Joen Joensen Grette

Joen Joensen Grette (ca. 1604 - før 1686)

Joen Joensen ble født omkring 1604 på gården Hyggen Mellom, Røyken, Buskerud. Han døde før 1686 på gården Grette i Røyken. Joen var sønn av Joen Hyggen og Ragnild Hyggen. Joen giftet seg omkring 1630 med Guri Rolfsdatter Ølstad. De hadde barna:
1. Jon Jonsen Grette. f. ca. 1632, begr. 1 Juni 1704, g.m. Brynild Ellingsdatter Hekleberg.

2. Halvor Jonsen Bjørnstad, f. ca. 1635. d. etter 1691, g.m. Mari Sivertsdatter Heggum.

3. Ragnhild Jonsdatter Dagslett, f. ca. 1635, d. nov. 1712, g.m. ca. 1675, Even Nilsen Dagslett, f. ca. 1649.

4. Karen Jonsdatter Morberg, f. ca. 1650, d. før 1690, g.m. ca. 1675, Hans Morberg, f. ca. 1648, d. jan. 1737.

Joen Joensen var meget trolig sønn av Joen Hyggen som eide 1 fjerding salt i Grette ved Jordeboka 1616 - 1617.

Joen Joensen har betalt bygselpenger for halve Grette i Fogderegnskapet 1632/1633. 

I Koppskatten 1645 nevnes Joen Grette og hans kone.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Joen Grette 2 hester, 7 kyr, 1 kirkeku, 3 kviger, 8 sauer og 2 svin.

I Manntallet 1664 har Grette 2 oppsittere, Joen 60 år og Joen 32 år.

I Manntallet 1666 nevnes Grette som "Halfve Gaarder" og har oppsitterene Jon 62 år og Jon 34 år.

Det er uvisst hvor lenge han var oppsitter da det er vanskelig å skille ham og sønnen fra hverandre i kildene
Sønnen Jon og hans hustru Brynild Ellingsdatter nevnes i drapsaken på tinget i Lier den 17 Des. 1657 der Oluf Hekleberg døde av skadene han ble påført på gården Vestre Grøstad i Lier av Johannes Grøstad.
Jon Jonsen Grette nevnes i en sak fra Tingmøte på Røyken den 17 sep. 1686 (Sak nr. 35 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686) og den 15 okt. 1686 (Sak nr. 48 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686) der Augustinus Andersen Syltingli saksøker Sivert Heggum for en odelspart i Groøen. Her får vi vite navnene på barna, kona Guris far, og Guris søskens navn samt noen av søskenes ektefeller og barn. Det refereres til følgende dokument i DN, datert 8 juni 1560, (Sak 48) ovenfor. Se også DN, datert 29 juni 1555. 1)
1) Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 1 (Fa 0001), 1655-1658, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.

Tingboka Lier, Røyken og Hurum, 1686.

Diplomatarium Norvegicum, Bind 13, brevnr. 714, datert 8 Juni 1560, Aaros (Röken).

Diplomatarium Norvegicum, Bind 21, brevnr. 1021, datert 29 Juni 1555, Røyken. 

Hyggen Mellom før 1700:

Eiere:

1. 1616 - 1617, Matias Bundson i Oslo råder bygselen ved Jordeboka 1616/1617. 

2. 1618 - 1636, Amund Hyggen eier 2 skippund salt med bygsel ved Landskatten 1618 - 1630 og ved Offiserskatten 1628/1629. Ved Landskatten 1631 - 1636 eier han 1 skippund 2 lispund salt. Han eier 2 skippund salt ved Jordeboka 1624/1626.

3. 1624 - 1638, Gunder Ovnerud eier 1/2 skippund ved Jordeboka 1624/1626 og 7 lispund salt ved Landskatten 1637 og ved Båtmannsskatten 1637/1638.

4. 1624 - 1633, Svend Lauritsen Ski eier 1/2 skippund salt ved Jordeboka 1624/1626.
5. 1634 - 1648, Ingeborg Vear eier 13 lispund salt ved Landskatten 1634 - 1636 og ved Båtmannsskatten 1639/1640 - 1641/1642 eier hun 1 skippund salt. Se også eier nr. 6.

