Lars Hansen Kvistad

Leilending, selveier på Kvistad fra 1719 til 1766 - gnr 8/1 Inderøy

• 1701 Lars er 11 år og sønn på Kvistad
• 1715 Han giftet seg med Gollov Monsdatter Roel. De fikk 4 barn som en kjenner til.
• 1718 I krigsåret slapp Kvistad å forsyne svenskene og våre egne hærfolk. Gården var øde.
• 1719 Lars Hansen var korporal da han bygslet gården. Gårdsskylda som var på 6 spann ble nedsatt til 3 1/2 spann, Bygselbrevet fra futen og den nedsatte gårdskylda ble godtatt av stiftsamtmannen Iver v. Ahnen. Gården hadde hatt en dyr leie og den var skadd av oversvømmelse (vandflod). Husa var forfallet på grunn av de forrige brukernes fattigdom. Det hadde derfor ikke vært mulig å få noen til å bygsle og bosette seg på gården.
• 1720 Lars betalte tiende 1 tønne bl korn, 2 tønner havre, 24 merker gråerter og 28 skilling I et manntall 1720 er han oppført som var "lite eiende".
• 1723 sår han 2 1/2 tønne bl korn 10 tønner havre. Han avler 50 lass vollhøy, og har 3 hester, 12 storfe, 15 sauer og 5 geiter.
• ca 1724 Enkemannen Lars gifter seg for 2. gang med enken etter Peder Jacobsen, Ingeborg Amundsdatter
• 1728 Krongodset Kvistad ble solgt til Maria Hornemann for 363 riksdaler og ho solgte han senere videre til Lars Hansen
• Etter 1728 kjøpte Lars Hansen gården, han var da blitt sersjant. Den første tida hadde han svært dårlig økonomi, men han var en flink bonde, og ble en av de mest velstående i bygda. Han dreiv bl.a. med hesteavl.
• 1735/ 36 Fra ting protokollen kan vi lese: På tinget i 1735 hadde tidligere sorenskriver Jonas Jacobsen Reichard innstemt Lars fordi han hadde brukt hans lås og stol i Sakshaug kirke. Lars møtte og vedsto at han hadde tatt fra låset og fått laget en nøkkel slik at han kunne bruke stolen som han mente hørte Kvistad til. Saka ble utsatt. I 1736 kom saka opp igjen, men Lars møtte ikke og retten henstilte da til at hver gård fikk sin egen stol. Retten fant det urimelig at stolen som tilhørte og har vært brukt av standspersoner og andre fornemme folk skulle brukes av en bonde. Kvistad er en enfoldig bondemann som ikke ved egen fornuft kan føre sin sak videre, men for at retten ikke skal forhaste seg blir saken utsatt. DEN BLE ALDRI TATT OPP IGJEN.
• 1760 Lars giftet seg for 3. gang med enken Berit Ingebrigtsdatter Snerting. De hadde ingen barn. På sine gamle dager flyttet han til Kvistadrabben som var en del av gården Kvistad. Kvistad ble delt i to like store deler mellom hans sønner Lars og Peder.
• 1766 På skiftet etter Lanrs den 17 mai 1766 mellom gjenlevende enke Berete Ingebrigtsdatter og barna 1. Hans Larsen myndig, 2. Sersjant Lars Larsen myndig, 3. Korporal Peder Larsen myndig, 4 Sersjant Amund Larsen myndig, 5. Berete Larsdatter gift med Halvar Almenning, 6. Anne Larsdatter gift med Klokker Cornelius Grunt 7. Golla Larsdatter gift med Nils Andersen Hjulstad. Skiftet viser blant annet 6 hestar, av det 2 merrer med føll, den ene verdstatt til 10 rdlr , den andre 7 rdlr, Dragonhesten vart sett til 15 rdlr. Det var høge priser den tida så det måtte være bra dyr. I fjøset fanst det 10 melkekyr, 4 ungnaut, 3 årskalver, 9 sauer, 9 lam, 8 geiter, 2 bukkar , 7 kje og 3 svin.

