i rekken av Hans Kruckow-er. Han kan ha vært gift med Karen Asgautsdatter Kamp.

Våpenmerket til Hans Kruckow har trolig vært med en enhjørning.


RESIDENCE: ABT 1444, Bosatt i Bergen ? (i offentlig stilling der ?) (n. 1442-1453) OCCUPATION: Væpner 1443. Riksråd 1444-. Knape 1445. Ridder 1450

BIRTH: ABT 1390, (?) (1) ('Johannes') (av n. foreldre) DK ? (Johannessen ?) BAPTISM: (d.e.) (meget usikre foreldre) DEATH: ABT 1458, Munkeliv Kloster (klosteret overf. av hanseatene i 1455) EVENT: ABT 1440, (?) Tilst. i Aspa da Aslak Jonsson g. halve Aspa t. d. Jorann EVENT: 1442, Underskr. Kong Christoper Beier's (af Bayern) hyllingsakt EVENT: 1444, Fikk bef. fra kongen om gjøre tiltak m. hanseatene i Bergen EVENT: 30 May 1450, Var i Bergen (delt. v. inng. av avt. mell. Norge og Sverige) EVENT: 1 Aug 1450, Skrev at Christian II er lovlig konge, ikke Karl (Knutsson) EVENT: BEF 8 Oct 1453, Hans gikk i kloster, og skiftet ant. da navn til 'Johannes'



http://no.wikipedia.org/wiki/Kruckow-%C3%A6tten


GEDCOM Source

@R450142377@ Ancestry Family Trees Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members. Ancestry Family Tree http://trees.ancestry.com/pt/AMTCitationRedir.aspx?tid=102739849&pi...

Om Hans (Johannes) Jannikusson Kruckow (Norsk)

Hans Krukow, el. Kruckow, død 8. oktober 1453, nøyaktig fødselsår og fødested er ukjent; trolig født omkring 1400 i Danmark; (nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent). Ridder og riksråd.

Foreldre: Faren er antatt å være Janikin el. Johan Krukow (nevnt hhv. 1394 og 1389–97); morens navn er ikke kjent. Gift 1) før 28.4.1446 med Anne Ludvigsdatter Barsebek (nevnt 1446–47), datter av dansk væpner Ludvig Barsebek (nevnt 1401–13) og Magdalene Svave; 2) etter 22.7.1447 med Kristina Toraldsdatter (død mellom 19.9.1460 og 29.9.1463), datter av ridder og riksråd Torald Sigurdsson (død senest 1403) og Adalis Erlingsdatter (nevnt 1403–37).

Ifølge Store norske leksikon var han barnløs, og Hans Krukow d.y. var ikke hans sønn. (Men fra samme slekt i Danmark).

http://www.snl.no/Hans_Kruckow

http://www.snl.no/Kruckow/norsk_adelsslekt

Hans Krukow (d.e.) dukket opp i Norge under kong Christoffers regjeringstid (1442–48) og spilte en politisk rolle i en tiårsperiode. Som senere Hans Krukow (d.y.) og Johan Krukow var han knyttet til Vestlandet, men de to kan ikke ha vært hans etterkommere.

Navnet Krukow (også skrevet Kruckow) er dannet av kruk, et slavisk ord for 'kråke'. Varianter av navnet er kjent som stedsnavn i Lauenburg i dagens Holstein, i Mecklenburg og Vorpommern; som tilnavn er det belagt både i Sverige og Danmark rundt 1400. Hans Krukow var trolig sønn av Janikin Krukow på Lolland (nevnt 1394), som enten var den samme som eller muligens sønn av en Johan Krukow i samme område (nevnt 1389 og 1397). Sannsynligvis var han den Hans Krukow som 1446–47 var gift med Anne (Ludvigsdatter) fra den opprinnelig holsteinske adelsslekt Barsebek på Fyn. Da det er vanskelig å se at han i 1440-årene kunne bli norsk riksråd uten å ha en norsk forbindelse, har det vært gjettet på at Krukow var norsk gift allerede før ekteskapet med Anne.

