Jesper Andreas Hartgen

Bruker av Løp på Nordstranda, Bodø 1747-52 Jesper Hartgen ble stesvigermoras ( Elisabeth Schelderup ) medbruker ved giftermålet 1747, og i "skolemantallet" 1749 er han ført opp aleine som oppsitter på Løp.

Bruker av Jensvoll i Kirkegrenda, Bodø 1754/56 - 1770, seinere bruker av Jespergården. I første ekteskap med Clara Margrethe Aagom får han tolv barn. De seks første barna dør som liten, i tillegg dør barn nr.10, Clara og siste barnet, Clara, begge som liten.Hustruen dør etter siste fødsel på barselseng. Fire av barna vokste opp, Sophia (gift 1.gang med jektestyrmann Per Olsson og 2.gang med Nils Hansson i Ferset i Vega), Elisabeth (gift med klokker Johannes Holm på Fenes på Innerstranda), Søren (Gjestgiver og handelsmann i Skålvær i Tjøtta), Karen (gift med Bjørn Ursin på Våje i Buksnes).

I andre ekteskap med Ane Blix får han åtte barn. Det går litt bedre med dette "kullet". Kun en dør som liten, og en dør som ugift. Barn i andre ekteskap:Jørgen (Jekteskipper og gjestgiver i Vetterøya i Væran, seinere til Skjerstad), Clara Margrethe (gift med jekteskipper og gjestgiver Adolph Kneese på Skagsta i Steigen, opprinnelig fra Kipperberget av Straum i Straumen), Jesper Andreas (dør ugift 29 år gammel), Michael Hvid (i Skrova 1801), Maren Hvid (på Straum i Straumen i 1798), Susanna Kaasbøl Rosenvinge ("krambupike" i Forvika i Vevelstad 1801), Ingeborg (dør liten), og til slutt Johan Christian Hvid (til Husøya i Hamarøy).

Jesper Andreas Hartgen (1718-1784) var rundt 1755 flyttet med familien sin fra Løp på Nordstranda Jensvoll. Han hadde først vært i tjeneste hos "sølvfuten" Søren Randulff på Bodøgård, som skaffet ham forpaktning av kirketienden i Salten. Jesper fikk så en ny mektig beskytter i sogneprest Nicolai Christian Friis, som ser ut til å ha latt ham drive hele Jensvoll fram til 1770. Da fikk amtmann Peter Holm på Bødøgård bygselbrev på halve gården, men Jesper må ha fått beholde resten frem til han døde i 1784. Ved sida av jordbruket hadde han bl.a. en god del skrivearbeid for lokale embetsmenn, men sleit likevel hele tida hardt med økonomien.

Det er ikke tinglyst noe bygselbrev til Jesper på Jensvoll, så trulig hadde han ingen formell bruksrett til jorda. Alt tyder likevel på at Jesper hadde hand om hele gården fram til 1770. Da bygsler futen hele Jensvoll til amtmann Peder Holm, men Jesper fikk fortsette å bruke den ene halvparten av gården (A) Jespergården. Den andre vågsleia i Jensvoll (B) Persgården, ble nå underbruk under Bodøgård.

Etter at han hadde måttet gi fra seg halve Jensvoll, ble Jesper stående som bruker av den andre vågsparten i gården , Jespergården, fram til han døde. På skiftet etter Jesper 25.mai 1784 blir det av sølv registrert fem skjeer, deriblant ei med bokstavene M:H:A:B. Boet eier også en god del tinn, noe messing og ikke så lite kobber - bl.a. to kjeler (5-2-8 og 4-0-12). Av mer verdifullt jernfang hører vi om en bileggerovn i matstua (6 riksdaler), og en "jerntrommel" på sengstuloftet (1-2-0). Buskapen på bruket blir oppgitt til 1 rød, skåren hest (21 år, verd 5 riksdaler), 1 hoppe ( 5 riksdaler), 1 førstefors føll ( 7 riksdaler), 5 kyr, 4 kviger og 1 okse m.m., og i tillegg var ei ku gitt til presten som betaling for likpreken over den døde. Sjøbruket etter Jesper bestod i lite mer enn en ubrukelig seksring, men av hus som tilhørte boet, nevner skiftet en stuebygnig, som var solgt for hele 83-3-3, og dessuten et naust (15 riksdaler) og en sjøskjåg. Det er karakteristisk for den økonomiske situasjonen på bruket da Jesper død, at det han etterlot seg av gangklær, var lite og i dårlig forfatning. Det mest verdifulle plagget var en gammel og "forslitt" blå kledeskjol med vest med kvitt lerretsfor ( 2 riksdaler). Av bøker nevner skiftet bare Brochmands huspostill og en gammel bibel, mens en "Rage-Kniv med Foderal og Reem" hører til de få eiendelene som gjør at skiftet tross alt skiller seg ut fra det gjengse. Formuen ble på til sammen 244-5-4, men med ei gjeld på hele 567-2-7 var boet håpløst fallitt.. Det var heller ingen av de voksne barna i familien tilbake på Jensvoll.Likevel kan det se ut til at Jespergården i første omgang ble tatt over av enka på bruket.

Kilde: Bodin Bygdebok 2-3 s.757-758

Skiftet etter Jesper Andreas Hartgen, åpnet på Jesvold i Bodø 25.05.1784, ektefelle Ana Blix, Jensvold i Bodø, hans 2. kone - Clara Margrethe Aagom, Jensvold i Bodø, hans 1. kone - Søren Randulf Hartgen, sønn, av 1. ekteskap, Vevelstad i Helgeland - Sophia Møinichen Hartgen, datter, av 1. ekteskap, gift, ektefelle Peder Olsen i Vega - Elisabeth Maria Schielderup Hartgen, datter, av 1. ekteskap, gift, ektefelle Johannes Holm, Klokker, Fenes i Bodø - Karen Wulff Hartgen, datter, av 1. ekteskap, gift, ektefelle Bjørn Ursin, Voje i Buksnes - Jørgen Blix Hartgen, sønn, av 2. ekteskap, 17 år, Ramsvik i Bodø - Jesper Andreas Hartgen, sønn, av 2. ekteskap, 13 år, Kapstø i Bodø - Michel Hvid Hartgen, sønn, av 2. ekteskap, 11 år, er hos morbror Johan Ursin, i Skrova - Johan Hvid Hartgen, sønn, av 2. ekteskap, 3 år, er hos mora - Clara Margrethe Hartgen, datter, av 2. ekteskap, 15 år, er hos mora - Maren Hvid Hartgen, datter, av 2. ekteskap, 10 år, er hos morbror Peder Jacobsen Lind på Strøm i Bodø - Susanna Kaasbøl Rosenwinge Hartgen, datter, av 2. ekteskap, 8 år, er hos mora - Kilde: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=bru...