6. 1647 - 1661, Niels Jensen,  Ved skattematrikkelen 1647 eier Niels Jensen i Scheen 2 pd. salt og Jngeborre Weer i Røgensogen 1 pd. salt. Niels Jensen i Scheen raader bøxsellen. Ved Rosstjenesteskatten 1658/1659 - 1660/1661 eier borgermester Niels Jensen på Bragernes 2 skippund salt med bygsel og det er hans odel.

7. 1648 - 1653, Joen Svendsen Vear eier 1 skippund salt ved odelsskatten 1648/1649.

8. - 1688, Johannes Christophersen Galschøt eier 3 skippund salt med bygsel. Ved Skifte etter faren Christopher Hansen Galschøt får vi bl. a. vite at eier nr. 6 Niels Jensen var Johannes sin bestefar og bruker nr. 7 Christen Hansen Galschøt var Johannes sin faderbroder.

9. 1688 - , Sorenskriver Mathias Pedersen eier 3 skippund salt med bygsel.

På tinget i Røyken den 21 Juli 1687:
Sorrenschriffueren udj Bragenis fogderj Mathias Pederssen tingluiste jt aff byfogden paa Bragenis Monseigneur Henndrich Blichfelt for Johannis Christopherssen til bemelte Matiss Pederssen vdstede cautions breff paa - 50 rdr: som hannem aff bemelte Johannis Christopherssens arffuelod effter moder och mormoder ved schifftiss endelighed effter hans salige fader schall betalliss, paa dennd maade Johannis Christopherssen selff der paa teingid haffuer nemlig at hand frivillig offuerdrager och affstaar til bemelte - 50 rdr: betalning aff bemelte sin salige moders och mormoders sig tilfalden arff Matis Pederssen at maa tilvige udj løssørre eller udj jordegods som er j blant merre effter hans salige moder tilfalden dend gaard mellum Heggen i Røgen sogen hans faderbroder Christen Hanssen paa boer, Huilchit Matis Pederssen best behager til saa megit forschreffne hanem forstrachte penge och interesse kand opløbe, om betalningen iche med rede penge til schifftiss endelighed erlagt vorder et:, och er Hendrich Blichfelds caution daterit Bragenis dend - 11 Julj - 85 och Johanis Christopherssen schrifft udj Heggenstrand dend - 12 Julj anno 1685.
På tinget i Røyken den 28 Aug. 1688 tinglyser sorenskriver Mathias Pedersen et kjøpe og skjøtebrev på 3 skippund salt med bygsel fra Johannes Christophersen, som var Johannes sin morsarv. Datert Strømsø 3 Aug. 1688.
Mathias eier fortsatt 3 skippund salt med bygsel ved skifte etter kona i 1696. Se under bruker nr. 8.
Kjente brukere:

1. 1591 - 1614, Halvor Ingebretsen Hyggen,

Halluordt Heggen er lagrettemann i 1591 når han er med og underskriver røykenbøndenes fullmaktsbrev til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591. Brevet er datert Husseby Stefnestov 8 mai 1591. (Huseby tingstue). Han har H I S i sitt bumerkesigill. Han underskriver som nr. 10 av 12 lagrettemenn.

Halvor Hyggen har identisk segl med "Haluor Ingebrichsøn" som var lagrettemann i en sak datert Askestad den 2 Mai 1600. (Ra-dipl. org. på papir).

"Halduord Hegim" er lagrettemann da han er med underskriver røykenbøndenes brev til prinsehyllingen i 1610. Han underskriver som nr. 7 av 12 lagrettemenn. Han har H I S i sitt bumerkesigill. Brevet er datert Hasßebij (Huseby) Allmindelige Vobenntinng Denn 2 Junij Anno j6j0.

Halvor nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1604 og ved Landskatten 1612 - 1614.

