Johan Gustav Hvide

ref: Wollert Hvide Slæktene Våre og diverse, yrke: Skipsfører/skipsreder, g. (1) 1916, Fredrikke Dorothea Magdalene Norstrand g. (2) 03.10.1927., Modesta Hille, yrke: Husmor, d. 08.08.1998, Bergen, gravlagt: Møllendal, Bergen. Johan døde 21.05.1951, Bergen, gravlagt: Møllendal. Johan Gustav var nummer 6 av 8 søsken og medregnet halvsøsken var han nummer 9 av 11. Da han ble født var hans far 61 år og hans mor 36 år gammel. Han og hans søsken må ha hatt en ganske spesiell oppvekst med en så gammel far. Johan Gustav vokste opp på Onarheim og kom tidlig til sjøs straks etter at han var konfirmert. Han seilte både i innenriks og utenriks fart. Så snart han hadde fartstid nok begynte han på sin offisersutdannelse ved Sjømannsskolen i Bergen. Han tok styrmannseksamen i 1905 i Haugesund og skipsførereksamen i 1908 i Bergen. Han fikk sitt borgerbrev som dampskibsfører den 14. august 1914. Hans første jobb som skipsoffiser var på d/s "Ellis" - en fruktbåt som gikk i Karibisk fart. Han var da 18 år og 3 mndr. Han fikk svært tidlig skip å føre og var bare 21 år i 1908 da han første gang ble skipper på d/s "Balder" som var et mindre fartøy på 289 tonn - 2700 tønner som gikk i kyst og Østersjøfart. Senere ble det flere skip, blant annet for rederiet Willy Gilbert hvor han førte "Vasconia" og "Rakiura",- begge etter tiden moderne skip på ca. 5.500 tonn d.w. Han førte disse skip i 3 år under den første verdenskrig og gikk i fart på England og Frankrike og Norge. Til tross for at dette var det mest utsatte krigsområdet med tyske U-båter og miner, ble han aldri torpedert eller minesprengt. ("Rakiura" ble torpedert og forliste straks etter at Johan Gustav var mønstret av.) Han fortalte at når han gikk fra Vestkyst England og skulle til Norge med kull så gikk han langt ut i retning Island før han tok seg inn på norskekysten et eller annet uvanlig sted hvor U-båtene ikke regnet med skipstrafikk. Det samme gjorde han når han skulle tilbake til England. Han var godt kjent på kysten og kunne lett ta seg ut fra steder som var lite brukt av større skip Selv om han tilsynelatende slapp heldig fra krigen, var det nok en stor psykisk påkjenning, men man visste den gang lite om ettervirkningen av denne type belastning. I dag skjønner vi hva begrepet "krigsseiler" innebærer. Da Johan Gustav skulle avlegge sin skipsførereksamen ble han angrepet av tuberkulose. Legen mente at det var såkalt "galopperende tæring" og trodde at det hadde liten hensikt for ham å ta eksamen. Han insisterte på å ta eksamen og fortalte at han lå på et bord og ble eksaminert. Han ble deretter sendt til Luster Sanatorium i Sogn og ble kurert for tuberkulosen som antagelig "kapslet seg inn", som det het. Det er likevel trolig at hans helse ble sterkt svekket av tuberkulosen. I tillegg fikk han Spanskesyken og var svært dårlig av den. I 1917 gikk han iland og begynte eget rederi sammen med kaptein Wilhelm Nieuwejaar. Han var da 30 år gammel. Nieuwejaar var født i 1866 og 21 år eldre enn ham. Rederiet het Nieuwejaar og Hansen. Det første skip de disponerte var motor-skonnerten "Wergeland" på 4000 d.w. Senere ble dampskipene "Cleveland"- 3190 d.w. og "Bueland" - 5.900 d.w. innkjøpt. I 1923 gikk Nieuwjaar ut av firmaet og Johan G. Hvide fortsatte som enedisponent under navnet Johan Hvides Rederi A/S med en aksjekapital på kr. 100.000,-. I tillegg til ovennevnte tonnasje har firmaet disponert følgende skip: "Modesta", 7450 d.w., "Kari Skogland", 7000 d.w., "Wollert", 6735 d.w., "Fjorden", 3000 d.w. Ved krigsutbruddet i Norge den 9. april 1940 eiet rederiet ett skip, dampskipet "Lynghaug" på 4850 d.w. bygget i Vancouver i 1919. Rederiet hadde ekspandert kraftig i etterkrigstiden og måtte i krisen i slutten av 20 årene og 30 årene selge seg ned. Etter tvangsauksjon ble noen av skipene i 1933 lagt inn i det nystartete firmaet Hvides Rederi A/S. Også "Lynghaug" lå periodevis i opplag i Bergen. Da tidene bedret seg ble skipet satt i fart igjen og Johan Gustav førte da i perioder skipet selv. Hans bror, Andreas Hvide, førte også skipet. "Lynghaug" seilte under det meste av den 2den verdenskrig, men ble senket under invasjonen i Frankrike. Skipet ble da brukt som bølgebryter i invasjonshavnen Mulberry Harbour i Normandie. Etter krigen ble skipet hevet og hugget opp. Rederiet fikk erstatning fra Nortraship for seilingsperioden og rekvireringen.. Johan Gustav ville være forsiktig etter krigen, han hadde jo brent seg etter første verdenskrig, og gikk da til innkjøp av en engelsk eskortetråler på 680 d.w.-"Cleveland" og en minesveiper på 250 d.w.-"Buland". Dette var en forholdsvis liten investering selv om ombygging til henholdsvis lasteskip og snurpebåt ble dyrere enn først antatt. Det viste seg å være svært vanskelig å få tak i gode offiserer etter krigen. "Cleveland" fikk montert en dieselmotor som hadde stått i en tysk U-båt. Maskinhavarier og andre havarier, som i stor grad ble forårsaket av menneskelig svikt, bragte rederiet i vanskeligheter og det gikk konkurs i 1951. I ettertid er det lett å se at dette kunne ha vært unngått, men Johan Gustav Hvide hadde i mellomtiden fått hjerneslag og var ikke i stand til å ivareta sine interesser. Han døde samme år.

