Ingrid Petersdotter

Oversettelse av Ture Hummers sørgedikt over Torbjørn Olavsøn Skaktavls kone:

Sørgedikt til graven til den fromme og hederlige matrone Ingerid Petersdatter, ektefellen til mester Torbjørn Olavssønn nordmann, kannik i Hamar og Guds ords oppriktige forkynner i Toten kirke, hun som døde 29. november år 1548. I denne sarkofag skjules det kalde liket til den gode og kyndige matrone Ingerid. Hun var et lysende avkom etter den fremstående Peter, og hadde sitt adelige opphav i et nordlandsk hus. Fra spede år erkjente hun Kristus som frelser, og det gjør henne verdig til å besynges med vår sangs ordlyd. Hun holdt samvittighetsfullt sengens felles overenskomst, og kan med rette kalles en ny Penelope. Med sømmelig oppriktighet styrte hun tungens og tankens oppgave, og lyste med sitt kvinnelige sinn. Rettsindig dyrket hun sin fromme ektemann med et oppriktig hjerte, og ga ham kjært bevis for sengefelleskapet. Fire barn som med sitt støv er forenet med moren, og søker mot himmelen mens ordet logos lyder. Da hun fullførte sitt femte lustrum undergikk hun sin skjebne på den tid da brått de vakre liljene faller. Men fordi hun favnet Kristus med en sann fromhets kjærlighet, lever hun, Kristus, ved ditt blod. Og nå som hun er tatt imot i Guds nærvær, erkjenner hun engleskarens hellige trossetninger. Lærde Torbjørn, tro du dette med fast hjerte, og det vil være en mild trøst for din lengsel. Her ligger ved siden en fremstående pryd og et speil for piker, jomfru Dorothea som også var Guds gave. Det var skjebnebestemt, det krevet blodets orden: én dag røvet med seg kjære slektninger. En dag røvet begge og senket dem i mørket, og en dag skal gi de gjenoppstande tilbake til stjernene. Ture Olavssønn Hummer F. (Kilde:http://old.genealogi.no/Prestehistorie/Biografier/hummer.htm)