Som det var tilfellet for Hartvig Krummedike, kan en forbindelse til en norsk adelskrets ha brakt Hans Krukow til Norge. Hans første kjente opptreden i Norge er i Trondheim i kretsen rundt gården Aspa på Nordmøre 1443, og det har derfor vært gjettet på at Krukow var gift med Kristina Toraldsdatter, som eide halve Aspa. Om Krukow var gift med både Anne og Kristina, må det imidlertid ha vært i den rekkefølgen. Kristina er nevnt i live siste gang 1460 og var da enke etter væpneren og riksråden Herlaug Petersson, som var hennes fjerde ektemann. Hans Krukow kan ha vært Kristins tredje mann og dermed ha brakt henne fruetittelen som hun omtales med i ettertid.

Hans Krukows første kjente politiske opptreden er 1444, da han som siste riksråd medbeseglet kong Christoffers forordning om utlendingers handel i Bergen og samtidig ble utpekt til å sitte retterting på kongens vegne i det nordafjelske. Krukow deltok også under forhandlingene med hanseatene i København 1445 og trolig 1447. 1446 var han med på riksrådsmøtene i Bergen, som var ledd i kampen for en sterkere norsk regulering av hanseatenes virksomhet i Norge. Tyskerne i Bergen klaget over at Krukow hadde grepet inn overfor dem for påståtte ulovligheter, grepet knekter og beslaglagt skute, dyr, klær, penger og sko.

Som medlem av den såkalte Båhuskonføderasjonen februar 1449 støttet Krukow opprinnelig Karl Knutssons kandidatur til den norske tronen, men må ha skiftet parti underveis. Han var medutsteder av riksrådsbrevet juli s.å. om at Christian 1 var tatt til norsk konge i Marstrand, men medbeseglet det ikke. Krukow må likevel ha akseptert Christian som norsk konge før Karls norske kroning november 1449. Året etter var han i alle fall med på å stadfeste hyllingen av Christian i Marstrand og erklære Karls norske kroning som ugyldig. I samme brev opptrer Krukow første gang som ridder, noe han trolig ble ved Christians kroning august 1450. Senere var han med på å inngå unionsavtalen mellom Norge og Danmark, Bergenstraktaten.

Våren 1453 fulgte Hans Krukow den nyvalgte erkebiskop Henrik Kalteisen fra Bergen til Nidaros og var med å drive Karl Knutssons menn fra Trøndelag. Høsten s.å. stadfestet kong Christian Hans Krukows gave til Munkeliv kloster i Bergen. Klosteret skulle få alt Krukows gods i Norge ved hans død. Krukow hadde trolig også godsinteresser på Fyn. Kongen stadfestet Krukows livstidsforlening på Sunnfjord og lovte at Munkeliv kloster skulle få ha lenet i ti år etter Krukows død. Brevet avslører at Hans Krukow var fysisk redusert og trolig hadde kjøpt seg provent (materielt underhold) i klosteret, og at han var barnløs. Han er ikke nevnt i live senere og døde trolig kort etterpå.

Tilleggskommentar: Munkeliv kloster blei plyndra av hanseatane i 1455. Alle som budde i klosteret blei anten drepne eller drivne bort. Hans kan ha levd til denne hendinga. Datoen 08.okt. 1453 er knytt til Hans Kruckow fordi han «gjekk i kloster» på denne dagen. (27.10.2019. Arne Bjorøy)

Kilder og litteratur

  • Danske adelige Brevkister. Registraturer fra det 15.–17. Aarhundrede, utg. av A. Thiset, København 1897
  • Dipl.Dan., rk. 4, bd. 4–6, København 1994–98
  • DN, bd. 2 nr. 775 og 888, bd. 6 nr. 545, bd. 8 nr. 324 og 342, bd. 16 nr. 156
  • Hansarecesse von 1436–1471, bd. 2:3, Leipzig 1881
  • NgL, rk. 2, bd. 1–2, 1912–34
  • L. Daae: Kong Christiern den Førstes norske Historie 1448–1458, 1879
  • N. Stene: “Kruckow'erne i Norge”, i NST, bd. 3, 1932, s. 137–159
  • H. Sollied: “Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok”, ibid., s. 274–300
  • S. Meidell: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • L. Hamre: Norsk historie frå omlag år 1400, 1968
  • O. J. Benedictow: Fra rike til provins 1448–1536, bd. 5 i CNH, 1977

Portretter m.m.

