Kristoffer Olson Godøy

Fra "Gards- og ættesoge Tysnes, bind 3", 1989 av Ernst Drange;

Dordi og Kristoffer ble gift i 1717. De var tremenninger så de måtte ha kongeløyve for å gifte seg. Det fikk de datert i København 28. mai 1717. Kristoffer var jektemann som sin far, han eide fartøy både i 1716 og i 1747. Den første var nevnt ubrukelig så det var vel den jekten faren hadde hatt. Kristoffer arbeidet også som smed. Han var en av de fremste mennene i prestegjeldet. Han var mye nyttet som lagrettemann i en mannsalder utover fra 1692, og han var kirkeombudsmann i begynnelsen av 1720-årene. I 1714 var han en av bare syv i prestegjeldet som ga krigsstyr, 2 dlr. Han var altså blant de rikeste i Tysnes. I tillegg til halve Store-Godøy eide han fra 1724 Vetle-Godøy, fra 1732 eide han del i Håvik i Ølve og fra 1737 eide han del i Eidsvåg i Fjære.

Kristoffer døde i 1746 og Dordi i 1750. Boet etter dem var særs velstående. Dordi og Kristoffer fikk 5 barn sammen.

GEDCOM Note

{geni:occupation} Gårdbruker {geni:about_me} Fra "Gards- og ættesoge Tysnes, bind 3", 1989 av Ernst Drange;

Dordi og Kristoffer ble gift i 1717. De var tremenninger så de måtte ha kongeløyve for å gifte seg. Det fikk de datert i København 28. mai 1717. Kristoffer var jektemann som sin far, han eide fartøy både i 1716 og i 1747. Den første var nevnt ubrukelig så det var vel den jekten faren hadde hatt. Kristoffer arbeidet også som smed. Han var en av de fremste mennene i prestegjeldet. Han var mye nyttet som lagrettemann i en mannsalder utover fra 1692, og han var kirkeombudsmann i begynnelsen av 1720-årene. I 1714 var han en av bare syv i prestegjeldet som ga krigsstyr, 2 dlr. Han var altså blant de rikeste i Tysnes. I tillegg til halve Store-Godøy eide han fra 1724 Vetle-Godøy, fra 1732 eide han del i Håvik i Ølve og fra 1737 eide han del i Eidsvåg i Fjære.

Kristoffer døde i 1746 og Dordi i 1750. Boet etter dem var særs velstående. Dordi og Kristoffer fikk 5 barn sammen. {geni:marriage_order} 1 Kristoffer og Sygni overtok trolig bruket, " Lensmannsjor'o ", av foreldrene hans alt i slutten av 1680-årene. De fikk skjøte av Kvinnherspresten i 1601. Dordi og Kristoffer var tremenninger, og måtte derfor ha kongeløyve for å få gifte seg. Det ble datert 28. mai 1717. For å få til tingsvitne om slektskapet til rett tid, slik at de kunne gifte seg sommeren 1717, fikk Kristoffer amt- mannsresolusjon på at sorenskriver Heiberg fikk kalle inn til ekstrating. Bryllupet hadde trolig vært forberedt i lang tid da Kristoffer fikk vite at han måtte ha kongeløyve, og den ydmyke bønn om ekstrating ble økonomisk grunn- gitt: "..paa det den ringe del ieg haver lavet til mit Bryllup iche skal for- skiæmmes, mig fattige mand til dobbelt omkostning ". Kristoffer var jektemann som sin far, og han eide fartøy både i 1716 og 1747. Den første er nevnt ubrukelig og var taksert til 1 dlr. Det var vel samme jekt som faren hadde hatt. Jekten fra 1747 var taksert til hele 12 dlr. I boet var det også en halv makrellnot og en garnsetting for storsild, så han drev en del fiske. Han arbeidet også som smed. Foruten smien hjemme, eide han i 1716 også et smiested på Strøno og et i Frøkedal, altså hos de to sønnene. Kristoffer var en av de fremste mennene i prestegjeldet. Han var lagrettsmann i en mannsalder fra 1692, og han var kirkeombudsmann første del av 1720-årene. I 1714 var han en av bare syv i prestegjeldet som betalte krigsstyr, 2 dlr. Han var altså blant de rikeste i hele Tysnes. Foruten halve Store Godøy, eide han fra 1724 Lille Godøy, fra 1732 1 1/2 laup smør i Håvik i Ølve og fra 1737 1 laup smør 1 våg korn i Eidsvåg i Fjære. I boet etter Synneva 1716 var det sølv for 30 dlr., bla en kanne for nesten 22 dlr. Den samme kannen ble nevnt registrert i boet til sønnen Mads i 1789, og hadde innskripsjonen Ener Olsen og Sissle Rasmusdotter og årstallet 1656. Boet etter Dordi var særdeles rikt, med en netto på 506 dlr. I kontanter ca. 200 dlr. Jordegodset var Store Godøy og Håvik.

