Herlog Halvardsen Hudfat

Væpner. storbonde på Ringnes fra ca 1490 til 1508 - gnr 42/1 Stange

• 1463 Herlaugs foreldre var muligens Halvard Olsen Hudfat og Ingeborg Trygvesdatter Aspa
• ca 1490 Herlog Hudfar gifter seg med Elen Torstensdatter Kusse, en kjenner til 4 barn
• 1500 Rignes gård omtales som adelsgods og hovedsete for Herlog Hudfat
• 1507 Herlaug Huvudfat var en av lederne for en bondeoppstand i Hedmark 1507/08. Han er kjent bare fra én samtidig kilde, et brev fra sogneprest Arvid Siggesson i Mora, hvor han er den eneste som omtales med navn blant de beste av en flokk bønder. I brevet fortelles det at hertug Christian (senere kong Christian 2) hadde dratt inn på Hedemarken for å undertvinge seg de opprørske bøndene, men at disse bygde bråter for å hindre veien for ham. Christians følge kom imidlertid på dem fra uventet hold og drepte en del av dem og tok andre til fange.
• 1508 Herlaug Hudfast satt fanget i steinkjelleren på Hoff prestegard på Østre på vei til Akershus festning.
• 1508 Herlaug ble halshugget på Akershus festning Hans hode skal i mange år ha stått på stake utenfor Akershus, prydet med en jernkrone
• ca 1509 Herlaugs eiendom ble inndratt og kom under kronen Etter opprøret ble Amund Tørrisen adlet av kong Hans for sin manndoms skyld og fikk som belønning gården Ringnes. Mye taler for at Ringnes var Herlufs gård og at denne ble gitt til Amund fordi han hadde støttet kongen under opprøret.

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hoff_prestegard

http://www.nermo.org/slekt/d0068/g0000031.html#I19535

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Herlaug_Huvudfat/utdypning

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Herlog_Hudfat

---------------------------------------

Herlaug Huvudfat – utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Magne Njåstad

Herlaug Huvudfat, Herlog Hudfat, I Eldre Tekster Også Skrevet Herluf Hyttefad, Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Død 1508 i Hedmark. Opprørsleder. Foreldre: Ukjente.

Herlaug Huvudfat var en av lederne for en bondeoppstand i Hedmark 1507/08. Om Herlaug selv vet vi ikke noe sikkert ut over dette. Han er kjent bare fra én samtidig kilde, et brev fra sogneprest Arvid Siggesson i Mora, hvor han er den eneste som omtales med navn blant de beste av en flokk bønder.

I brevet fortelles det at hertug Christian (senere kong Christian 2) hadde dratt inn på Hedemarken for å undertvinge seg de opprørske bøndene, men at disse bygde bråter for å hindre veien for ham. Christians følge kom imidlertid på dem fra uventet hold og drepte en del av dem og tok andre til fange. Blant de drepte var Herlaug Huvudfat. Fangene skal senere ha blitt henrettet etter å ha angitt biskop Karl Jensson av Hamar som oppstandens bakmann. Kilden til disse opplysningene er imidlertid Christian selv, og historikeren Lars Hamre mener dette kan ha vært et ledd i hans prosess for å renvaske seg overfor kirken. Christian lot nemlig biskopen fengsle umiddelbart etter oppstanden, noe som vakte betydelig oppsikt i samtiden. I en tysk krønike fra 1532 heter det at Herlaug Huvudfats hode stod på stake ved Akershus med en jernkrone, til skrekk og advarsel.

Oslo-biskopen Jens Nilssøn stedfestet for øvrig i 1590-årene oppstanden til Gran på Hadeland. Oppstanden på Hedmark tolkes gjerne i forbindelse med andre samtidige oppstander på Østlandet, og er en del av et generelt bilde av uro, oppstander og opprør i forholdet mellom allmue og øvrighet i Norge fra slutten av 1400-tallet frem mot reformasjonen. Mye av denne uroen ble utløst av nye og strenge skattekrav, og uvøren og ulovlig fremferd fra fogdenes side. Spesielt konfliktfylte var periodene 1497–1508 og 1518–21.

