Iver J. Torgersen

Iver Johannes Torgersen var fra Kvilvangen i Tolga prestegjeld, Os kommune. Han giftet seg for første gang i desember 1828. Sommeren 1830 reiste han til Alta for å ta arbeid på kobberverket i Kåfjord. Etter et års tid dro han tilbake til sin kone og 1-årige sønn i Tolga. Sommeren 1832 reiste han tilbake til Alta med kone og sønn og tok arbeid på kobberverket over vinteren. I 1833 etablerte han seg som gårdbruker i Eibydalen i Alta. Han var en meget driftig kar som i løpet av få år nyryddet og oppdyrket ganske mye jord, så han etter hvert fikk et fint gårdsbruk. Samtidig drev han med skogbruk og hadde folk i arbeid for seg. i 1843 kjøpte han et gårdsbruk med sag og stampemølle i Tverrelvdalen i Alta. Det synes som han flyttet dit omkring 1846/1847. I 1851 ble han enkemann. I 1852 solgte han unna resten av sine eiendommer i Alta og reiste til Bergen hvor han giftet seg for andre gang med en enke ved navn Antonette Abrahamsdatter. De reiste til Amerika noen dager etter, sammen med sønnen fra Torgersens første ekteskap og dennes kone og to barn. De hadde tenkt seg til Texas, men etter å ha blitt rammet av uhell og sykdom på vei dit, gav de opp og gjorde vendereis. I New Orleans døde sønnkona av kolera, og på vei over Atlanterhaved døde et av barna til sønnen. Alldeles tomhendt vendte Torgersen med sin ektefelle tilbake til Alta for fattigkassens regning midt på vinteren 1853. Torgersen måtte starte på bar bakke med nyrydning i Vina, hvor han fikk kjøpt et større område i 1854. Da måtte han ta opp et betydelig lån. De første årene bodde familien i en liten tømmerhytte som var fjellstue for reisende om vinteren. Torgersen fikk et lite årlig tilskudd for dette, men han mistet det i 1858 da ny fjellstue ble bygget noen kilometer nærmere fjellet. Dette skjedde etter at han i mars 1857 gikk han over til St. Josef katolske menighet i Alta (etablert 1856) sammen med sin kone og de to barna som de hadde fått til da. Øvrigheten så ikke med blide øyne på dem som gikk over den katolske tro. Tilsammen fikk Torgersen fire barn i sitt andre ekteskap før han døde i 1861. Han var fattig og forgjeldet, men han hadde ennå pågangsmot og var på vei til å arbeide seg opp for andre gang. Nytt og større hus var reist, og en god del jord var oppdyrket, da et liv i kamp for tilværelsen brått tok slutt. Han ligger gravlagt i Alta, på den lille katolske kirkegården som var i bruk til litt utpå 1900-tallet.