Jørgen Madsen, Myrlandshaug

Hans foreldre: Mads Anderssen, fd.1669 og h. Synnøve Ediasdatter, d.1708 ? Ifølge Børge Mikal Nilssens aneliste s. 8/17.

Bruk 1, 1698-1751, #9327. Da Anders Brems flytta ut, blei bruket overtatt av Jørgen Madssen (1665-1757), en kramkar fra Steinsland i Skånland. Giftermål var vanlig i forbindelse med at man skaffa seg jord, kanskje gifta også Jørgen seg, men i så fall blei han enkemann nokså snart. Trygve Krokmyrdal hevder at ektemaken skal ha hett Ingeborg Kristensdtr, altså ei mulig datter av Kristen Pedersen. Vi har ikke funnet belegg for påstanden. Ingeborg må ha dødd tidlig, for i åra 1702 og 1703 skatta Jørgen på nytt av kramhandelen som sjølfosterkar - slike var normalt ugifte - samtidig som han skatta som leilending. I 1707 hadde trondheimsborgeren Ingeborg Johnsdtr Normann (1659-1754) ei fordring i et dødsbo oppe i Torsken. Da hun som kvinne nevnes med eget navn uten tilknytning til ektemake, tyder det på at hun var ugift. I 1711 hadde hun ei fordring i boet etter ei av Jørgens søstre, men da navngis hun som Jørgen Madssens kvinne. Kanskje gifta de seg omkring 1708. Da overtok ihvertfall Jørgen den ledige parten etter Rasmus Jakobsen slik at Grøsnes Lille kom til å bestå av ett bruk, ei ordning som varte fram til 1761. I 1708 sa også Jørgen opp den bygselparten han brukte i Fjordbotn.

Av Jørgens tre søsken var to søstre allerede gift i Astafjord da han kom hit. Disse hadde ikke gifta seg sosialt oppover som han. Ingeborg var kjøpmannsdatter fra Trondheim. Om somrene lå far hennes som utliggerborger i Trondenes. Jørgen markerte seg alt fra da han kom hit. I 1701 sies han å være "temmelig beholden". En slik beskrivelse blei ikke mange til del. Han var heller ikke den som lot seg innfinne med hva som helst.

I 1726 var han håsete på nyjekta til Hans Nilssen på Breivoll. Jørgen og en kar fra Renså hadde fått mistanke på seg for noe tøy og fransk brennevin som var blitt borte på heimturen fra Bergen. De forlangte derfor å få avlegge befrielsesed på tinget slik "at samvittigheten måtte våkne hos de skyldige." Den unge skipper Hans, som ellers var kjent for sin freidighet, måtte til slutt erkjenne at varene var kommet i hans bomme. Kort etter dette oppsto det problem med jektefarta til Bergen. Ibestadjekta hadde stormen knust. Skipper Peder Nilssen på Rongså var død, og kjøpmannen hadde tatt jekta for gjeld og fått den satt på land. Heller ikke Hans Nilssen på Breivoll hadde makta å innfri forpliktelsene overfor sin kjøpmann, som la beslag i jekta. Men Hans trossa beslaget og seilte til Bergen. Der blei det dom, båten tatt i arrest og solgt til Vesterålen.