I 1920 bygget Johan Gustav villaen "Hasselhaug" på et stykke av farsgården på Onarheim. Parsellen ble kjøpt av hans nevø Henning Hjertager som da hadde overtatt gården. Hans mor, Anna Andersdtr., hadde kår og bodde i våningshuset hos Henning. Johan bygget et mindre hus på "Hasselhaug", annekset, hvor hans mor flyttet inn og bodde til hun døde i 1932. I skjøtet for "Hasselhaug" er det nevnt at Johan skulle overta forsørgelsen av sin mor og at hvis dette skulle gjøres om skulle Henning ha godtgjort kr. 50,- pr. år. "Hasselhaug" ble snart et samlingssted for slekt og venner. Under 2den verdenskrig ble familien evakuert til Onarheim og bodde der fra 1940 til krigens slutt i 1945. Det ble da drevet som et småbruk med 2 kyr, griser, høns og sauer. I tillegg ble det drevet utstrakt hjemmefiske med garn, laksenot etc. Familien var derfor selvforsynt med mat under krigen. De yngste barnene gikk på skole på Onarheim og sønnen Wollert ble konfirmert der i 1944. På Tysnes var det den gang ikke elektrisitet og heller ikke radio,- den ble konfiskert av tyskerne. Det var derfor naturalhusholdning som ble drevet, og den skilte seg ikke særlig mye ut fra den måten forfedrene levde på gården i gammel tid. Johan Gustav ble enkemann i 1926 da hans kone Fredrikke døde. Han satt da igjen med 3 mindreårige barn. I 1927 ble han gift med Modesta Hille og fikk 3 barn med henne. Johan Gustav og hans to brødre var døpt Hvidevoldsnæs, men navnet var tungt og vanskelig å bruke ute i verden. De kalte seg derfor Hansen etter faren Hans Iversen Hvidevoldsnæs. Omkring 1927 forandret de navnet til Hvide. . .

Fredrikke: Datter av advokat Hans Edvard Norstrand (1864-1928) og Dorothea Fredrikke Magdalene Næsgaard (1866-1957.) Døde av en blodsygdom. Modesta: Modesta Hille ble født i Tyssebotn (Tøsse) på Osterøy 30.08.1900 som datter av Wollert Fasmer Hille og Augusta Herland. Hun var enebarn og vokste opp på Tøsse hvor faren drev Tøsse Mølle. Hun gikk ikke på den lokale skolen, men hadde guvernante som foresto all undervisning. Hun gikk ikke videre på skole, men ved utenlandsopphold, London og Paris, samt ved selvstudier og utstrakt lesning, tilegnet hun seg store språkkunnskaper. Hun snakket et usedvanlig godt engelsk og oversatte skrifter fra engelsk til norsk. Hun spilte i sin tid godt piano og underviste også i pianospill. Hun var musikalsk, som resten av Hilleslekten. Da hun ble enke i 1951 var hun økonomisk nærmest på "bar bakke". Dette bedret seg etter relativt kort tid og hennes inntekter og formue var mer enn tilstrekkelige for henne, som ellers hadde liten sans for økonomi, og var meget forsiktig i bruk av penger. Etter mannens død,- og barnene var mer eller mindre voksne, fikk hun tid til å interessere seg for andre ting enn familien. Hun deltok aktivt i lokalpolitikken for Høire i Fana og Bergen. Hun var formann for Høirekvinners Klubb i Fana. Hun var sterkt opptatt av En Verden bevegelsen og ble senere engasjert i Baha'i religionen hvor hun gikk gradene og endte som formann i det åndelige råd for Norge. I forbindelse med sitt engasjement i Baha'i religionen reiste hun mye og ble av religionens ledere utplassert på forskjellige steder. Hun var bosatt i Stavanger, Lofoten, Finland og Island gjennom kortere og lengre perioder. Baha'i er en religion som står for toleranse og som aksepterer alle andre religioner, folkeslag og kulturer. Dette var i tråd med Modesta's dypeste innstilling,- hun var et klokt og tolerant menneske med høy intelligens og en fin humoristisk sans. Hun tilbragte sine siste år på Hatlestad Eldresenter og var klar i hodet til det siste. Hun døde sterkt fysisk svekket i en alder av 98 år. På sin 90-årsdag samlet hun hele familien på Solstrand Fjordhotel. Hun var da i meget god form og holdt en glimrende tale på engelsk, slik at alle de tilstedeværende kunne forstå henne.

GEDCOM Source

Ancestry Family Trees Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members. MH:S22 This information comes from 1 or more individual Ancestry Family Tree files. This source citation points you to a current version of those files. Note: The owners of these tree files may have removed or changed information since this source citation was created.

GEDCOM Source

Ancestry Family Tree 0 http://trees.ancestry.com/pt/AMTCitationRedir.aspx?tid=27558151&pid=70