Johan Collett, Eidsvollmann

Johan Collett (22 March 1775 – 19 June 1827) was a Norwegian politician and public administrator. He served as a member of the Constituent Assembly at Eidsvold in 1814.[1]

Background He was born at Rønnebæksholm in Næstved, Denmark,[2] as the youngest living son of Johan Collett, Sr. (1734–1806) and Else Elisabeth Jensen (1746–1788). He had both older and younger siblings, but many died young. One of his brothers Jonas Collett was First minister of Norway.[3][4]

Career Collett grew up in Copenhagen, Denmark and studied at the University of Copenhagen. He was a member of the Norwegian Society in the University and later one of the directors of the society. He studied law and graduated cand.jur. in 1796. In 1802, he enter public service as Bailiff in Buskerud, Norway. In 1814, Johan Collett was appointed County Governor of Buskerud as successor to his brother Jonas Collett. He was County Governor until his death in 1827, and was succeeded by Niels Arntzen Sem.[5]

While he was County Governor, he was also elected to the Norwegian Parliament. He was a member of the Constituent Assembly at Eidsvold in 1814, which formed the Constitution of Norway, and then a member of the first parliamentary session later in 1814. He was later re-elected to serve three more terms in 1818, 1824 and 1827.[6]

Personal life He married Christiane Birgithe de Stockfleth (1782–1829). The couple had eleven children.[3] His son Johan Christian Collett became a politician. One of their daughters Sophie Augusta Collett (born 1811) married businessman Peter Severin Steenstrup, and a son Peter Jonas Collett (born 1813) married noted writer Camilla Wergeland. Through the latter marriage, Johan Collett was the grandfather of Robert and Alf Collett.[7]

He was decorated Knight of the Order of Vasa in 1815, and Knight of the Order of the Polar Star in 1818. He died in Christiania (now Oslo) at age 52.[2]

References

• "Johan Collett (1775-1827)". eidsvoll 1814. Retrieved June 10, 2016.
• Bratberg, Terje. "Johan Collett". In Helle, Knut (ed.). Norsk biografisk leksikon (in Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 30 December 2013.
• Collett family part 1 Archived 2008-12-10 at the Wayback Machine
• Terje Bratberg. "Collett". Store norske leksikon. Retrieved June 10, 2016.

Norwegian Counties — World Statesmen.org

• Johan Collett — Norwegian Social Science Data Services (NSD)
• Sigurd Aa. Aarnes. "Jonas Collett – 2, Jurist, Litterat". Norsk biografisk leksikon. Retrieved June 10, 2016.

  ---

Sources:

• Wikipedia English

Johan Collett

Jurist og embetsmann. Foreldre: Kammerråd Johan Collett (1734–1806) og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). Gift 23.9.1803 med Thomasine Christiane Birgitte (de) Stockfleth (3.7.1782–27.4.1829), datter av sorenskriver Thomas Rosing de Stockfleth (1742–1808) og Johanne Marie Arbien (1744–1804). Far til Peter Jonas Collett (1813–51); bror av Peter Collett (1767–1823; se NBL1, bd. 3) og Jonas Collett (1772–1851); brorsønn av James Collett d.y. (1728–94).

Johan Collett var en fremtredende representant for embetsstanden i eneveldets siste tid. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og representerte her selvstendighetslinjen. Collett var en steil person, som kom i bitter strid med sine politiske opponenter.

Johan Collett tilhørte en av Norges fremste borgerlige slekter. Hans far eide herregården Rønnebæksholm i Danmark, og det var her Collett ble født. Faren solgte imidlertid gården 1777, og Collett vokste opp i København. Han fikk sin utdannelse i København, og tok 1791 examen artium ved universitetet. Allerede 1793, bare 18 år gammel, ble han cand.jur. og kunne da etter hvert tre inn i embetsverket.

Collett var opptatt av sin norske avstamning, og var i studentertiden medlem av Det norske Selskab. Han var senere en av Selskabets to direktører.

