Selv om det fremgår i informasjonen som er fremlagt, er det viktig å merke seg at Knud Iversen Tangen utgjør et viktig slektledd, av to hensyn: For det første ble han far til 14 barn og dermed mange etterkommere som er spredt over hele landet og også i USA. For det annet fordi han synes å ha vært en farverik person som ganske sikkert var godt kjent i sin tid.

I 1799 giftet Knud Iversen seg med enken etter eieren av halve Fagernes i Feiring. Hennes navn var Berthe Christiansdatter og var fra Torgundsrud, også i Feiring. Hennes første mann, Lars, døde i 1795 og etterlot seg en sønn, Christian. Arveforholdet ser ut til å være ordnet med andeler i eiendommen slik at eierforholdet i 1802 er oppgitt slik at Berthes sønn Christian har en tredjedel av gården, Knud Iversen en tredjedel, og "øvrige arvinger" en tredjedel. Om eierforholdet til den siste tredjepart kom det igang en bitter strid som endte i prosess som verserte både for herredsrett og stifterett og endte med at Knud Iversen fikk rett fullt ut. Av utskrifter av dommen får man inntrykk av at Knud mange ganger har tilbudt sine medeiere full utløsning. Han har pengene for utløsning med seg, deponert dem på bordet og er blitt møtt med innsigelser av forskjellig slag. Uoverenstemmelsene på gården må ha vært meget store og må ha kommet til klimaks den dagen i 1802 da Knud Iversen "med den høire haand slog til citanten ‎(Christian Olsen)‎ men Vidnet saae ikke om han ramte eller ikke", for å sitere et vitne. Lyset ble slukket og vitnet hørte at det smalt to eller tre ganger og "citanten ble liggende på bordet og skrike". Knud Iversen måtte "bøde 6 lod Sølv eller 9 rx alt 15 dager etter forkynnelse". Det bemerkes i dommen at "han ikke kan bøtes for Hellig Brøde da Handlingen skeede om Aftenen eller Natten". Det ble fastslått av vitnene at det ble trettet mellom partene, men en kan ikke se at noen av vitnene nevner hva som ble sagt.

Knud hadde det nok ikke godt på Fagernes. Av de forklaringer som ble avgitt i prosesses om innløsningsretten skinner det temmelig tydelig gjennom at enkelte av hustruens slekt har laget de vanskeligheter som var mulig. Særlig ille er det vel da hustruen og deres eldste sønn Ivar dør samtidig i 1810. Hustruens niese, Katrine Hansdatter, kommer som husholderske, og Knud og hennes første barn, Jens blir døpt som "uekte" 2. august 1812, og sønnen Hans 2. søndag i fasten i 1813. Det tredje barnet kommer omtrent samtidig med inngåelsen av ekteskapet 12. februar 1815. Men da var Knud på Ramset i Stange. Skjøtet fikk han den 14. april 1815. Panteregisteret for Stange viser at kjøpesummen var 4166 riksdaller. Det er andre steder nevnt et beløp på 1476 riksdaler. Det synes som om det største beløpet er riktig. Det er nemlig det nøyaktige beløp som Knud fikk for sin del av Fagernes. Etterkommere innenfor Fagernes-slekten mener at det foregikk et bytte av gårder, og at det foregikk mens det mannlige medlem av Fagernes-slekten var i krigen. Dette har forsåvidt mindre betydning. Skjøtet er utstedt den 14 . april 1815, lyder på 4166 riksdaler og inneholder en bestemmelse om et føderåd til en Rangdi "hvorom kontract ei sees at være ... eller thinglyst".

Leifs kommentar: Farfars betegnelse av konflikten på Fagernes kommer Knud Iversen Tangen, vår forfar, vel tilgode. Man kan tenke seg at Fagernes-slekten var arge over at en mann giftet seg inn i Fagernes gården for deretter å forsøke å kjøpe de "rettmessige" arvingene ut. Det aner meg at innsigelsene mot innløsningen hadde sammenheng med andre forhold enn de økonomiske og rettslige.

Eyolf Knutsen skal ha fortalt Rolf Erickson at forholdene på Ramseth var så vanskelige at det bare var råd til sko til halvparten av barna.