  • Dokument med avtrykk av Hans Krukows segl finnes i RA, Oslo. Kjeldeskriftavdelingen i RA har gode tegninger av seglet

Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Erik Opsahl, 2009-06-18, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Krukow/utdypning

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Krukow/utdypning


I Ytre Kroken har det budd høgætta folk frå uminnelege tider. Rike gravfunn datert 400 e.Kr. og seinare viser det. Garden kom på 1500-talet i adelsætta Kruckow si eige. Kruckow er ei ætt som kom frå det tyske Pommern. Dei fekk rotfeste i Bergen og hadde m.a. fått hand om Nordfjord- og Sunnfjordgodset som kongen hadde kverrsett etter avrettinga av riksråden Audun Hugleikson frå Jølster.


I 1531-1532 var Hans Kruckow i tjeneste hos erkebiskopen i Trondheim.[11] Han omtales i 1533 som væpner og hadde nok da forlatt erkebiskopen.[47] Vi må tro at Hans Kruckow kan være født om lag år 1500. I 1534 ble Hans Kruckow som fullmektig for Norges riksråd på vei til København i forbindelse med kongevalget, tatt til fange av hanseatene sammen med Eske Bille og ført til Lübeck.[48] De ble ikke satt fri før hertug Christian og Lübeck gjorde en avtale. 18. november 1534 ble Eske Bille løslatt i Lübeck, og Hans har nok også blitt løslatt samtidig.[49] Fra 1553 skrev Hans Kruckow seg til gården Tjerne.[50] Han har trolig eid Krugegården i Bergen, selv om han bodde på Østlandet. Siste gang vi hører om Hans Kruckow var i 1575.[51] Han ble også den siste i rekken av Hans Kruckow-er. Han kan ha vært gift med Karen Asgautsdatter Kamp.[52]

'Kommentar': Denne Hans Kruckow er sjølvsagt ikkje identisk med Hans som døydde barnlaus like etter 1450. (27.10.2019. Arne Bjorøy).

Våpenmerket til Hans Kruckow har trolig vært med en enhjørning.


RESIDENCE: ABT 1444, Bosatt i Bergen ? (i offentlig stilling der ?) (n. 1442-1453) OCCUPATION: Væpner 1443. Riksråd 1444-. Knape 1445. Ridder 1450

BIRTH: ABT 1390, (?) (1) ('Johannes') (av n. foreldre) DK ? (Johannessen ?) BAPTISM: (d.e.) (meget usikre foreldre) DEATH: ABT 1458, Munkeliv Kloster (klosteret overf. av hanseatene i 1455) EVENT: ABT 1440, (?) Tilst. i Aspa da Aslak Jonsson g. halve Aspa t. d. Jorann EVENT: 1442, Underskr. Kong Christoper Beier's (af Bayern) hyllingsakt EVENT: 1444, Fikk bef. fra kongen om gjøre tiltak m. hanseatene i Bergen EVENT: 30 May 1450, Var i Bergen (delt. v. inng. av avt. mell. Norge og Sverige) EVENT: 1 Aug 1450, Skrev at Christian II er lovlig konge, ikke Karl (Knutsson) EVENT: BEF 8 Oct 1453, Hans gikk i kloster, og skiftet ant. da navn til 'Johannes'



http://no.wikipedia.org/wiki/Kruckow-%C3%A6tten


GEDCOM Source

@R450142377@ Ancestry Family Trees Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members. Ancestry Family Tree http://trees.ancestry.com/pt/AMTCitationRedir.aspx?tid=102739849&pi...

view all 12

Hans (Johannes) Jannikusson Kruckow's Timeline

1400
1400
Pomerania, Mecklenburg-Vorpommern, Germany
1440
1440
Kroken, Luster, Sogn og Fjordane, Norway
1440
Kroken, Luster, Sogn og Fjordane, Norge (Norway)
1443
April 4, 1443
Age 43
Væbner
1445
1445
Oslo, Oslo, Oslo, Norway
1450
May 30, 1450
Age 50
Ridder
1453
October 8, 1453
Age 53
Luster, Kroken, Sogn og Fjordane, Norway
October 1453
Age 53
Norway