Herlaug Huvudfats temmelig fremtredende rolle i norsk historiografi skyldes først og fremst Arild Huitfeldts Danmarks Riges Krønike fra 1596. Her har “Herloff Hyddefad” en viktig rolle i skildringen av Christians tid som regent i Norge. Herlaug Huvudfat skal ha blitt tilskyndet til opprør av den svenske riksforstander Sten Sture. Christian skal ifølge Huitfeldt ha fanget Herlaug og ført ham til Båhus. Her ble han torturert, og han angav flere medskyldige i opprøret. Ved denne anledningen skulle også noen av hamarbiskopen Karls sveiner ha angitt biskopen som hovedmannen bak oppstanden og dermed gitt Christian grunnlag for å arrestere ham. En større utrenskning blant den norske adelen skulle ha skjedd samtidig. Grunnen til dette var at de skulle være ledet til forræderi av svenskene. Ifølge Huitfeldt skulle alt dette ha skjedd 1502.

Huitfeldts krønike er en upålitelig kilde, basert på en fremstilling nedskrevet et par generasjoner etter hendelsene. Den er preget av en rekke påviselige feil og overdrivelser, og den målbærer ikke minst et negativt syn på Christian 2. Ifølge Ludvig Daae må avsnittene om biskop Karls fengsling være modellert over klassiske forbilder og ha lite med realitetene å gjøre. Likevel ble krønikens skildring basis for en rekke fremstillinger av norsk historie på 1700- og 1800-tallet, først og fremst hos Ludvig Holberg og Henrik Wergeland. Allmenn utbredelse fikk bildet av Herlaug Huvudfat som en tidlig nasjonal opprører også gjennom P. A. Munchs lærebok Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug fra 1838. Ernst Sars tok et oppgjør med denne vurderingen og bildet av en større nasjonal reising mot kong Hans. I Udsigt over den norske Historie konkluderte han etter en gjennomgang av kildene med at det ikke var belegg for et nasjonalt adelsopprør, og at man ikke visste noe om hvem Herlaug var. Senere har Halvdan Koht og Hamre i stor grad gitt samme vurdering.

Det har imidlertid vært argumentert for at Herlaug Huvudfat kan ha tilhørt en slekt på gården Ringnes i Stange. Denne slekten har man villet knytte til en tenkt Hudfat-slekt som kan ha hatt tilhold i Gudbrandsdalen på 1300- og 1400-tallet. Sammenhengene her er imidlertid ikke beviselige, og må betraktes som en hypotese.

Kilder og litteratur

   * DN, bd. 7 nr. 531, bd. 17 nr. 804, bd. 22 nr. 69

   * A. Huitfeldt: Danmarks Riges Krønike, København 1594–1604 (faksimileutg. 1976–78)

   * Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597, 1885 (faksimileutg. 1981)

   * E. Sars: Udsigt over den norske Historie, bd. 3, 1887

   * L. Daae: “Biskop Karl II af Hamar”, i HT, bd. 18, 1905, s. 327–351

   * H. Koht: Norsk bondereising, 1926

   * d.s.: biografi i NBL, bd. 6, 1934

   * C. Spangen: “Slekten Hudfat”, i NST, bd. 13, 1951, s. 18–38

   * L. Hamre: Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513, 1971

   * S.-E. Ødegaard: “Herlog Hudfat”, i NST, bd. 28, 1982, s. 237–290

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Herlaug_Huvudfat/utdypning

Vinteren 1508 ledet en Herlog Halvardson Hudfat - borger i Oslo, senere væpner på Ringnes i Stange - et skatteopprør på Hedmarken mot hertug Christian (senere kong Christian II)(1). Alle ble tatt til fange "Och ther bleff Herlog Hwfwoodfaat slagen met nogre flere the beste"(2). Herlog Hudfats hode skal i mange år ha stått på stake utenfor Akershus, prydet med en jernkrone. Som nevt senere hadde Herlaugs sønn, Torsten Herlogsen,'s svigermor, Elin Kjellsdatter på Nøttestad i Stange, "felles forfedre med Helga Håvardsdatter (Busvold)"(3).

(1) - Svein-Erik Ødegaard: "Herlog Hudfat", NST XXVIII (1979), s. 237-290.

(2) - Ifølge brev fra magister Arvid Siggeson, sogneprest i Mora, 29. februar 1508.

(3) - DN XXI 1038. Gjengitt av Spangen, NST XIII, s. 25

http://home.online.no/~nahorvei/main_files/Slektsgranskning/Busvold...