Jon Ragnvaldson Smør

• Anebeskrivelse av Tore-Nygaard https://www.tore-nygaard.com/trondelag/4161.htm

Jon Ragnvaldsson Smør, født ca. 1240 i Askrova, død før 1328 i Olden, Nordfjord, Sogn og Fjordane. Smør-ætten tilhørte høgadelen i Norge, medlemmene av ætten eide mye jordegods, særlig på Vestlandet. I ætten var riddere, riksråder og andre fremstående menn. Hvem som var far til Jon er usikkert. Historikeren P. A. Munch sier at Jon Ragnvaldsson var Smør-ættas første kjente mann. Senere er det blitt stillt spørsmål ved dette.

Jon var ridder og riksråd. Han var mellom de fremste og mektigste i landet. Han var galdkjer i Norges største by, Bergen. I 1295 møtte han på Hindsgalv kongsgård i Danmark og medundertegnet våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domkapittel. 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift.

Nevnt i flere brev i D.N., bl.a. D.N. II, nr. 40, datert 15.3.1297, D.N. II, nr. 58, datert 18.10.1300 og D.N. XII, nr. 25, datert 18.10.1300.

Han eide jord, bl.a. i ytre Sunnfjord. Dette godset ble i 1300 pantsatt i 5 år til Munkeliv kloster, og aldri innløst.

Gjaldkeri var kongens høyeste embetsmann i byen, holdt orden, var rettsinnstans og krevde inn skatter, altså tilsvarende Englands sheriff. Han giftet seg med Ulvhild.

NB! Anerekken videre bakover er meeeeeeeget usikker!

Historikeren P. A. Munch sier at lendermannen Jon Ragnvaldson var Smør-slektas første kjente mann. Andre har seinere stilt spørsmålstegn ved denne på standen.

"På 1200 tallet slo en pavesønn seg ned i Olden i Nordfjord. Han het Jon Ragnvaldsson og var sønn av pave Alexander IV. Han har senere fått stor etterslekt i Norge, slekten Smør.” Det står også at han hadde reist fra Napoli. Bak i boka er P. A. Munch oppgitt som kilde.

Geir I. Leistad engasjerte seg sterkt for å oppklare gamle misforståelser og sammenblandinger med to andre Hallvarder, nemlig Hallvard Jonson på Haga og Hallvard Jensson Næpa. Leistad påviste at dette er forskjellige personer, og at ingen av dem er identisk med Hallvard Smør. Leistad konkluderte med <at verken Jon Hallvardsons far eller farfar kan identifiseres i kjente kilder, og at opphavet til ætta Smør foreløpig er ukjent>.

Smør - gammelt etternavn i Bergen.

Slektsnavnet Smør er ikke lenger i bruk, men det er flere spor etter opphavsmannen Jon Smør (1420-82) i Bergen; Smørsbroen, Smørsalmenning og Smørsgården. Navnet er muligens et adelsnavn, men derom strides de lærde. Flere oppslagsverk sier imidlertid at Smør var en gammel adelsslekt. Navnet var opprinnelig et tilnavn med positivt innhold. Smør var verdifullt, det var lenge en verdimåler, og det var i gammel tid ikke noe i veien for å ta et slikt ord som slektsnavn.

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg...

---

---

Tanja Vean 19. juli 2009:

Historikeren P. A. Munch sier at lendermannen Jon Ragnvaldson var Smør-slektas første kjente mann. Andre har seinere stilt spørsmålstegn ved denne på standen.

"På 1200 tallet slo en pavesønn seg ned i Olden i Nordfjord. Han het Jon Ragnvaldsson og var sønn av pave Alexander IV. Han har senere fått stor etterslekt i Norge, slekten Smør.” Det står også at han hadde reist fra Napoli. Bak i boka er P. A. Munch oppgitt som kilde.

---

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør

See below at bottom for definition of Ridder.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør was a knight and riksråd. He was born in 1240 at Smør. He died in 1328.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør was ridder og riksråd. He was born in 1240 at Smør. He died in 1328.

