Lars Sørensen Jomfruland

Jekteskipper. Bosatt på Østre Langøi, Sannikedal (Kragerø) prestegjeld, Bratsberg Amt ved folketelling i 1801. Antagelig sønn av Søren Larsen (ikke verifisert). Født i Bamble i 1761, døde i 1841. Gift med Ellen Cathrine Olsdatter Anker. Lars S fikk sertifikat med tillatelse tilåseile som skipper 20 januar 1783. I borgerbrevet står det skrevet at han var opplært ved sjøen fra ungdommen av. Allerede som 18-åring kjøpte han sin egen skute, jakten Laurentius, i 1799. Den var på 5 komerselester. Båter/skip han kom til å eie: 1783 navnløs galeas 12 komerselester, 1795 navnløs brigantin 19 1/3 komerselester, 1798 Haabet brigantin 17 komerselester, 1801 Nordstjernen brigg 24 1/2 komerselester (1 komerselest er ca 2800 kg lastekapasitet). Jakten Laurentius gikk med jernmalm fra gruvene på Langøy til Slepende i Bærum for levering til Bærums verk. Også galeasen kjøpt i 1783 ble brukt til malmtransport til Slependen (12-13 turer pr. år), men seilte også på Danmark. Tollbøkene viser at han har kjøpt rug, bygg, malt og røkt flesk fra kjøpmann Peder Due i Hobro. Han solgte også trelast til Lars Hellerup i Aalborg. Vedr Nordstjernen: I flg. H. Finstad i boken "Jomfruland" ble båten solgt for å finansiere kjøpet av Jomfruland i 1804. I flg. Historielagets årbok 1998 (s 144-147, Skip hjemmehørende i Kragerø tolldistrikt) forliste skipet i 1806. Eier var da lars Sørensen, og skipper Thore Nielsen. Briggen Nordstjernen med skipper Niels Thoresen forliste i 1806 (kilde?) Lars Sørensen kjøpte i 1804 Jomfruland av Henrich Olsen Bjørn. Salgsskjøtet lød på 11000 riksdaler. Samtidig med salgsskjøtet ble det utstedt en pantobligasjon til H.O. Bjørn, med 1. prioritets pant i Jomfruland, og tinglyst i Kil 24.01.1805. Han måtte nok slite med gjeldsforpliktelser i mange år framover. I 1810 skrev han et brev til amtsmannen og ba om å bli fritatt for fattigskatt (se "Jomfruland" av H. Finstad s 133): Jeg sidder som enkemand med 7 umyndige barn, der ei kan være mig til nogen hjælp i min gaardsdrivt og saasom jeg maae holde fremmede folk til hjælp, saa kan jeg, naar jeg beregner indkomsterne af min gaard, og øvrige fortjeneste, der i høyeste kan andsettes til 400 rd aarlig, ikke beholde noget til overs ved aarets ende, da alt medgaaer til min families, og folks underholdning og lønning. (Brev til amtmannen 25.08.1810 om å slippe fattigskatt).Svar tilbake: Statsarkivet i Oslo, Bratsberg len og amt (1556-1844). Han fikk avslag, og ble ikke ettergitt en skilling. Han fikk imidlertid etterhevrt betydelige leieinntekter i de årenen marinen var stasjonert på Jomfruland under Napoleonskrigene (1807/8- 1814). En innkvarteringsrapport beretter at 100 mann var innlosjert i hovedbygningen til Lars Sørensen (kilde: historieglimt fra Kragerøskjærgården; Årsskrift 1979, Kragerø og Skåtøy historielag). Det ble også bygget kaserne, og i en periode var mer enn 200 marinesoldater innlosjert på Jomfruland. Sjøbua var også utleid til proviantlager. 28.04.1834 delte han øya mellom sine barn: Karen Marie fikk Løkstad, Christian Anker fikk Hagane, Ole L fikk hovedgården (han ga avkall på sin rett til å overta halvparten av gården til fordel for sine søsken), Nils fikk Hassellund og Maren Christine fikk Øytangen. Søren som var eldst??? arvet en del av Langøy.