Ingebrigt Knudsen

Løpenr. 123 Nerjorda

I 1819 giftet Ingebrigt Knutsen og Anna Maria Krøpelin seg. Anna Maria bragte Krøpelin-navnet til Åse, og der holdt det seg i flere generasjoner. Faren var bergenser og hørte til ei tysk slekt som var statsmusikanter i byen. På morsida var Anna Marta av Heitmøller-slekta, som kom til Bleik fra Dyrøy i Troms omkring 1750.
Ingebrigt og Anna bygsla først jorda som Villum Olsen forlot, og deretter parten etter foreldrene til Ingebrigt. Da satt de med både løpenr. 122 og 123.
Nerjorda må ha forfalt en del de siste tiårene før paret overtok den. Økonomien lå stort sett på det jamne det førte tiåret under nye brukere, men på 1830-tallet blei paret noen år kalt "fattige" i skoleprotokollen. Etter hvert letna situasjonen. Rundt 1840 var de eldste i ungeflokken blitt så store at de hjalp til og løfta økonomien, og da kom framgangen.
Åse hadde to representanter i det første herredsstyret i Andøy, Hans Olsen på Skjåvollen og Ingebrigt Knutsen. De satt omtrent like lenge, to valgperioder.
Det er vanskelig å avgjøre om det var dette paret eller foreldrene til Ingebrigt som flytta ut av det gamle fellestunet på Bakkan. På utskiftingskartet fra 1873 er Nerjord-tunet mindre enn tunet på Skjåvollen, og kan være yngre. Dersom det blei bygd opp etter 1830, kan de forklare hvorfor Ingebrigt og Anna Maria sleit tungt dette tiåret.
Gården måtte vente til alle ungene var voksene og hadde begynt å gifte seg. Sønnen Jonas kjøpte løpenr. 123 allerede i 1853 (se brnr. 11 Solskjell). Åtte år etter fikk foreldrene skjøtet på resten. De solgte gårdparten kort etter til en annen av sønnene (se brnr. 12 Della).
Ingebrigt og Anna Maria fikk åtte barn. Eldste dattera omkom på sjøen i 1840, sytten år gammel, de andre sju nådde giftealderen. Anna Maria hadde en datter før ekteskapet, Lisbet Andrea Jakobsdatter Sævelon. Hun vokste opp på Åse og blei gift med Anders Klemmetsen, en brorsønn av stefaren. Også ei farløs søsterdatter til Anna Maria, Johanna Fredrikke Martinusdatter fra Bleik, vokste opp på Nerjorda.
De fleste i neste generasjon flytta fra Åse, men noen bodde først ei tid på foreldregården. Nils Ingebrigtsen og Anna Margrethe Pedersdatter (par 1864) bosatte seg i Lovika, der Nils blei en sentral person først i Den Frie Apostoliske Menighet og senere i baptistmenigheten. Martinus Krøpelin Ingebrigtsen og Johanne Kristine Jørgensen (par 1874) slo seg ned på Myre. Der arbeidde Martinus først som tømmermann, og deretter som handelsmann.
Kilde: Andøy bygdebok

Folketelling 1801 for 1872P Dverberg prestegjeld, bosted Aase http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058489000138