2. 1616 - 1628, Jon Hyggen, d. ca. 1628, g.m. Ragnhild Hyggen (neste bruker) 

Jon nevnes ved Landskatten 1618 - 1630 i Bygningsskatten 1617 - 1631/1632. Her er det dog litt etterslep.
Jon var oppsitter på Hyggen Mellom ved Jordeboka 1616/1617.
Jon var oppsitter på Hyggen Mellom ved Jordeboka 1624/1626. Han eide da 1 fjerding mel i Lahell i Lier, 1 fjerding salt i Grette i Røyken og 3 1/2 lispund 1 remål korn i Kopland på Modum.
I et tillegg til Landskatten Martini, Bragernes 1625 kunngjør lagrettemennene Rolf Ølstad, Joen Hyggen, Søren Ølstad, Elling Hekleberg, Bjørn Auvi og Anders Nærsnes at den 15 Feb. 1625 var de på åstedet for sagene på Myre og Bryn i Røyken, med tillatelse av lensmann Peder Villingstad, for å undersøke hvorfor disse sager ikke har betalt noen sagskatt da de er innførte i manntallet. Engebret Myres sag var alldeles ødelagt og Anders Bryns sag er for noen tid siden avbrent og ikke bygd opp igjen.Sagene kunne derfor ikke brukes og skal derfor ikke betale skatt. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

Barn (trolig):

1. Jon Jonsen Grette, f. ca. 1604, d. før 1686, g.m. ca. 1630, Guri Rolfsdatter Ølstad.
3. 1628 - 1633, Ragnild Hyggen g.m. forrige bruker.
Ragnild nevnes i Fogderegnskapenes sakefaldsliste 1628/1629.

Ragnild nevnes også i Landskatten 1631 - 1632 og i Bygningsskatten 1632/1633.

4. 1633 - 1643, Truls Hyggen,

Truls nevnes ved Landskatten 1633 - 1637 og i Bygningsskatten 1633/1634 - 1642/1643. (etterslep).

5. 1645 - 1647, Asle Hyggen,

I Koppskatten 1645 nevnes Asle Hyggen, hans kvinne og en pige.

Asle var oppsitter ved skattematrikkelen 1647.

6. 1653 - , Nicolaus Petersen Hyggen, g.m. enken Jøran Askestad.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Nicolaus Hyggen 5 hester, 7 kyr, 6 kviger, 8 sauer og 1 svin.
I Manntallet 1664 nevnes Hyggen Mellom som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Lensmann Niclaus 52 år. Han har tjenestedrengen Siffuert Aslesen 22 år.
I Manntallet 1666 nevnes Hyggen Mellom som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Lensmann Niclaus 54 år. Han har stesønnen Hans 23 år. Husmennene Gunder Olsen 59 år og Oluf Amundsen 23 år bor også på gården.

Nicolaus var oppsitter ved Odelsskatten 1677 og  ved Leilendingskatten 1679 - 1681.

7. 1685 - 1688, Christen Hansen Galschøt. Eier nr. 7 var hans brorsønn.

Se også under eier nr. 8.

8. 1688 - , Sorenskriver Mathias Pedersen, f. ca. 1644, d. 1719, g.m. enken Kiersten Nielsdatter Hesselberg.

I skiftet etter Kiersten Nielsdatter Hesselberg den 29 Apr. 1696 nevnes det at Mathias bruker Mellom Hyggen.

Barn:

1. Peder Mathiasen, f. ca. 1668, d. 1722. Han fikk et uekte barn Pouell dpt. 13 Des. 1693 i Lier med Kari Pedersdatter Gunnerud. Se bruker nr. 7. på gården Gunnerud. 

Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Siver Grini, På tinget i Røyken 4 Mai 1706 den får vi vite at Siver Grini tjente på Mellom Hyggen for ca. 38 år siden.

2. Reier Guttormsen, 44 år bodde på Mellom Hyggen eie den 4 Mai 1706, 3. Amund Eriksen, 50 år bodde på Mellom Hyggen eie den 4 Mai 1706,

4. Peder Jonsen, død 4 Mai 1706, bodde på Mellom Hyggen eie i 1688 da Christen Hansen brukte gården.

5. Niels Jonsen Hyggenstrand 82 år tjente på Mellom Hyggen når Nicolai Pedersen bodde der for 40 år siden. (ca. 1666)

6. Niels Pedersen Vangsbroen 71 år, tjente for Christen Hansen for ca. 20 år siden.

Gå til Gårder i Røyken før 1700.

Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 586 - 587.

NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 154, 236 og 425.