Kari (Karen) Hvitstein

Andebu bygdebok: Hvitstein er ett samlet bruk til ca. 1660 (om det enn, som ovenfor berørt, kan ha vært delt i to en tid i slutten av middelalderen). Da begynner oppdelingen, som senere skjøt sterk fart, slik at Hvitstein er blitt en av de mest oppstykkede gårder i hele herredet.

Ivar er oppsitter 1593 og 94, men er død før 1600. Overtok antagelig gården ca. 1585; hans eldste sønn er født da.

Enken Kari (Karen) oppføres som bruker fra 1600 til 1637. Som L. Berg sier, «hun må ha vært en dyktig kvinne, som foretrakk å styre sitt betydelige gårdsbruk fremfor nytt giftermål eller rolige føderådsdager hos sønnen Ole. Denne måtte vente til han ble 50 år før han fikk full rådighet over gården». I 1624 eide hun foruten Hvitstein også Nomme og hadde 1 bpd. smør i Kverne i Arendalsogn som pantegods. Hun drev åpenbart betydelig skogbruk, for hun leier i 1620-åra halv skurrett i Skoli-saga, enda hun har egen sag. Fra 1630 har hun to sager på Hvitstein, men leier da bort den ene.

Kari døde 1637. I 1631 skjenket hun til Kodal kirke 2 messing-lysestaker, som ennå brukes. Av Karis og Ivars barn kjenner vi Frans, som må være død tidlig (nevnes 1604); Ole, som fikk gården (se ndfr.); Finn, som bodde på Hovland i Hedrum. Vi hører om 4 døtre: Anne, g. m. Ole Bjørndal; Astrid, g. m. Ellef Eskedal; Matte, g. m. Svend Rimstad, og Live, g. m. Tor Åsrum, farbror til Ingebret Trevland. Etter Karis død gikk Hvitstein over til sønnen

Ole Iverssøn 1637–66. Var gift to ganger og fikk minst 14 barn, hvorav 10 vokste opp. Hans første hustru Synnøv Brynnilsdatter døde 1626. Barn: 1. Ivar, ble g. m. en enke på Ellefsrød og bodde der noen år, men flyttet hjem ca. 1660 og fikk en part av farsgården; d. 1665, et år før faren. 2. Astrid, g. m. Peder Kristenssøn, Søndre Hovland i Tjølling. 3. Gunhild, g. m. Frans Åsrum. 4. Nils, f. 1623, hadde Liverød. Oles annen hustru var Mari Mikkelsdatter Berge. Av deres barn vokste opp: 5. Mikkel, f. 1628, fikk halve Hvitstein etter faren (se ndfr.). 6. Frans, f. 1631, gift på Årholt i Skjee og bodde der. 7. Barbro, f. 1634, g. m. Jens Helgessøn Brønnum i Sandar. 8. Kari, f. 1637, g. m. Hans Lo på Østre Skorge. 9. Hans, f. 1644, fikk senere en part av gården (se indfr.). 10. Rønnaug, f. 1651.

Eiendomsforholdet i Hvitstein var 1661: Ole Iverssøn selv 1 hud 3 skinn, broren Finn Hovlands barn 1 hud 3 skinn, Oles 4 søstre tilsammen 6 skinn, ialt 3 huder. Dessuten eide Ole hele Liverød, 20 mk. smør i Kverne og ½ hud i Brekke. Ved denne tid deler Ole gården i 3 bruk; selv beholdt han halvdelen og lot sønnene Ivar og Mikkel få en fjerdepart hver. Det ser ut til at Ivar nå bygde ny framhusbygning for seg; i 1666 omtales to slike. I 1662 er Ivar blitt eier av Gjelstad; hans arvinger selger denne gård igjen i 1682.

Imidlertid ervervet Ole ca. 1662 ved kjøp eller odelsløsning Gjerstad-folkets jordegods og måtte låne 200 rdl. av Simen Bergan i Hedrum mot pant i sin lodd i Hvitstein. Simen var visst en vrien kar, det kom til prosess, og han fikk tilkjent som pantegods Oles Hvitstein-part samt 17 rdl. i renter og omkostninger.

Ole nevnes som lagrettemann 1663. Han døde 1666, over 80 år gl. Hans eldste sønn Ivar var død alt året i forveien (han er lagrettemann 1664). Etter Ivars død flyttet enken Kari med sønnen Ivar Iverssøn til Gjerstad (s.d.). Ved skiftet etter Ole Iverssøn ble løsøre og besetning taksert til 237 rdl. Ifølge L. Berg var det bare Trevland som i Kodalsbygda kunne hamle opp med Hvitsstein i utstyr, særlig var Hvitstein godt utstyrt med sengeklær. Av sengetepper hadde de således en hel samling flamske til 4, 6, 7, ja 8 rdl. stykket. Av jordegods eide boet