Definition of Ridder

Ridder (Dutch - "knight") is a noble title in the Netherlands and Belgium. The collective term for its holders in a certain locality is the Ridderschap (e.g. Ridderschap van Holland, Ridderschap van Friesland, etc). In the Netherlands and Belgium no female equivalent exists. It is placed between the first name(s) and the family name (as "ridder" not "Ridder", as in Dutch titles are written in lower case, which in this case also avoids confusion between the family name and the title).

   * Family: ridder van Rappard.

* Family: ridder Huyssen van Kattendijke.
* Family: ridder de van der Schueren.
The title Ridder descends in two ways: "op allen" (to all - i.e. every descendant, male or female, in the male line, is entitled to the title) and "met het recht op eerstgeboorte" (with the right of the first-born - i.e. descent by Salic law, i.e. the eldest male descendant of the title's first bearer may take the title, but not the others).

Ridder is a literal translation of Latin Eques and originally meant "horseman" or "rider".

Ridderschap as an executive and legislative assembly:

Before 1814, the history of nobility is separate for each of the eleven provinces that make up the Kingdom of the Netherlands. In each of these, there were in the early Middle Ages a number of feudal lords who often were just as powerful, and sometimes more so than the rulers themselves. In old times, no other title existed but that of knight. In the middle of the fourteenth century, quarrels between the feudal lords reduced many families and castles to ruins, which contributed to the Dukes of Burgundy's acquisition by conquest or inheritance of many of the provinces forming the Kingdom of the Netherlands. In 1581, Philip II of Spain, heir of the Dukes of Burgundy was abjured by representatives of the Seven Provinces, which left a great part of the executive and legislative power to the Ridderschap of each province, which consisted of the representatives of those families of the old feudal nobility. In 1798, the revolution did away with their power, and it was not before 1814, when William of Orange became King of the Netherlands that they were again appointed in another form, but by the time of the constitution of 1848, they had no influence in government affairs. In 1814, if no higher title was recognized, the men only were to bear the hereditary predicate of Jonkheer. The old feudal families obtained the title of Baron or Baroness for all their descendants.

---

---

Iflg. mor, Petra Kristine Skorpen (Halvorsen), kom navnet Smør av at leilendingene ikke hadde penger til å betale leie/skatt med. Men de hadde smør. Så gjelden ble altså innkrevd/betalt med smør.

---

Nevntg 1295

---

Fra vagshaug.no

Et annet navn for Jon var Jon Ragnvaldsen Smør.

Han var ridder og riksråd og en av landets mektigste menn. Han var kongens høyeste embetsmann i Bergen, som var landets hovedstad den gangen. Han var til stede ved fredsforhandlingene på Fyn mellom Danmark og Norge i 1295 og var med på å undertegne våpenstillstanden på Hindsgavl kongsgård. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domskapitel. I 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Han eide mye jord i ytre Sunnfjord, som han i 1300 pantsatte for fem år til Munkeliv kloster, men pantet ble ikke innløst. Han døde senest i 1328, da det ble holdt sjelemesse for ham i Olden kirke i Nordfjord. Han er regnet for å være den første kjente av adelsslekten Smør. Han eide gården Vatna på Stord, men han bodde der neppe selv. Det finnes ikke bevis for hvem foreldrene hans var, men historikeren P. A. Munch mente at Jon Smørs far kunne være Ragnvald Urka, som var med kong Håkon Håkonsen til Skottland i 1263.

Smør-slekten er regnet for å være en av de fornemste adelsættene i Norge fra ca 1300 til ca 1500. Flere av slekten var riddere og riksråder.

---

Begravd ved Olden kirke i Nordfjord.

Ridder, riksråd 1295-1300.

Gift med: Jacobsdatter. Ulvhild Ragnvaldsen.

Barn: Ragnvald. Hallvard. Torgaut 1325-

---

Ridder og riksråd

---

http://en.wikipedia.org/wiki/Jon_Sm%C3%B8r

http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:1ItObGH-0Z8J:w...

Wangensten.net

http://www.wangensteen.net/Bibliotek/bb1927-1/index.html

---

Han var norsk riksråd kring 1300. Han var også kongen sin gjaldkare eller sendemann. Og han åtte mykje jordegods rundt omkring i landet. I året 1300 gav han til Munkeliv kloster i Bjørgvin 34 m. m. bol i jordegods i Sunnfjord. Og då han var død (1328?), vart det gjeve «til hans sjelehjelp» til Olden kyrkja ein del av garden Myklebust i Nordfjord.

