Knud Amundsen Rud

Knud Amundsen ble født 13. februar 1785 på søndre Fossum gård på Enebakkstranden fjerding, Flateby i Enebakk, ifølge opplysninger fra Enebakk historielag.

Folketellingen i 1801 ( http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058223001975 ) viser at Knud bor på Ruud sammen med faren Amund Hansen og Amunds kone Anne Christophersdatter, som etter alt å dømme er Knuds stemor. Knud er nemlig 15 år mens Anne er 30, og hun var altså bare ca. 15 år gammel da Knud ble født i 1876. Det er også oppført at Anne C. er Amunds ektefelle nr. 2.

Familien bor fortsatt på Ruud når Knud blir konfirmert i 1803. Året etter flytter han til Lille Ovin til sin bror Hans Amundsen, som var gift og brukte en gårdpart der. Broren døde i 1809, men Knud fortsatte å bo der. Mulig han var med i slaget i Høland mot svenskene i 1809, men intet bekreftet.

Den 18. mars 1810 giftet han seg med Johanne Olsdatter, som da tjente og bodde på Nordre Mysen på Hammern. Hun var født i Oppi-Moen eller Øvre Moen på Stranda 31. august 1788 av foreldre Ole Jacobsen og Åse Gunnersdatter.

Knud Amundsen og Johanne Olsdatter bosatte seg i Haugsteinskrabben, og i 1811 kom datteren Anne til verden. I 1812 kommer den første gutten, Amund. Bosted er da oppgitt til Blindern under Ovind, like ved Stranda skole. I 1814 blir Kaja Oline (Olia i kirkeboka) født.

Tippoldebarnet Jørgen Fjell har fortalt at oldefaren Knut Amundsen fra Blinderen i Enebakk var en kraftkar. "Det fortelles at han blev henta når det var slagsmål eller krangel. Det var en auktion på en gård, da var det noen slosskjemper der, som blev kalt for Møllerstukatterne. Da blev oldefar budsendt. Han skulle efter sigende stilt sig mot en vegg og slått ned fem stykker. Det blev da slutt med bråket. Nå hører jo sånne større slagsmål fortiden til. I gamle dager var det jo ikke så mange politifolk i bygda, for det meste bare lensmannen."

Kriget mot svenskene

Knud Amundsen deltok som skarpskytter ved Onstadsund i 1814. En geværkule streifet hans hode - så han fikk en bar rand langsetter hodet like til han døde. (Kilde: Notat fra Berit Svenmann).

20 år i Haugsteinskrabben

Sønnen Hans blir født i 1816, da er familien tilbake i Haugsteinskrabben. Der blir familien boende i minst 20 år, det tyder på at Knut må ha vært en stabil arbeidsmann for Collett. Det lå seks sagbruk samt mølle og teglverk nedover bekken fra Haugsteinskrabben til Øyeren, så det var nok her Knut hadde sitt pliktarbeid.

Knut Amundsen med familie flyttet antakelig til Gjestang i 1836. Det var sju brukere på Gjestang den gangen, og Knut hadde en part og et hus der Øvre Gjestang ligger i dag. Det var antakelig flere familier som delte på samme våningshus, noe som var vanlig på den tiden. Og brukerne hadde sikkert teigblanding.

Collett hadde gått konkurs, og Boulton & Pelly overtok godset på Stranda i 1827. Skogene var uthugget og sagbruksdriften på hell, så Knut måtte få seg litt mer jord å greie seg på. Det som var brukbart på sagene ble flyttet til Pellys ved Borregaard, og i 1840 var det slutt ved Pellys på Stranda. Gårdene ble solgt hver for seg, enten til de som var der, eller til andre. Hele Gjestang ble solgt samlet, og alle brukerne måtte ut.

Knut Amundsen flyttet så til London under Nordre Solberg i Kirkebygda, og her dør Johanne 7. juni 1842. Han gifter seg på den ny den 25. oktober 1843 med enken Johanne Olsdatter Svarterud på Neset: Dette innebærer at Kaja Olines svigermor nå også blir hennes stemor.

Slaget ved Onstadsund

Onstadsund i Glomma ligger på grensen mellom Spydeberg og Askim i Østfold. Travelt fergeleie inntil bro ble bygd ved Fossum lenger sør. I mai 1716 krysset Karl 12 sundet på flåter. Ved Onstadsund gikk den gamle Kongeveien til Oslo.

Fra artikkel på www.historie.aadal.com: I september 1813 lyste Danmark krig mot Sverige. Den norske skarpskytterbataljonen ble mobilisert, men det ble bare til at de ble liggende på vakt i Enebakk hele vinteren. Den svenske kongen var så opptatt med å slå Napoleon ute i Europa, at han brydde seg lite med hva som skjedde i Norden. Svenskekongen var likevel en visitt til Kiel, hvor kong Fredrik av Danmark/Norge ble pressa til å overgi Norge til Sverige.

På denne måten ble Norge underlagt svensk styresett. Først utpå sommeren vendte svenskekongen hæren sin mot Norge for å tvinge gjennom Kielfreden. En kan egentlig ikke kalle det som deretter gikk fore seg for krig. Hver gang det så ut til å bli sammenstøt med svenskene, trakk nordmennene seg tilbake. Generalen for den norske hæren, som gav slike ordrer, ble til slutt sett på som en forræder. Den 14. august 1814 ble konvensjonen i Moss underskrevet, og dermed var krigen slutt og soldatene ble permitterte.

Ole Nilsen Nesmoen, kalt Langola, var med i krigen 1808-1814 som artillerist og var med i slaget ved Onstadsund. Han fortalte at en del svensker var strømmet inn på en låve. Langola rettet kanonen mot låven, så svenskene måtte ut. Kanonkameraten til Langola falt , men han brukte kanonen like godt alene. Da han hadde skutt en tid kom kapteinen bort og sa at han måtte holde opp med skytingen en stund, for kanonen var så varm at det kunne gå ild i kruttet mens han ladet. Men Langola var blitt så ivrig og sa :"Går du inte unda me slår je hode av deg." Kapteinen måtte gå vekk.