Johannes Iversen Thrones

Korporal i 1842, lensmann i Leksvik i 1865

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=63691

Aftenposten 1861.02.05: Amtmanden i Nordre Trondhjems Amt har under 24de f. M. beskikket Postfører og forhenværende Artilleriunderofficer Johannes Iversen Thronæs til Lensmand i Lexvigens Thinglag, Stør- og Verdals Fogderi.

"Af Hans Majestet Norges og Sveriges Konge naadigst beskikket Oberstllieutnant og Chef for 4.Artilleri Bataillon, Nils Christian Collin, gjør vitterlig: at Nærværende Nationale Corporal Johannes Iversen Throness, født 13.august 1815 39 aar gammel 65 tommer høi lys af haar blaae øine før af lemmer, har tjent ved 8.batteries nationale afdeling siden 1.mai 1842 som corporal, og da han nu på grund af civil ansættelse har anholdt om afskeed saa meddeles ham herved en hæderlig afskeed fra krigstjenesten efterdi han stedse har opført sig som det sig egner en hæderlig og nidkjær krigsmand. Trondhjem den ni og tyvende juni aar et tusinde otte hundre og fire og femti."

Han ble ansatt som postfører over Namdalseid. I 1860 ansatt som lensmann i Leksvik og fra 1869 lensmann på Frosta. Var ansatt i statens tjeneste i 60 år.

Han eide gården vestre Mostad på Frosta fra 1873 til 1880. Gift med Beret Andreasdatter Jøraas, Ekne, født 4/2 1815. Hennes foreldre kom omkring 1785 fra Gudbrandsdalen. Berets mor Karen var en etling etter en av de få skottene som ble igjen etter basketaket i Kringen. Beret døde på Frosta i 1877. Hun tålte ikke å høre Sinklarvisa.

Johannes og Beret bodde noen år på Storsve. De ryddet jord og bygde hus på Mostad Lille, Frosta ca. i 1847. Han hadde eksamen fra Oslo underoffiserskole, ble sersjant og var i tjeneste til 1855. Videre var han postfører Levanger - Namsos frem til 1860. Han var lensmann i Leksvik frem til 1869, og lensmann på Frosta fra 1869 og frem til han døde i 1897. I 1873 kjøpte Johannes Mostad vestre, som han eide og drev fram til 1880. Johannes og Beret bygde kårhus, vestre stuebygning på Mostad, og bodde der til de døde. De hadde et lite kår hos Ole Jensen, men flere sa til gammellensmannen at han måtte søke om pensjon fra staten, han som hadde vært offentlig tjenestemann så lenge. Men stiv høyremann som han var, svarte han: "Det kan ikke falle meg inn å be venstre om penger."