---

Han var ridder og riksråd og en av landets mektigste menn. Han var kongens høyeste embetsmann i Bergen, som var landets hovedstad den gangen. Han var til stede ved fredsforhandlingene på Fyn mellom Danmark og Norge i 1295 og var med på å undertegne våpenstillstanden på Hindsgavl kongsgård. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domskapitel. I 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Han eide mye jord i ytre Sunnfjord, som han i 1300 pantsatte for fem år til Munkeliv kloster, men pantet ble ikke innløst. Han døde senest i 1328, da det ble holdt sjelemesse for ham i Olden kirke i Nordfjord. Han er regnet for å være den første kjente av adelsslekten Smør. Han eide gården Vatna på Stord, men han bodde der neppe selv. Det finnes ikke bevis for hvem foreldrene hans var, men historikeren P. A. Munch mente at Jon Smørs far kunne være Ragnvald Urka, som var med kong Håkon Håkonsen til Skottland i 1263.

Smør-slekten er regnet for å være en av de fornemste adelsættene i Norge fra ca 1300 til ca 1500. Flere av slekten var riddere og riksråder.

---

Jon Ragnvaldsson Smør was born in 1240 in Rygge, Ostfold, Norway, the son of Unknown and Ragnvald. He died in 1328 in Sogn og Fjordane, Norway, having lived a long life of 88 years.

Jon Ragnvaldson Smør (c. 1240 – bef. 1328) was a Norwegian knight and cabinet minister (riksråd). He was the Bergen city recorder (gjaldker) and also owned land among other places in outer Sunnfjord.[1]In 1295, he was present at Hindsgavl castle (Hindsgavl slott) on the island of Funen where he co-signed a truce in the War of the Outlaws (De fredløses krig) between the kingdoms of Norway and Denmark. The year later he confirmed, together with king Eric II of Norway, a settlement between the archbishop of Nidaros and his Chapter. In 1297 he was present at multiple major cases in Trøndelag, and in 1305 he witnessed about the dowry of princess Euphemia of Rügen, spouse of king Håkon V of Norway.[2][3]Jon's ancestry is not known, and he is therefore considered to be the first known member of the Smør family (Smørsætta) of Norwegian nobles. Historian P. A. Munch did however claim that Jon's father could have been Ragnvald Urka who joined king Haakon IV of Norway on his trip to Scotland in 1263, but no real evidence is known to support this theory. Jon Ragnvaldson Smør is regarded to likely have had three known sons; Svale Jonson Smør, Hallvard Jonson Smør and Torgaut Jonson Smør.

The first person that can possibly (although disputed) be regarded as a member of the family was Jon Smør. He was a knight and riksråd (cabinet minister).[5] The first positively known member of the family was Jon Hallvardson Smør.[4]

The latter Jon's son, Svale Jonson Smør, is one of the more well-known members of the family, becoming important in Norway during the early 15th century. He was a knight and Lord of Bergenhus Fortress, and possibly the first to use Smør as a family name.[6]One of Svale's children was Jon Svaleson Smør, also a knight, riksråd, and in 1482 was promoted to the highest title known of a member of the Smør-family, as he was elected regent of Norway in the midst of a two-year interregnum. Jon, however, drowned the year after, in 1483, as the last man of the direct male-line of the family.[7]Through the female members of the family, the family survived by, among others, the noble families "Orm", Galte and Benkestok, into modern times.[1] As such, some Norwegians, especially in Western Norway, can trace their ancestry back to some of the members of the Smør family.

Smør, or after the coat of arms, "Leopard's head (under chevron)", was the name of a Norwegian medieval family of the high nobility.[1] The family was one of the few original noble families of Norway, as it, unlike many other families, did not originate from Denmark or Sweden. The family owned land in Norway, as well as on the Faroe Islands and Shetland (which at the time was a Norwegian overseas possession). The male line of the family died out in the late 15th century.The coat of arms of the Smør-family had a blue background, and a golden Leopard's head under a red chevron.[3] The family is sometimes alternatively called "Leopard's head (under chevron)" after the coat of arms.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør

See below at bottom for definition of Ridder.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør was a knight and riksråd. He was born in 1240 at Smør. He died in 1328.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør was ridder og riksråd. He was born in 1240 at Smør. He died in 1328.