Hans embetskarriere startet 1796 da han ble kopist i Rentekammerets throndhjemske Kontor. Allerede året etter ble han fullmektig i Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Han forble i denne stillingen til han ble utnevnt til fogd i Buskerud 1802 og dermed flyttet til Norge. 1814 ble han konstituert som amtmann i Buskerud etter broren Jonas Collett, som ble medlem av regjeringen. Senere samme år overtok han amtmannsembetet, og han bekledte dette til sin død 1827. I sin tid som fogd stiftet han Lier, Røken og Hurums sogneselskap 1810.

Sitt viktigste offentlige virke fikk Collett som politiker. Han ble 1814 valgt til valgmann for Lier prestegjeld, og senere til medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her sluttet han seg til Falsen, og ble en av de mest fremtredende forkjemperne for norsk selvstendighet. Han var sekretær i riksforsamlingens finanskomité og skal ha gjort mye av komiteens praktiske arbeid. Collett klaget over den elendige innlosjeringen på Eidsvoll.

Senere skiftet Collett politisk syn, og ble tilhenger av unionen med Sverige. På det overordentlige Storting som ble sammenkalt høsten 1814, ble han valgt inn i den komiteen som forhandlet med svenskene om en unionsavtale. Collett var stortingsmann 1814, 1818, 1824 og 1827. Han falt igjennom ved valget 1815, og ble 1821 kun valgt som suppleant til Stortinget. På Stortinget var han medlem av Lagtinget, og han fungerte også som visepresident i denne stortingsavdelingen. Collett var bl.a. formann i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han var mest interessert i økonomisk politikk, og han var en konservativ politiker.

Collett var av natur steil, og han kunne være arrogant overfor motstandere. Hans viktigste motstander var krigsråd P. P. Flor, som kom med heftige angrep på Collett i Det Norske Nationalblad 1819. Collett ble her angrepet for egenmektig embetsførsel, noe som førte til en injuriesak mot Flor. Deretter foregikk det en regulær pressefeide, hvor motstanderne i tidens ånd skjelte hverandre ut.

Collett var høyt vurdert av sine tilhengere, og hans konservative politikk medførte et godt forhold til kong Karl Johan. Han ble ridder av Vasaorden 1815, og han fikk senere denne ordenen med briljanter. I forbindelse med tronskiftet 1818 ble han ridder av Nordstjärneorden. Han hadde kanskje større sans for god administrasjon enn for politikk.

Mens han var på Stortinget 1827, ble Collett syk, og han døde i Christiania.

Kone: Christiane Birgitte de Stockfleth

Barn

1. Tom John Collett - 09.09.1804
2. Hanna Elisa Collett - 07.03.1806
3. Holger Gustav Collett - 17.10.1807
4. Sophie Augusta Collett - 20.10.1809; died on 12.04.1810
5. Sophie Augusta Collett - 09.02.1811
6. Peter Jonas Collett - 12.09.1813
7. Marthine Jeanette Collett - 29.09.1815
8. Johan Christian Collett - 23.07.1817
9. Caroline Collett - 11.09.1819; died 17.09.1819
10. Carl Emil Collett - 19.07.1821
11. Elise Caroline Collett - 08.08.1823; died on 31.03.1824

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Johan Collett
• lier.kommune.no: 1814
• A. Collett: En gammel Christianiaslægt,1883
• Danmarks Adels Aarbog,1887, s. 356
• Y. Nielsen: Norge i 1814,1905
• H. Koht: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
• P. B. Grandjean: “Rønnebæksholm” i Aa. Roussell: Danske Slotte og Herregårde,2. utg., 1964
• K. Mykland: Kampen om Norge,Norges historie,bd. 9, 1991

Portretter

• Maleri (brystbilde) av J. Munch; tilhørte tidligere Alf Collett
• Kopi av J. Munchs portrett, utført av N. Arbo; Eidsvollsbygningen

  ---

  
  

Han var av den kjente Collettfamilien fra London i England som slo seg ned i Christiania mot slutten av 1600-tallet Han var fogd i Buskerud i 1802, amtmann i Buskerud i 1814, eidsvollsmann i 1814, stortingsrepresentant i 1818, 1824 og 1827, visepresident i Lagtinget 1818 og 1827. (Den gangen var Stortinget samlet bare hvert tredje år.)

http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I16955&tree...

Kilder:

• Wikipedia bokmål