Kristen Kvello

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristen_Kvello

var en norsk langrennsløper, langrennstrener, idrettsleder og redaktør. Han var også speaker på mange idrettsstevner. Som aktiv skiløper representerte han Mebondens Idrettslag, en forløper til Selbu Idrettslag, og BUL, Oslo.

Biografi[rediger | rediger kilde] Kristen Kvello ble norsk mester på 4 x 10 km stafett i 1952 og 1953 der han representerte Sør-Trøndelag skikrets. Han utdannet seg ved Statens gymnastikkskole i 1954 og arbeidet som idrettsoffiser i fire år.[1] I 1956 gikk Kvello på det norske laget som ble verdensmestre i militært patruljeløp. Arnold Grønningen, Mikkjel Thon og Rolf Gaustad var de øvrige på det norske laget.[2]

I 1957 ble han norsk mester på 50 km. Han deltok i VM 1958 i Lahtis, der han brøt 50-kilometeren.[3] Sommeren 1958 avbrøt han karrieren som aktiv skiløper for å bli rikstrener i langrenn. Dette var første rikstrener siden Arne Rustadstuen sesongen 1939/40, og den første på helårsbasis. I 1958 var norsk langrenn langt nede med en fjerdeplass i stafett som beste resultat i VM, og det ble samlet inn penger for å satse på langrennssporten. Kvello startet trenerkarrieren med å reise rundt for å få innblikk i treningsprinsipper, han besøkte Finland og Sovjetunionen. Kvellos hadde en lun stil der han la vekt på trivsel og godt humør på landslaget.[3] Under Kvello ble resultatene forbedret, det ble medaljer i alle de tre mesterskapene landslaget hadde Kvello som trener, OL 1960, VM 1962 og OL 1964. Kvello ble etterfulgt som rikstrener av Oddmund Jensen i 1964. Under VM på ski i 1966 var Kvello NRK-kommentator sammen med Jarle Høysæter.[4]

Fra 1977 til 1981 var Kvello redaktør for Norges Skiforbunds blad Skiidrett, og fra 1977 til 1982 var han medlem av langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet.[1] Kvello var speaker på mange idrettsarrangement, blant annet på VM 1982 i Holmenkollen der hans datter Berit Aunli tok tre gull.[4]

Kvello var æresmedlem av Selbu Idrettslag.