Nord-Trøndelag fylke, Inderøy sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 10 , 1761-1767, oppb: Statsarkivet i Trondheim. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24775/862/

Leilending, selveier på Kvistad fra 1719 til 1766 - gnr 8/1 Inderøy

• 1701 Lars er 11 år og sønn på Kvistad
• 1715 Han giftet seg med Gollov Monsdatter Roel. De fikk 4 barn som en kjenner til.
• 1718 I krigsåret slapp Kvistad å forsyne svenskene og våre egne hærfolk. Gården var øde.
• 1719 Lars Hansen var korporal da han bygslet gården. Gårdsskylda som var på 6 spann ble nedsatt til 3 1/2 spann, Bygselbrevet fra futen og den nedsatte gårdskylda ble godtatt av stiftsamtmannen Iver v. Ahnen. Gården hadde hatt en dyr leie og den var skadd av oversvømmelse (vandflod). Husa var forfallet på grunn av de forrige brukernes fattigdom. Det hadde derfor ikke vært mulig å få noen til å bygsle og bosette seg på gården.
• 1720 Lars betalte tiende 1 tønne bl korn, 2 tønner havre, 24 merker gråerter og 28 skilling I et manntall 1720 er han oppført som var "lite eiende".
• 1723 sår han 2 1/2 tønne bl korn 10 tønner havre. Han avler 50 lass vollhøy, og har 3 hester, 12 storfe, 15 sauer og 5 geiter.
• ca 1724 Enkemannen Lars gifter seg for 2. gang med enken etter Peder Jacobsen, Ingeborg Amundsdatter
• 1728 Krongodset Kvistad ble solgt til Maria Hornemann for 363 riksdaler og ho solgte han senere videre til Lars Hansen
• Etter 1728 kjøpte Lars Hansen gården, han var da blitt sersjant. Den første tida hadde han svært dårlig økonomi, men han var en flink bonde, og ble en av de mest velstående i bygda. Han dreiv bl.a. med hesteavl.
• 1735/ 36 Fra ting protokollen kan vi lese: På tinget i 1735 hadde tidligere sorenskriver Jonas Jacobsen Reichard innstemt Lars fordi han hadde brukt hans lås og stol i Sakshaug kirke. Lars møtte og vedsto at han hadde tatt fra låset og fått laget en nøkkel slik at han kunne bruke stolen som han mente hørte Kvistad til. Saka ble utsatt. I 1736 kom saka opp igjen, men Lars møtte ikke og retten henstilte da til at hver gård fikk sin egen stol. Retten fant det urimelig at stolen som tilhørte og har vært brukt av standspersoner og andre fornemme folk skulle brukes av en bonde. Kvistad er en enfoldig bondemann som ikke ved egen fornuft kan føre sin sak videre, men for at retten ikke skal forhaste seg blir saken utsatt. DEN BLE ALDRI TATT OPP IGJEN.
• 1760 Lars giftet seg for 3. gang med enken Berit Ingebrigtsdatter Snerting. De hadde ingen barn. På sine gamle dager flyttet han til Kvistadrabben som var en del av gården Kvistad. Kvistad ble delt i to like store deler mellom hans sønner Lars og Peder.
• 1766 På skiftet etter Lanrs den 17 mai 1766 mellom gjenlevende enke Berete Ingebrigtsdatter og barna 1. Hans Larsen myndig, 2. Sersjant Lars Larsen myndig, 3. Korporal Peder Larsen myndig, 4 Sersjant Amund Larsen myndig, 5. Berete Larsdatter gift med Halvar Almenning, 6. Anne Larsdatter gift med Klokker Cornelius Grunt 7. Golla Larsdatter gift med Nils Andersen Hjulstad. Skiftet viser blant annet 6 hestar, av det 2 merrer med føll, den ene verdstatt til 10 rdlr , den andre 7 rdlr, Dragonhesten vart sett til 15 rdlr. Det var høge priser den tida så det måtte være bra dyr. I fjøset fanst det 10 melkekyr, 4 ungnaut, 3 årskalver, 9 sauer, 9 lam, 8 geiter, 2 bukkar , 7 kje og 3 svin.

Nord-Trøndelag fylke, Inderøy sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 10 , 1761-1767, oppb: Statsarkivet i Trondheim. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24775/862/