Definition of Ridder

Ridder (Dutch - "knight") is a noble title in the Netherlands and Belgium. The collective term for its holders in a certain locality is the Ridderschap (e.g. Ridderschap van Holland, Ridderschap van Friesland, etc). In the Netherlands and Belgium no female equivalent exists. It is placed between the first name(s) and the family name (as "ridder" not "Ridder", as in Dutch titles are written in lower case, which in this case also avoids confusion between the family name and the title).

• Family: ridder van Rappard.
• Family: ridder Huyssen van Kattendijke.
• Family: ridder de van der Schueren. The title Ridder descends in two ways: "op allen" (to all - i.e. every descendant, male or female, in the male line, is entitled to the title) and "met het recht op eerstgeboorte" (with the right of the first-born - i.e. descent by Salic law, i.e. the eldest male descendant of the title's first bearer may take the title, but not the others).

Ridder is a literal translation of Latin Eques and originally meant "horseman" or "rider".

Ridderschap as an executive and legislative assembly:

Before 1814, the history of nobility is separate for each of the eleven provinces that make up the Kingdom of the Netherlands. In each of these, there were in the early Middle Ages a number of feudal lords who often were just as powerful, and sometimes more so than the rulers themselves. In old times, no other title existed but that of knight. In the middle of the fourteenth century, quarrels between the feudal lords reduced many families and castles to ruins, which contributed to the Dukes of Burgundy's acquisition by conquest or inheritance of many of the provinces forming the Kingdom of the Netherlands. In 1581, Philip II of Spain, heir of the Dukes of Burgundy was abjured by representatives of the Seven Provinces, which left a great part of the executive and legislative power to the Ridderschap of each province, which consisted of the representatives of those families of the old feudal nobility. In 1798, the revolution did away with their power, and it was not before 1814, when William of Orange became King of the Netherlands that they were again appointed in another form, but by the time of the constitution of 1848, they had no influence in government affairs. In 1814, if no higher title was recognized, the men only were to bear the hereditary predicate of Jonkheer. The old feudal families obtained the title of Baron or Baroness for all their descendants.

---

Jon Ragnvaldsson Smør, født ca. 1240 i Askrova, død før 1328 i Olden, Nordfjord, Sogn og Fjordane. Smør-ætten tilhørte høgadelen i Norge, medlemmene av ætten eide mye jordegods, særlig på Vestlandet. I ætten var riddere, riksråder og andre fremstående menn. Hvem som var far til Jon er usikkert. Historikeren P. A. Munch sier at Jon Ragnvaldsson var Smør-ættas første kjente mann. Senere er det blitt stillt spørsmål ved dette.

Jon var ridder og riksråd. Han var mellom de fremste og mektigste i landet. Han var galdkjer i Norges største by, Bergen. I 1295 møtte han på Hindsgalv kongsgård i Danmark og medundertegnet våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domkapittel. 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift.

Nevnt i flere brev i D.N., bl.a. D.N. II, nr. 40, datert 15.3.1297, D.N. II, nr. 58, datert 18.10.1300 og D.N. XII, nr. 25, datert 18.10.1300.

Han eide jord, bl.a. i ytre Sunnfjord. Dette godset ble i 1300 pantsatt i 5 år til Munkeliv kloster, og aldri innløst.

Gjaldkeri var kongens høyeste embetsmann i byen, holdt orden, var rettsinnstans og krevde inn skatter, altså tilsvarende Englands sheriff. Han giftet seg med Ulvhild.

NB! Anerekken videre bakover er meeeeeeeget usikker!

Historikeren P. A. Munch sier at lendermannen Jon Ragnvaldson var Smør-slektas første kjente mann. Andre har seinere stilt spørsmålstegn ved denne på standen.

"På 1200 tallet slo en pavesønn seg ned i Olden i Nordfjord. Han het Jon Ragnvaldsson og var sønn av pave Alexander IV. Han har senere fått stor etterslekt i Norge, slekten Smør.” Det står også at han hadde reist fra Napoli. Bak i boka er P. A. Munch oppgitt som kilde.

