Lars Amundsen Stade

GEDCOM Note

Biografi Det var vanskelig å finne "Lars Hardenget" i kirkebøker og folketellinger. Dette er forståelig når en får vite litt mer om ham. Åse Paulsrud Lagestuen husker at bestefaren, Amund A. , fortalte at far til Ole Larsen skulle være en Stae-Lars, som nok var fra Stade på Lalm.

I boka "I gamle Daagaa" (1944) av Ivar Kleiven finner et kapittel om "Han Sta'e-Lars". Han var en mangfoldig og fargerik person; fisker, skytter og jeger, treskjærer og vanlig arbeidskar. Han var staut og velbygd, springleik-danser, kunne

spille munnharpe, og var navnspurt der han for, for alltid å skape liv og røre rundt seg. Lars gifta seg ung og fikk to barn, men ble ingen trofast ektemann og far. Han og kona flytta fra hverandre, og han Lars gikk "laus-umgard i fjell og fyru". Han var ofte borte lange tider. Mye av tida var han i Valdres, men også i Skåbu og Kvikne. I tre år bodde han i Nistugu Skåbu, og brukte tida si på treskjæring, fiske og storfugljakt. Han lå mye ved Vinstervatna og Åkervatnet. Han var også gjeter i Heimdalen en sommer, og gjette fedriften "åt Vag-verom".

Lars var glad i brennevin, og kunne fort drikke opp det han hadde tjent på jakt og fiske. I tillegg var han "laus-lyndt med kvinnfolkom". Det ble som regel igjen avkom der han holdt til. Slik var det både i heimbygda, og i Valdres og Kvikne. I kirkeboka for Kvikne for 1816-1850 finner vi Lars Amundsen Stae som far til et uekte barn med Marit Andersdatter Haugen u Graupe. Det står endatil at han var en "gift mand fra Waage". Om far til Ole Larsen Vistadbrænden står det bare Lars Harenget. Han må nok ha bodd i Hardenget ei tid.

Da Lars ble gammel, tømra han seg ei stugu i Holongsøyom. Her bodde han i mange år, og livnærte seg med tollkniven sin.

En høst fikk han et halsonde som ikke ville gi seg, og han sa flere ganger at nå trodde han døden var kommet. Så en dag kom Lars settende til Myrom, kom inn og satte seg, datt bakover og var død.

Imbjør POULSDATTER var født ca 1791 i Hardenget, Kvikne, Nord-Fron. Hun døde 26 jan 1860 i Vistadbrænden, Kvikne, Nord-Fron Inderstkone Embjør Poulsdatter 69 Vistadbrænden. Hun var datter av Poul Olsen og Marit Olsdatter.

Hun er registrert i folketellingen fra 1801 for Harenget, Qvichne, Froen: Imbiør Deres børn 10. Hun hadde barn med. Hun ble gravlagt 20 feb 1860 i Kvikne kirke.

Kjent som "Sta'e-Lars", og er omtalt av Ivar Kleiven i "I gamle Daagaa" (1944).

" Sta'e-Lars" var ein mangfoldig og fargerik person; fiskar, skyttar og jeger, treskjerar og vanleg arbeidskar. Han var staut og velbygd, springleikdansar, kunne spela munnharpe, og var navnspurt der han for, for alltid å skape liv og røre rundt seg. Lars gifta seg ung og fekk to ungar, men han vart ingen trufast ektemann og far. Han og kona flytta frå kvarandre, og han Lars gikk "laus-umgard i fjell og fyru". Han var ofte borte lange tider. Mykje av tida var han i Valdres, men og i Skåbu og Kvikne. I tre år budde han i Nistugu Skåbu, og brukte tida si på treskjæring, fiske og storfugljakt. Han låg mykje ved Vinstervatna og Åkervatnet. Han var også gjetar i Heimdalen ein sumar, og gjette fedriften "åt Vagverom".

Lars var glad i brennevin, og kunne fort drikke opp det han hadde tent på jakt og fiske. I tillegg var han "laus-lyndt med kvinnfolkom". Det vart som regel avkom etter han der han heldt til. Slik var det både i Vågå, og i Valdres og Kvikne. I kyrkjeboka for Kvikne for 1816-1850 er Lars Amundsen Stae oppført som far til eit uekte barn med Marit Andersdatter Haugen (under Graupe) . Det står endatil at han var ein "gift mand fra Waage". Om far til Ole Larsen Vistadbrænden står det berre Lars Harenget , så han må nok ha budd i Hardenget i Kvikne ei tid.

Da Lars vart gamal, tømra han seg ei stugu i Holongsøyom i Vågå. Her budde han i mange år, og livnærte seg med tollkniven sin. En haust fekk han eit halsonde som ikkje ville gje seg, og han sa fleire gonger at nå trudde han at han kom til å dø. Så ein dag kom Lars settande til Myrom; kom inn og sette seg, datt bakover og var død.

Far til Lars kom fra Sandbu i Vågå. Dermed kan slekta hans førast bakover til mange av storgardene i Vågå. Dette er bl.a. vist i bøkene til Engebret Hougen . Kvar mor til Lars kom frå, er ikke kjent, men ho kan ha vore frå Stade.