Lars Andreas Larssen, den yngre

Fra Wikipedia:

Debuterte i 1958 på Folketeatret i stykket cherrys have. Han var deretter ansatt ved Rogaland Teater i perioden 1959-62, og siden 1968 ved Nationaltheatret. Larssen var også en av de sentrale kreftene som var med på å etablere Teatret på Torshov hvor kan særlig gjorde furore som komiker i Dario Fos Vi betaler ikke. Har ellers spilt i flere Ibsen-stykker.

Hans første filmrolle var i filmen Ni liv fra 1957 hvor han hadde en smårolle. Han hadde en mer sentral rolle som biskopens sønn i filmen Herren og hans tjenere fra 1959 og som ordfører i filmen Piratene fra 1983. Larssen har for det meste medvirket i biroller på film.

På TV har han vært mest kjent i rollen som rektor i familieserien Borgen skole som gikk på NRK i perioden 1988-91, og som "vis gammel mann i tårnet" i konkurranseserien Fangene på fortet som gikk på TV3 midt på 1990-tallet.

---

Lars Andreas Larssen er en anerkjent og folkekjær skuespiller, som behersker det meste fra burleske farser til seriøse klassikere. Han er også mye brukt som konferansier og oppleser. Dessuten er han kjent for sitt samfunnsengasjement. Sammen med sin første kone Sonja Lid drev han i mange år Fredskontoret, et landsomfattende informasjonskontor for krigs- og fredsproblematikk. Han har også vært styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening og har engasjert seg i samfunnets behandling av de eldre.

Larssen vokste opp i Melbu; han var elev ved Statens teaterskole 1954–59 og debuterte på Folketeatret 1958 i rollen som Tom i Cherrys have av Robert Bolt. 1959–62 arbeidet han ved Rogaland Teater, hvor han bl.a. spilte sammen med Liv Ullmann i rollen som Håkon i Ibsens Kongsemnerne og i tittelrollen i Læraren av Arne Garborg.

1968 begynte Larssen ved Nationaltheatret, hvor han medvirket i over 60 ulike oppsetninger. Fra starten 1969 deltok han i teaterets oppsøkende virksomhet, og reiste frem til 1972 rundt med stykkene Et spill om pugg, Svartkatten, Pendlerne og Jenteloven. Han var aktivt med i omorganiseringen av Nationaltheatret og satt i styret i to perioder. Dessuten var han sentral i etableringen av Teatret på Torshov 1977. I stykket Vi betaler ikke! av Dario Fo fikk han utfolde sitt enorme komiske talent, mens han i tittelrollen i Kong Ubu av Alfred Jarry hentet frem en mer grotesk side.

I fire år var Larssen engasjert ved Fjernsynsteatret, hvor han bl.a. medvirket i 12 edsvorne menn av Reginald Rose, spilte Antonius Adamsen i Siste tog til påfuglland av Helge Hagerup og H. C. Andersen i Fra Regnormenes liv av Per Olov Enquist. Blant hans mest kjente roller på Nationaltheatret er også Stanley i Richard II og Gremio i Troll kan temmes av Shakespeare, Balder i Loke av Peder Cappelen, Kirilov i De besatte av Fjodor Dostojevskij og dr. Wangel i Fruen fra havet av Henrik Ibsen. I Lars Noréns Bobby Fisher bor i Pasadena gjorde han seg bemerket i rollen som den forknytte og resignerte bedriftslederen Carl. Hans siste rolle på Nationaltheatret var Baronen i Jeppe paa Bjerget av Ludvig Holberg, som han også gjestet med på Grønnegårds Teater i København 1996. 1992 gikk han fra Baronen i Jeppe på Nationaltheatret til Vielgelschrei i musikalversjonen av Den Stundeslause på Det Norske Teatret, hvor han også tidligere hadde gjort inntrykk som nattklubbsangerinne i Medea i regi av Yannis Houvardas (1982) og i Sondheim-kabareten Send inn ein klovn (1984).

Etter 26 år ved Nationaltheatret sluttet Larssen 1995, og han har siden etablert seg som en solid og mye brukt frilanser som tar opp temaer innenfor kulturliv, samfunnsliv og næringsliv. I Alle kan bli best!, en forestilling spesielt rettet mot næringslivet, bruker han sine egne livserfaringer i en personlig og tankevekkende forestilling. Sammen med felespilleren Susanne Lundeng har han reist Norge rundt med Erotiske folkeeventyr, og han har hatt stor suksess med forestillingen På gjengrodde stier, et egenprodusert program om Knut Hamsun. Ved siden av at han er en av drivkreftene bak Sommerfestivalen i Melbu, har han i mange år spilt knappestøperen i oppsetningen av Ibsens Peer Gynt på utescenen ved Gålåvatnet i Jotunheimen. 1999 laget han, sammen med skuespilleren Monna Tandberg og regissøren Edith Roger, forestillingen Det er sant – hvert evig ord!. Den tar bl.a. opp Ibsens forhold til Suzannah, og her er egne tekster flettet sammen med utdrag av Ibsens kjente verker på en meget utradisjonell og spenstig måte. Forestillingen ble produsert i samarbeid med Nationaltheatret og hadde premiere under Ibsenfestivalen 1999. Den er siden vist mange steder i Norge, og er dessuten oversatt til engelsk og oppført bl.a. i Israel, Sri Lanka og Danmark.

Larssen debuterte som filmskuespiller i en birolle i Arne Skouens Ni liv (1957), og han medvirket også i Herren og hans tjenere (1959). Siden 1970 har han hatt biroller i en lang rekke norske filmer.

Larssen mottok Nordland fylkes kulturpris 1989, Norprofil-prisen 1991, Draugenprisen 1993 og Peter Dass-prisen 1999. Kilde: Norsk Biografisk Leksikon