Johan Julius Christensen Strengen

GEDCOM Note

Skjøte fra Christian Sørensen og hustrus myndige arvinger til Johan Christiansen for kr. 8000,- tingl. 13. nov. 1897.

Johan Strengen fikk i sin ungdom ei datter med Johanne Grefsli, i et forhold de hadde før han giftet seg. Det er blitt sagt at det var Johans mor som ikke ville godta dette forholdet. Datteren het Jensine og ble eldste datter hos Johannes Lier, Trøgstad. Jensine giftet seg med Tollef Korperud (bror til Hans Korperud, Odd Korperuds far, og til Marie Bredesen, Ingrid Strengens stemor) og fikk 2 barn som bor i Oslo. Marit og Arve.

Jensine drev Korperud-kafeen på Mysen. Den var i 2. etasje i en gård som lå der hvor Eidsberg Sparebank ligger i dag. Denne kafeen drev hun til sin død i 1944. De 2 neste år drev datteren Marit kafeen før den fikk nye eiere og fikk navnet Solstad kafe. Sitat fra Mysen-leksikon av Harald Waaler: "I 1926 fikk Dagny Kristensen kafè-bevilling, senere dette året overtatt av Jensine Korperud, enke etter snekker Tollef Korperud, som døde i 1925. Hun drev først i Anton H. Mysensgate 13 (Gjensidigegården) og overtok i 1933 Promenadekafeen i 2. etasje i Ravnsborg." Johan Strengen skal ha vært en hyppig gjest på Korperud-kafeen på Mysen. Se om Korperudslekta i ADOPT-arkivet. Johan var marskalk sammen med Johan Kallak Dillevik, da Jens Langsæter på Nordre Langsæter ble begravd. En marskalt hadde til oppgave og stå æresvakt ved båra under seremonien i kirka. Det var som regel 2 stykker som holdt hver sin sorte stav i hånda. Staven var ganske lang, ofte lengre enn en person, og den hadde sort dusk. Det var gjerne naboer som fikk denne ærefulle oppgava. Det kunne bli ganske slitsomt å stå der under hele forettelsen, og siden det var naboer el. beskjente av avdøde som var marskalk, var disse ofte eldre personer med etterhvert dårlig fysikk.

Johan druknet i Hera like under jul i 1944. På vei hjem fra Mysen med hest og slede antas det at sleden velta og at han falt av. Hesten løp hjem til Strengen og Johan begynte å gå på isen langs elva. Det var mørkt og det ble antatt at han ikke så hvor han gikk. Dette skjedde der hvor elva gjør en sving inntil veien. De fant ham stående i isen. Hesten hadde funnet veien hjem alene.

Odd Korperud husket at han hadde vært innom på verkstedet hos ham, mens hesten sto igjen på Heggin. Her kunne man sette inn hestene for hvile, mens en utførte sine ærender på Mysen. (Huset står langs hovedveien der fremdeles og heter Stallen.)