Johannes Irgens

Johannes Irgens

(født 31. juli 1869 i Ås, død 29. desember 1939 i Oslo) var en norsk diplomat, jurist og politiker. Han var sønn av dosent Marcus Fredrik Irgens og Julie Martine Nicoline Dyrgreen. Faren var dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås, og døde da Irgens var syv år. Familien flyttet da til Christiania.

I 1887 ble han student fra Kristiania katedralskole, studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania, og ble cand.jur. i 1892.

I årene 1892 til 1895 var Irgens attaché med konsulatstipend i Bordeaux og senere i Antwerpen. Fra 1895 arbeidet han som advokat, og ble høyesterettsadvokat i 1900. I 1905 gikk han i diplomatisk tjeneste igjen, først som norsk sendemann i USA, og fra høsten som Fridtjof Nansens chargé d'affaires i London.

Fra 1910 til 1913 var han utenriksminister i først Wollert Konows regjering, deretter i Jens Bratlies regjering. Fra 1916 var han norsk minister i København, og fra 1922 i Roma.

• Utmerkelser Irgens ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[1] Han ble i 1906 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble forfremmet til kommandør med stjerne i 1909. Han mottok Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Av utenlandske ordener ble Irgens tildelt storkors av den danske Dannebrogordenen, den belgiske Leopoldsordenen, den greske Frelserens orden, den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen, den rumenske Stjerneordenen, den britiske Victoriaordenen og den spanske Karl IIIs orden. Han ble også tildelt 1. klasse av den japanske Den oppadstigende sols orden og ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen.
• Referanser Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 73.

[http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Irgens]