Julius Oliversen

GEDCOM Note

Gift 1. gang 12.10-1883 med Anette Syversdatter. Han var på dette tidspunktet sagbruksarbeider i Torp, Borge. Anette Syversdatter var født i 1861 på Trøskeholtet, Tune. Faren hennes, Syver Eriksen var født i 1819 på Kattekross.Oldefaren hennes Syver Tollefsen hadde kjøpt Kattekross i 1803. Bestefaren, Erik Syversen, overtok Kattekross i 1818. Anette Syversdatter dør i 1901 på Kattekross. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 314 og 319.)

Datteren deres, Oline, fødes utenfor ekteskap 03.09-1883. Hun døpes 14.10-1883, 2 dager etter foreldrenes bryllup.
Mellom 1886 og 1897 bodde de på Gressvik, Onsøy. Alle barna i denne perioden er født der.
Julius Oliversen kjøper Kattekross, Tune i 1898, for 9000 kr. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 320.)

Gifte 2. gang 14.02-1903 med Karine Kristiansen. De bodde på Kattekross, Tune.

Bryggerhuset brant i 1929, og det ble bygd nytt året etter. Det gamle bryggerhuset hadde steingolv av runde steiner med jord mellom. Det var smiebelg her, og den ble tatt ut om sommeren. Anker Oliversen forteller at de bodde i bryggerhuset om sommeren, og alle ungene sov i låven. (Tune. Gårdshistorie. 1. s. 316.)

Gressvik blir til.
Før 1860 besto det tettstedet Gressvik av gården Hauge, ?Haua?, som de innfødte sa, og gården Græsvig. Ellers fantes bare et par-tre hus.
Men i året 1856 ble kimen lagt til store omveltninger. Da dukket en herre ved navn Julius Nicolay Jacobsen opp i området.
J. N. Jacobsen og Græsvig Brug.
J. N. Jacobsen (1829-1894) var klokkersønn fra Strømsø i Drammen. Han kom til Fredrikstad i 1848 og fikk en kometkarriere som trelasthandler. I 1855 kjøpte den kommende plankebaronen eiendommen Lykkeberg og bosatte seg der. Senere bygde han praktvillaen som nå ruver i Lykkebergparken.
I november 1856 kjøpte denne mannen et stort areal av Nils Olsen Stangebye på Græsvig gård. For 600 speciedaler fikk han hånd om en strandtomt som strakte seg sørover fra hovedgården. I 1859 kjøpte han den tilstøtende tomten videre sørover langs elva, denne gang for 1130 speciedaler. Målet med oppkjøpene var å anlegge sagbruk. Myndighetene hadde opphevet sagbruksprivilegiene med virkning fra 1.1.1860, og den driftige gründeren øynet mulighetene som åpnet seg.
Rask vekst.
Den 1. januar 1860 sto et tre rammers dampsagbruk prøvekjørt og klart til produksjon, i et stort sett folketomt område. Men fra den dag Græsvig Brug kom i drift, økte folketallet med rekordfart.
De første som slo seg ned, kom fra Solli. Der lå den gang Skandinavias største sagbruk, og Jacobsen rekrutterte straks ?sagkyndige? derfra. Arbeidsstokken økte raskt, og den driftige bruksherren skaffet alle arbeiderne som ønsket det, tomter og lån og billige byggematerialer. Boligene bredte seg ut i stadig videre ringer rundt ?Jacobssaga?. I 1862 ble Bruksskolen startet. Første året var der 9 elever, i 1890 hele 400.
<https://archive.is/bLEKA#selection-307.0-339.421>