John Nielsen

John Nielsen var en av de mere velstående på Tromøy på 1700-tallet, han var skipper, reder og var engasjert i forskjellig næringsvirksomhet (bl.a. bergingen etter Fredensborg, og Engzeli blyantsverk på Vegårshei - se nedenfor).

Slaveskipet "Fredensborg" forliste ved 'Gitmertangen på Øyna 1. desember 1768. Skipet var på vei fra København, lastet med produkter som var tatt ombord på St. Croix i Vestindien, etter at skipet først hadde fraktet slaver dit fra Ghana i Afrika. Det var til Kjørviga mannskapet kom, etter at de hadde berget seg i land på Øyna. Sjøforklaringen ble holdt i John Nielsens hus i Hastensund og John Nielsen hadde en sentral rolle i arbeidet med å få tatt i land mest mulig av lasten. (Om "Fredensborgforliset - se Hartig Dannevigs bok "Slaveskipet Fredensborg" - Gyldendal 1978.)

I 1785 var det skifte etter John Nielsen. John Nielsen var "forlængst" død, og kona hadde hatt tillatelse til å sitte i uskiftet bo, men var nå blitt så gammel og skrøpelig at hun ønsket å gjøre opp boet. Boet eide hus og 9 1/3 ksk i Hastensund. Det var gjort avtale mellom arvingene om at Anders Johnsen skulle overta hus og jordegods, mot å betale 1000 riksdaler og å forsørge moren og broren Niels Johnsen. Det gjelder også husene på Hånestangen - og litt jord på samme sted, men denne plassen skal ikke tilfalle Anders Johnsen før søsteren Ide er død.

Ved et skifte i 1768 etter Anders Tjøstolvsen som var gift med John Nilsens stedatter, Ingeborg Fogh ble det opplyst at den avdøde "endnu (skal) være interesseret som 1/4 Parts Eyere udi det av Gustavus Engselius' opfundne bliants Værk Paa Weegaardsheyen, men da dette saakaldede Værk endnu aldeeles ingen nyttig fremgang(?) har opnaaet, og nærværende Mr. John Nielsen, som halve Parts Interessent, declarerede, at han vilde saavel see dette boets andeel, som sin egen Part, om mueligt til en slags Fordeel afsatt..." (Disse opplysningene er hentet fra Gunnar Molden - Tromøyfolk gjennom tidene - Bind 1 - Gårds- og slektshistorie for den østre delen av Tromøy - Utgitt av Tromøy bygdeboknemnd 1999).

Blyantverket ble ingen suksess og det var strid mellom partene.

Det følgende er hentet fraI Aust-Agder-Arv 2000 - Kjell-Olav Masdalen "Det Englidalhlske Blyants- og Isenfarveværk - En beretning om et mislykket bergverksprosjekt på 1700-tallet:

"John Nielsen var en av de mange supplikanter som i 1735 underskrev på et bønneskrift til kongen om at flere hus i Kolbjørnsvik på Hisøy måtte bli innlemmet under Arendals jurisdiksjon. John Nielsen var en velstående skipper og reder på Tromøy og var blant annet engasjert i bergingen etter Fredensborg-forliset i desember 1768."