Knut Iversen Ramset var født på eiendommen Tangen 07.01.1776. Han kom til Feiring og giftet seg der i 1799 1.gang med enken Berthe Christiansdtr. Fagernes. Hennes første mann Lars Olsen Fagernes var eier av halve Fagernes i Feiring. Han døde i 1795, og de etterlot seg sønnen Christian Larsen. Berthe Christiansdtr. var fra Torgundrud i Feiring og var født i 1764.

Lars Olsen Fagernes far var Ole Christensen Fagernes, og han døde rundt årskiftet 1797/98, og etter det utviklet det seg til en stridbar affære om eierforholdene til Fagernes. Eierforholdene i 1802 er oppgitt slik:

Berthes sønn Christian 1/3 av garden Knut Iversen 1/3 av garden Øvrige arvinger 1/3 av garden

Om eierforholdene til den siste tredjepart kom det igang en bitter strid som endte i prosess som verserte både for her­redsrett og stiftsrett, og det endte med at Knut Iversen fikk rett fullt ut. Av utskrifter av dommen får en inntrykk av at Knut mange ganger har tilbudt sine medeiere full utløsning. Han har hatt pengene for utløsningen med seg, deponert dem på bordet, og er blitt møtt med en rekke innsigelser av forskjellig slag. Uoverensstemmelsen på garden må ha vært meget store, og må ha kommet til et klimaks den dagen i 1802 da Knut Iversen "med den høire haand slog citanten (Christian Olsen) men Vidnet saae ikke om han ramte eller ikke", for å sitere et vitne. Lyset ble slukket og vitnet hørte at det smalt 2 eller 3 ganger og "citanten ble liggende på bordet og skrike". For dette måtte Knut "bøde 6 lod sølv eller 9 rx. alt 15 dage etter forkynnelse". Det bemerkes i dommen at "han ikke kan bøtes for Hellig Brøde da Handlingen skeede om Aftenen eller om Natten". Det ble fastslått av vitnene at det ble trettet mellom partene, men en kan ikke se at noen av vitnene nevner hva som ble sagt.

Knut hadde det nok ikke godt på Fagernes. Av de forklaringer som ble avgitt i prosessen om innløsningsretten skinner det tydelig igjennom at enkelte av konens og hennes tidligere manns slekt, har laget de vanskeligheter som det var mulig. Særlig ille ble det nok da hans første kone Berthe Christensdtr. og deres eldste sønn Iver døde samtidig i 1810.

Katrine Hansdtr. Rømmerud, som var søsterdatter. av Berthes første mann Lars Olsen Fagernes, kom til Knut som husholderske. Deres første barn Jens, blir dpt. som "uekte" 02.08.1812. Barn nr.2, sønnen Hans ble dpt. 2. søndag i fasten 1813. Deres 3. barn Berthe Marie, kommer omtrent samtidig med inngåelsen av ektes­kapet 12.02.1815. Men da var Knut på Ramset i Stange.

Skjøte på Ramset fikk han 14.04.1815, og panteregistret for Stange viser at kjøpesummen var 4166 Rdl. Det er andre steder nevnt et beløp på 1476 Rdl., men det synes som om det største beløpet er det riktige. Det er nemlig det samme beløp som Knut fikk for sin del i Fagernes. Etterkommere innenfor Fagernesslekten mener at det foregikk et bytte av garder, og at det foregikk mens det mannlige medlem av Fagernesslekta var i krigen. Dette har forsåvidt mindre betydning. Skjøtet er utstedt 14.04.1815, lyder på 4166 Rdl. og inneholder en bestemmelse om et føderåd til Rangdi Torstensdtr. Ramset var den gang en ganske stor gard, betegnet som ødegard, og hadde en skyld på 15 Lsp. Til jordavgift er den ansatt til en verdi av 900 Rdl. Det var da en ganske betydelig skog til eiendommen. Ramset ble overtatt av Knut Iversen uten gjeldsstiftelse, men i 1823 måtte Knut ta opp et 1. prioritets pantelån på 100 spesidaler. Annen tinglyst gjeld ble ikke stiftet i Knuts tid som bruker av Ramset.

Knut hadde 12 barn som vokste opp.

Folketelling

• 1801