Det er i denne situasjonen at den nesten 65-årige Jørgen i 1729 blei skipper. Sammen med "medinterressentene" Ole Hansen i Grov, Ole Nilssen på Ånstad og Hans Pedersen, sønn av den tidligere eieren, kjøpte de Rongså-jekta tilbake, mens skipperen på Ibestad fikk seg ei ny og større jekt fra Salten fogderi. Sju år seinere gifta forøvrig ei av Jørgens døtre seg med Hans Pedersen. Jørgen dreiv stort til havs. I følge oppgavene over fisketienden tok han i tiårsperioden etter 1718 to tredjedeler av et totalt oppfiska kvantum på vel 17 tonn tørrfisk - tilsvarende ca. 75 tonn råfisk - på Finnmarka. Noteringene gjelder bare finnmarks og heimefisk. Med heimefisk siktes det til fisk fanga her i fogderiet, altså utafor Senja. Om han også dreiv i Lofoten, veit vi ikke. Følgene av øvrighetas forbud mot finnmarksfisket sist i 1720-åra blei derfor drastiske. I de nærmeste åra deretter lå de oppgitte fangstene i snitt på under det halve av hva de hadde vært før. Som nyetablert skipper i 1729 så Jørgen en utveg ved å tilforhandle seg 750 kilo finnmarksfisk. Første året med egen jekt skipa han avsted 1250 kg tørrfisk, heimefisken inkludert. De beste åra mellom 1718 og 1732 var 1724 og 1727 med henholdsvis 2700 og 2650 kg tørrfisk. I 1743 var jekta kassert som ubrukelig, og Jørgen ga opp jektefaret. En av de andre medinteressentene, Ole Hanssen i Grov, skaffa seg så ny jekt sammen med Jakob Olsen i Fjordbotn. Også denne jekta hadde sitt oppsett på Grøsnes Lille, kanskje i Jektevika. Båten omtales faktisk som "Lille Grøsnes Jegten" i skiftet etter Ole Hanssen fra 1755. I 1745 rodde Jørgen med Høvedsmannen Jens Olsen på Rollnes og sendte vel 500 kg tørrfisk med Jakob Olsen til Bergen. To tredjedeler var fremdeles finnmarksfisk. Finnmarksforbudet var for lengst oppheva. Sett ut fra de tidligere bevarte rapportene hadde han ikke sendt så lite før. Det profesjonelle salgsfisket med fleire utrorskarer hadde tatt slutt. Mange andre skipa langt større mengder. Jørgen var nå rundt 80 år gammel. Sjøl om han figurerer med eget navn, var det trulig en dreng som fiska for han. Til tross for at øvrigheta, da som nå, ikke så med blide øyne på heimebrenning, brente Ingeborg og Jørgen. Apparaturen besto av ei brennevinspanne med hatt og pipe. Vi kan vel ikke se bort fra at noe blei omsatt. I 1754 døde Ingeborg. I følge presten var hun da 95 år og sju måneder. Deres yngste barn var født i 1723, så hun var betraktelig yngre. Med knapp margin var boet fallitt. Aktiva var på 76 daler og skylda til Bergenskjøpmann Bolman på vel 75. Med skifteomkostningene på fire daler kom Jørgen litt til kort. Men han ville ikke dø i gjeld. Skifteforvalteren skulle derfor skrive til Bolman og be om avslag, for "den gamle Jørgen Madssen hadde handla på den stue i 80 (!) år." Hvordan det gikk, veit vi ikke. I slutten av februar i 1757 døde han, 107 år gammel, sier presten. Etter Jørgens oppgitte alder i 1701-manntallet var han 15 år yngre.

Fritt for husmenn Det er lite trulig at det ikke bodde husmannsfolk eller innerster på gården i tida etter Kristen Pedersen, og vi kjenner bare til fire-fem tjenere etter hans dager, men ingen av disse er nevnt i de ordinære skattelistene. Saka mot Anne Esausdatter Moddi på Grøsnes Store gir et gløtt inn i problemet. Samen Paul Ånetsen tjente da på gården. Han var gift. Vi kunne vente å finne han skattlagt som husmann, men han finnes bare i listene over finneskatten fra 1717 og fram til han døde i 1745, uten oppgitt bosted. Mens innerster og husmenn ellers blei skattlagt, virker det som Jørgen Madssen dekte sitt tjenestebehov fra samisk hold, både til gårdsdrifta og til utroren. Se ellers om samene i Grøsneslia under Grøsnes Store. Gratangen 1, s. 591-592, Grøsnes Lille, Bruk 1 (Hovedperson) Gift*: Hun ble gift med Jørgen Madsen Steinsland 1708.4 (Hovedperson) Død*: Ingeborg Johnsdatter Normann døde i 1754 på Grøsnes Lille, Gratangen, Senja.1 Familie: Jørgen Madsen Steinsland (1665 - 1757) Synnøve Jørgensdatter Grøsnes Lille1 (1710 - 1780) Gilles Jørgensdatter Grøsnes Lille+1 (1723 - 1780) Kilder: [S6] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok - Nøkkelbind IV - Familiekatalog Del II (Ibestad: Ibestad Interkommunale Bygdeboknemd, 1992), s.916, 9327.. Heretter sitert som Astafjord IV. [S6] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok - Nøkkelbind IV - Familiekatalog Del II (Ibestad: Ibestad Interkommunale Bygdeboknemd, 1992), s.1065, 11489.. Heretter sitert som Astafjord IV. [S141] Simon Ellefsen - Min norske arv, online http://www.nose.dk/Norge/index.html, http://www.nose.dk/Norge/normann.html. Hereinafter cited as Simon Ellefsen. [S116] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok - Gårdshistorie - Gratangen 1 (n.p.: Gratangen Kommune, 2002), s. 591, Grøsnes Lille, Bruk 1. Heretter sitert som Gratangen 1.