Hildebrandt Meyer, borgermester i Bergen

Kjøpmann, embetsmann og publisist. Foreldre: Kjøpmann Hilbrandt Bryningsen Meyer (død 1745) og Frøiche Thomasdatter Mitzel (død 1734). Gift 1) 8.3.1746 med Susanne Christensdatter Gewerdt (1726 (døpt 7.1.)–12.10.1758), datter av styrmann Christen Corneliussen Gewerdt (ca. 1689–1731) og Maria Pheif (død 1745); 2) 27.11.1759 med Helche Cathrine Flottmann (1737 (døpt 24.1.)–1788 (begr. 30.1.)), datter av kjøpmann Johan Balthasar Flottmann (ca. 1699–1753) og Anne Lude (1709–39).

Hilbrandt Meyer var viserådmann og senere borgermester i Bergen. Han er kjent for sine betydelige samlinger til Bergens historie, egne originalarbeider og avskrifter av andres verker.

Meyer fikk borgerskap som kjøpmann i Bergen 1745. 1751 ble han etter ansøkning utnevnt til viserådmann i byen, etter at han hadde betalt de 600 riksdaler som han hadde tilbudt seg å yte til Seminarium Fredericianum for embetet. Fra 1763 til sin død var han borgermester i Bergen, og 1767 fikk han tittelen virkelig kanselliråd. Han var en dyktig og vel ansett embetsmann.

Meyer var preget av opplysningstidens ideer. Særlig interesserte han seg for alt som kunne fremme byens skipsfart, handel og industri, og han var den første som foreslo å få opprettet en handelsskole som kunne gi de vordende kjøpmenn en bedre tilpasset undervisning enn den latinskolen kunne gi. 1764 utgav han Den bergenske Borger-Ven, byens første ukeblad, hvor han redegjorde for sine tanker. Det oppnådde kun én årgang, og man har antatt at utgiveren ikke hadde mer på hjertet. Men selv sier han at han hadde stoff nok til nye årganger, men at det strandet på den dårlige forfatning som byens eneste boktrykkeri var i. De følgende år lot han trykke flere mindre avhandlinger om tørrfiskhandelen, hvor han gikk imot anlegg av en kjøpstad i Nordlandene og fremstilling av tørrfisk i Romsdal og Sunnmøre, da det ville skade Bergens privilegier og handelsinteresser.

Sine ledige stunder benyttet Meyer til historiske studier og innsamling av kilder til sin fødebys historie. Han etterlot seg en samling på 10 bind i folio og kvart som 1786 ble kjøpt av 42 borgere og skjenket til byen. Den finnes i dag i Bergen byarkiv. Hovedverket Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens Beskrivelse fra 1764 er skrevet med sirlig skrift og forsynt med 22 tusjtegninger av byens kirker og en rekke andre offentlige bygninger, utført av stadsbyggmester Johan Joachim Reichborn. Samme år skrev Meyer Forsøg til Samlinger til den Bergenske Kirke-Historie, og 1775–76 Korte Betragtninger om Handelen. I sistnevnte verk retter han en forsiktig kritikk mot regjeringens merkantilistiske politikk med dens handelskompanier, monopoler og eksklusive privilegier: “Forsigtighed synes at forbyde, at giøre de Ting Offentlig bekiendte, som ere saa ømme at røre ved, i sær udi de seeneste Tider.” Selv ville han frigjøre handelen, noe som først skjedde ved regjeringsskiftet 1784.

Meyers verker er lite gjennomarbeidet, og de er mer å betrakte som kilder. “Disse Samlinger indrettes alleene til at haves som Manuscripter, og at tiene som Efterretninger for andre, der har bedre Gaver og meere Tid end jeg, at fuldføre saadant.” Hovedverkene ble heller ikke trykt i hans levetid, men sammen med hans øvrige samlinger har de hatt stor betydning for studiet av Bergens historie.

Verker

• Den bergenske Borger-Ven, nr. 1–26, Bergen 1764 (eneste årgang)
• Forsøg til Samlinger til den Bergenske Kirke-Historie, 1764 (trykt i Norske Magasin 3, 1870, s. 245–422
• Tanker om de ulige Meeninger udi den Bergenske Tørfiske Handel, forefalden udi Augusti Maaned i Aaret 1764, Bergen 1764
• Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens Beskrivelse, 1764 (trykt 1904 og utg. sm.m. B. E. Bendixen: Tillæg og rettelser til Hildebrand Meyers Bergens beskrivelse, Bergen 1905)
• Korte Betragtninger over Afhandling om Nordlands Fiskevarers Export og Afsættelse af N. C. Friis, Bergen 1771
• Betragtninger om den Romsdalske og Søndmørske Rundfisk, i Samling af nogle Afhandlinger, indsendt til Det nyttige Sælskab i Bergen, Bergen 1775
• Korte Betragtninger om Handelen, tilegnet Det nyttige Sælskab, 1775–76 (utg. ved K. L. Espelid, Bergen 2001)

   Etterlatte papirer

   Hilbrandt Meyers samlinger, i Bergen byarkiv

   Meyers brev til Bolle Willum Luxdorph, i UBB (MS 78)

==Kilder og litteratur==

• Meyers egne utgivelser og manuskripter (se ovenfor, avsnittet Verker)
• L. Sagen og H. Foss: Bergens Beskrivelse, Bergen 1824, s. 664–665
• Norske Magasin 3, 1870, s. 247–248
• Bergen 1814–1914, Bergen 1914, s. 776
• biografi (med bibliografi) i Ehrencron-Müller, bd. 5, 1927
• A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
• K. L. Espelid i H. Meyer: Korte Betragtninger om Handelen, 2001, s. 11–18