Geir I. Leistad engasjerte seg sterkt for å oppklare gamle misforståelser og sammenblandinger med to andre Hallvarder, nemlig Hallvard Jonson på Haga og Hallvard Jensson Næpa. Leistad påviste at dette er forskjellige personer, og at ingen av dem er identisk med Hallvard Smør. Leistad konkluderte med <at verken Jon Hallvardsons far eller farfar kan identifiseres i kjente kilder, og at opphavet til ætta Smør foreløpig er ukjent>.

Smør - gammelt etternavn i Bergen.

Slektsnavnet Smør er ikke lenger i bruk, men det er flere spor etter opphavsmannen Jon Smør (1420-82) i Bergen; Smørsbroen, Smørsalmenning og Smørsgården. Navnet er muligens et adelsnavn, men derom strides de lærde. Flere oppslagsverk sier imidlertid at Smør var en gammel adelsslekt. Navnet var opprinnelig et tilnavn med positivt innhold. Smør var verdifullt, det var lenge en verdimåler, og det var i gammel tid ikke noe i veien for å ta et slikt ord som slektsnavn.

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg...

Tanja Vean 19. juli 2009:

Historikeren P. A. Munch sier at lendermannen Jon Ragnvaldson var Smør-slektas første kjente mann. Andre har seinere stilt spørsmålstegn ved denne på standen.

"På 1200 tallet slo en pavesønn seg ned i Olden i Nordfjord. Han het Jon Ragnvaldsson og var sønn av pave Alexander IV. Han har senere fått stor etterslekt i Norge, slekten Smør.” Det står også at han hadde reist fra Napoli. Bak i boka er P. A. Munch oppgitt som kilde.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør

See below at bottom for definition of Ridder.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør was a knight and riksråd. He was born in 1240 at Smør. He died in 1328.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør was ridder og riksråd. He was born in 1240 at Smør. He died in 1328.

Definition of Ridder

Ridder (Dutch - "knight") is a noble title in the Netherlands and Belgium. The collective term for its holders in a certain locality is the Ridderschap (e.g. Ridderschap van Holland, Ridderschap van Friesland, etc). In the Netherlands and Belgium no female equivalent exists. It is placed between the first name(s) and the family name (as "ridder" not "Ridder", as in Dutch titles are written in lower case, which in this case also avoids confusion between the family name and the title).

• Family: ridder van Rappard.
• Family: ridder Huyssen van Kattendijke.
• Family: ridder de van der Schueren. The title Ridder descends in two ways: "op allen" (to all - i.e. every descendant, male or female, in the male line, is entitled to the title) and "met het recht op eerstgeboorte" (with the right of the first-born - i.e. descent by Salic law, i.e. the eldest male descendant of the title's first bearer may take the title, but not the others).

Ridder is a literal translation of Latin Eques and originally meant "horseman" or "rider".

Ridderschap as an executive and legislative assembly:

Before 1814, the history of nobility is separate for each of the eleven provinces that make up the Kingdom of the Netherlands. In each of these, there were in the early Middle Ages a number of feudal lords who often were just as powerful, and sometimes more so than the rulers themselves. In old times, no other title existed but that of knight. In the middle of the fourteenth century, quarrels between the feudal lords reduced many families and castles to ruins, which contributed to the Dukes of Burgundy's acquisition by conquest or inheritance of many of the provinces forming the Kingdom of the Netherlands. In 1581, Philip II of Spain, heir of the Dukes of Burgundy was abjured by representatives of the Seven Provinces, which left a great part of the executive and legislative power to the Ridderschap of each province, which consisted of the representatives of those families of the old feudal nobility. In 1798, the revolution did away with their power, and it was not before 1814, when William of Orange became King of the Netherlands that they were again appointed in another form, but by the time of the constitution of 1848, they had no influence in government affairs. In 1814, if no higher title was recognized, the men only were to bear the hereditary predicate of Jonkheer. The old feudal families obtained the title of Baron or Baroness for all their descendants.

Iflg. mor, Petra Kristine Skorpen (Halvorsen), kom navnet Smør av at leilendingene ikke hadde penger til å betale leie/skatt med. Men de hadde smør. Så gjelden ble altså innkrevd/betalt med smør.