&ltp&gt{geni:occupation} Gårdbruker&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gt{geni:about_me} Fra "Gards- og ættesoge Tysnes, bind 3", 1989 av Ernst Drange;&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gt&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtDordi og Kristoffer ble gift i 1717. De var tremenninger så de måtte ha kongeløyve for å gifte seg. Det fikk de datert i København 28. mai 1717. Kristoffer var jektemann som sin far, han eide fartøy både i 1716 og i 1747. Den første var nevnt ubrukelig så det var vel den jekten faren hadde hatt. Kristoffer arbeidet også som smed. Han var en av de fremste mennene i prestegjeldet. Han var mye nyttet som lagrettemann i en mannsalder utover fra 1692, og han var kirkeombudsmann i begynnelsen av 1720-årene. I 1714 var han en av bare syv i prestegjeldet som ga krigsstyr, 2 dlr. Han var altså blant de rikeste i Tysnes. I tillegg til halve Store-Godøy eide han fra 1724 Vetle-Godøy, fra 1732 eide han del i Håvik i Ølve og fra 1737 eide han del i Eidsvåg i Fjære.&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gt&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtKristoffer døde i 1746 og Dordi i 1750. Boet etter dem var særs velstående. Dordi og Kristoffer fikk 5 barn sammen.&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gt{geni:marriage_order} 1&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtKristoffer og Sygni overtok trolig bruket, " Lensmannsjor'o ", av foreldrene&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gthans alt i slutten av 1680-årene. De fikk skjøte av Kvinnherspresten i 1601.&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtDordi og Kristoffer var tremenninger, og måtte derfor ha kongeløyve for å få&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtgifte seg. Det ble datert 28. mai 1717. For å få til tingsvitne om slektskapet&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gttil rett tid, slik at de kunne gifte seg sommeren 1717, fikk Kristoffer amt-&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtmannsresolusjon på at sorenskriver Heiberg fikk kalle inn til ekstrating.&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtBryllupet hadde trolig vært forberedt i lang tid da Kristoffer fikk vite at&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gthan måtte ha kongeløyve, og den ydmyke bønn om ekstrating ble økonomisk grunn-&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtgitt: "..paa det den ringe del ieg haver lavet til mit Bryllup iche skal for-&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtskiæmmes, mig fattige mand til dobbelt omkostning ".&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtKristoffer var jektemann som sin far, og han eide fartøy både i 1716 og 1747.&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtDen første er nevnt ubrukelig og var taksert til 1 dlr. Det var vel samme jekt&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtsom faren hadde hatt. Jekten fra 1747 var taksert til hele 12 dlr. I boet var&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtdet også en halv makrellnot og en garnsetting for storsild, så han drev en del&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtfiske. Han arbeidet også som smed. Foruten smien hjemme, eide han i 1716 også&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtet smiested på Strøno og et i Frøkedal, altså hos de to sønnene.&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtKristoffer var en av de fremste mennene i prestegjeldet. Han var lagrettsmann&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gti en mannsalder fra 1692, og han var kirkeombudsmann første del av 1720-årene.&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtI 1714 var han en av bare syv i prestegjeldet som betalte krigsstyr, 2 dlr.&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtHan var altså blant de rikeste i hele Tysnes. Foruten halve Store Godøy, eide&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gthan fra 1724 Lille Godøy, fra 1732 1 1/2 laup smør i Håvik i Ølve og fra 1737&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gt1 laup smør 1 våg korn i Eidsvåg i Fjære. I boet etter Synneva 1716 var det&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtsølv for 30 dlr., bla en kanne for nesten 22 dlr. Den samme kannen ble nevnt&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtregistrert i boet til sønnen Mads i 1789, og hadde innskripsjonen Ener Olsen&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtog Sissle Rasmusdotter og årstallet 1656. Boet etter Dordi var særdeles rikt,&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gt&ltp&gtmed en netto på 506 dlr. I kontanter ca. 200 dlr. Jordegodset var Store Godøy&lt/p&gt&lt/p&gt&ltp&gtog Håvik.&lt/p&gt