Jens J. Vedum

Jens Johnsgård – ”en fredens og kjærlighetens mann”. Av Oddbjørn Evenshaug

Vår viktigste kilde til kunnskap om Jens Johnsgårds liv og virke er Hallvard G. Heggtveits store kirkehistoriske verk, Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, som ble utgitt på begynnelsen av 1900-tallet. Heggtveit hadde god kjennskap til Johnsgård gjennom sin svigerfar, fåbergingen Torger Blegen, som var Johnsgårds samtidige og en av de ledende haugianere i Gudbrandsdalen. En annen viktig kilde er Mads I. Wefrings bok ”Minder fra mit reiseliv”, som ble utgitt etter Wefrings død i 1897. Wefring (1819-1894) var lekpredikant før han studerte teologi og kjente Johnsgård godt. De reiste ofte sammen og holdt møter. Wefring besøkte også Johnsgård på Tretten, og Johnsgård besøkte Wefring i Skien etter at Wefring ble prest der. Johnsgård er også noe omtalt i biskop A. Chr. Bangs Haugebiografi, som ble utgitt første gang i 1874. H. G. Heggtveits kirkehistorie danner det viktigste kildegrunnlaget for Tor Iles omtale av Johnsgård i Bygdabok for Øyer (bind 3, 1968), og for Sigrid Svendsen, som i sin bok Billeder fra Hauges tid (1934) også vier Johnsgård stor plass.