Nevntg 1295 Fra vagshaug.no Et annet navn for Jon var Jon Ragnvaldsen Smør.

Han var ridder og riksråd og en av landets mektigste menn. Han var kongens høyeste embetsmann i Bergen, som var landets hovedstad den gangen. Han var til stede ved fredsforhandlingene på Fyn mellom Danmark og Norge i 1295 og var med på å undertegne våpenstillstanden på Hindsgavl kongsgård. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domskapitel. I 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Han eide mye jord i ytre Sunnfjord, som han i 1300 pantsatte for fem år til Munkeliv kloster, men pantet ble ikke innløst. Han døde senest i 1328, da det ble holdt sjelemesse for ham i Olden kirke i Nordfjord. Han er regnet for å være den første kjente av adelsslekten Smør. Han eide gården Vatna på Stord, men han bodde der neppe selv. Det finnes ikke bevis for hvem foreldrene hans var, men historikeren P. A. Munch mente at Jon Smørs far kunne være Ragnvald Urka, som var med kong Håkon Håkonsen til Skottland i 1263.

Smør-slekten er regnet for å være en av de fornemste adelsættene i Norge fra ca 1300 til ca 1500. Flere av slekten var riddere og riksråder.

Begravd ved Olden kirke i Nordfjord. Ridder, riksråd 1295-1300.

Gift med: Jacobsdatter. Ulvhild Ragnvaldsen.

Barn: Ragnvald. Hallvard. Torgaut 1325-

Ridder og riksråd http://en.wikipedia.org/wiki/Jon_Sm%C3%B8r http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:1ItObGH-0Z8J:w...

Wangensten.net

http://www.wangensteen.net/Bibliotek/bb1927-1/index.html

Han var norsk riksråd kring 1300. Han var også kongen sin gjaldkare eller sendemann. Og han åtte mykje jordegods rundt omkring i landet. I året 1300 gav han til Munkeliv kloster i Bjørgvin 34 m. m. bol i jordegods i Sunnfjord. Og då han var død (1328?), vart det gjeve «til hans sjelehjelp» til Olden kyrkja ein del av garden Myklebust i Nordfjord. Han var ridder og riksråd og en av landets mektigste menn. Han var kongens høyeste embetsmann i Bergen, som var landets hovedstad den gangen. Han var til stede ved fredsforhandlingene på Fyn mellom Danmark og Norge i 1295 og var med på å undertegne våpenstillstanden på Hindsgavl kongsgård. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domskapitel. I 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Han eide mye jord i ytre Sunnfjord, som han i 1300 pantsatte for fem år til Munkeliv kloster, men pantet ble ikke innløst. Han døde senest i 1328, da det ble holdt sjelemesse for ham i Olden kirke i Nordfjord. Han er regnet for å være den første kjente av adelsslekten Smør. Han eide gården Vatna på Stord, men han bodde der neppe selv. Det finnes ikke bevis for hvem foreldrene hans var, men historikeren P. A. Munch mente at Jon Smørs far kunne være Ragnvald Urka, som var med kong Håkon Håkonsen til Skottland i 1263. Smør-slekten er regnet for å være en av de fornemste adelsættene i Norge fra ca 1300 til ca 1500. Flere av slekten var riddere og riksråder.

Jon Ragnvaldsson Smør was born in 1240 in Rygge, Ostfold, Norway, the son of Unknown and Ragnvald. He died in 1328 in Sogn og Fjordane, Norway, having lived a long life of 88 years. Jon Ragnvaldson Smør (c. 1240 – bef. 1328) was a Norwegian knight and cabinet minister (riksråd). He was the Bergen city recorder (gjaldker) and also owned land among other places in outer Sunnfjord.[1]In 1295, he was present at Hindsgavl castle (Hindsgavl slott) on the island of Funen where he co-signed a truce in the War of the Outlaws (De fredløses krig) between the kingdoms of Norway and Denmark. The year later he confirmed, together with king Eric II of Norway, a settlement between the archbishop of Nidaros and his Chapter. In 1297 he was present at multiple major cases in Trøndelag, and in 1305 he witnessed about the dowry of princess Euphemia of Rügen, spouse of king Håkon V of Norway.[2][3]Jon's ancestry is not known, and he is therefore considered to be the first known member of the Smør family (Smørsætta) of Norwegian nobles. Historian P. A. Munch did however claim that Jon's father could have been Ragnvald Urka who joined king Haakon IV of Norway on his trip to Scotland in 1263, but no real evidence is known to support this theory. Jon Ragnvaldson Smør is regarded to likely have had three known sons; Svale Jonson Smør, Hallvard Jonson Smør and Torgaut Jonson Smør.

The first person that can possibly (although disputed) be regarded as a member of the family was Jon Smør. He was a knight and riksråd (cabinet minister).[5] The first positively known member of the family was Jon Hallvardson Smør.[4]

The latter Jon's son, Svale Jonson Smør, is one of the more well-known members of the family, becoming important in Norway during the early 15th century. He was a knight and Lord of Bergenhus Fortress, and possibly the first to use Smør as a family name.[6]One of Svale's children was Jon Svaleson Smør, also a knight, riksråd, and in 1482 was promoted to the highest title known of a member of the Smør-family, as he was elected regent of Norway in the midst of a two-year interregnum. Jon, however, drowned the year after, in 1483, as the last man of the direct male-line of the family.[7]Through the female members of the family, the family survived by, among others, the noble families "Orm", Galte and Benkestok, into modern times.[1] As such, some Norwegians, especially in Western Norway, can trace their ancestry back to some of the members of the Smør family.

Smør, or after the coat of arms, "Leopard's head (under chevron)", was the name of a Norwegian medieval family of the high nobility.[1] The family was one of the few original noble families of Norway, as it, unlike many other families, did not originate from Denmark or Sweden. The family owned land in Norway, as well as on the Faroe Islands and Shetland (which at the time was a Norwegian overseas possession). The male line of the family died out in the late 15th century.The coat of arms of the Smør-family had a blue background, and a golden Leopard's head under a red chevron.[3] The family is sometimes alternatively called "Leopard's head (under chevron)" after the coat of arms.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør

See below at bottom for definition of Ridder.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør was a knight and riksråd. He was born in 1240 at Smør. He died in 1328.

Ridder Jon Ragnvaldsen Smør was ridder og riksråd. He was born in 1240 at Smør. He died in 1328.

Definition of Ridder

Ridder (Dutch - "knight") is a noble title in the Netherlands and Belgium. The collective term for its holders in a certain locality is the Ridderschap (e.g. Ridderschap van Holland, Ridderschap van Friesland, etc). In the Netherlands and Belgium no female equivalent exists. It is placed between the first name(s) and the family name (as "ridder" not "Ridder", as in Dutch titles are written in lower case, which in this case also avoids confusion between the family name and the title).

Family: ridder van Rappard. Family: ridder Huyssen van Kattendijke. Family: ridder de van der Schueren. The title Ridder descends in two ways: "op allen" (to all - i.e. every descendant, male or female, in the male line, is entitled to the title) and "met het recht op eerstgeboorte" (with the right of the first-born - i.e. descent by Salic law, i.e. the eldest male descendant of the title's first bearer may take the title, but not the others).

Ridder is a literal translation of Latin Eques and originally meant "horseman" or "rider".

Ridderschap as an executive and legislative assembly:

Before 1814, the history of nobility is separate for each of the eleven provinces that make up the Kingdom of the Netherlands. In each of these, there were in the early Middle Ages a number of feudal lords who often were just as powerful, and sometimes more so than the rulers themselves. In old times, no other title existed but that of knight. In the middle of the fourteenth century, quarrels between the feudal lords reduced many families and castles to ruins, which contributed to the Dukes of Burgundy's acquisition by conquest or inheritance of many of the provinces forming the Kingdom of the Netherlands. In 1581, Philip II of Spain, heir of the Dukes of Burgundy was abjured by representatives of the Seven Provinces, which left a great part of the executive and legislative power to the Ridderschap of each province, which consisted of the representatives of those families of the old feudal nobility. In 1798, the revolution did away with their power, and it was not before 1814, when William of Orange became King of the Netherlands that they were again appointed in another form, but by the time of the constitution of 1848, they had no influence in government affairs. In 1814, if no higher title was recognized, the men only were to bear the hereditary predicate of Jonkheer. The old feudal families obtained the title of Baron or Baroness for all their descendants.